Motkultur, Kommentar | Mindre gift i maten? Det vil ikke Stortinget ha noe av

Torsdag denne uka samlet et bredt flertall av stortingspartier seg for å ydmyke regjeringen. Årsaken var at landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) planla å gjøre noe så frekt som å gjøre norsk mat litt tryggere.

Det handler om basis-matvaren løk – som tar opp i seg kadmium fra jordsmonnet. Særlig fra såkalt alunskiferjord, som finnes i rikt monn i Mjøsbygdene. Der produseres halvparten av norsk løk.

I det nye EU-regelverket senkes maksgrensen for kadmium i løk til 0,03 milligram. Regjeringen planla å endre regelverket for Norge fra neste sommer. Det vil ikke Stortinget ha noe av – fordi det kan halvere norsk løkproduksjon.

Smak på denne løken: Fra Rødt via Sp til Frp avviser stortingsflertallet å gjøre norsk mat mindre giftig.

Kadmium er et giftig tungmetall som vi spiser i oss og tar opp i lever og nyrer. Der tar det fra ti til tretti år å halvere mengden. Det betyr at kadmiummengdene i kroppen vår øker gjennom hele livet.

For mye kadmium betyr avkalking av skjelettet, nyreskader og mulig benskjørhet. I 2009 reduserte EU den akseptable mengden kadmiuminntak med to tredeler.

Fakta om kadmium

* Kadmium er et giftig tungmetall som hoper seg opp i kroppen.

* For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for kreft.

* I Norge får vi hovedsakelig i oss kadmium gjennom korn, rotgrønnsaker og poteter.

* Det er det totale inntaket av kadmium gjennom alt vi spiser gjennom et år, som har noe å si for helsa. Det beste rådet for å unngå kadmium er å spise variert.

Kilde: Miljøstatus Norge og Folkehelseinstituttet.

Europeere flest, også nordmenn, spiser omtrent på grensen. Kadmiuminntaket må ned, mener det europeiske næringsmiddeltilsynet EFSA. Men ikke det norske Stortinget. Iallfall ikke neste år. Av hensyn til bøndene.

Solveig Vitanza (Ap) bekymret seg over hva det gjør med tilliten til norsk mat at Stortinget tviholder på særnorske høye grenser for gift i maten. Det skulle hun ikke ha gjort.

– Det var et grovt overtramp når det gjaldt å snakke ned maten som blir produsert i Norge i dag, kommenterte Geir Pollestad, tidligere landbruksminister og næringspolitisk talsperson for Senterpartiet.

Jeg deler Pollestads bekymring for tilliten til norsk mat. Den har vært greit nedsnakket i det siste. I sommer diskuterte Stortinget for eksempel at norske bønder bruker skumle saker i matveien.

– Vi må følge et føre-var-prinsipp, sa Jenny Klinge (Sp), om et produkt som næringsmiddelmyndighetene i EU og et trettitall andre land hadde vurdert som trygt i årevis.

– Det er en forutsetning at vi er 100 prosent sikre på at dette ikke er farlig, sa Geir Pollestad om metanhemmeren Bovaer. I tilfellet kadmium er vi 100 prosent sikre på at stoffet er farlig. Uten at Pollestad synes det er så farlig.

Tor André Johnsen (Frp), beklaget i sommer at bøndene tvinges til «kunstige tilsetninger uten å kjenne konsekvensene». Men forbrukerne skal vær så god spise kadmiumholdig løk – selv om de helsefarlige konsekvensene er godt kjent.

– Denne saken handler ikke om å være snill mot EU, sier Rune Støstad (Ap). Jeg tror han har rett. For partiene som vil opprettholde mengden tungmetaller i løken, handler det om å være slem mot EU, alternativt slem mot regjeringen.

Hva med å være snill mot norske forbrukere? – Det er ikke sånn at norsk kadmium er bedre enn kadmium fra EU, sa kommunikasjonssjef i ESA Jarle Hetland torsdag. Et sted i landet sitter en kulturkrigersk Senterungdoms-politiker og skriver på en replikk om det arrogante EU og det rene, norske tungmetallet.

– Folk flest vil ikke spise bly og arsenikk, og antakeligvis heller ikke kadmium, når de vet hva det er. Det er viktig at forbrukeren er opplyst, mener ESAs kommunikasjonssjef. Det norske Stortingets bidrag til folkeopplysning om kadmium er å latterliggjøre unionen som vil senke kadmiuminnholdet i maten.

For ordens skyld: Løkbøndene ved Mjøsa trenger tid – og hjelp. Da er det synd at de rødgrønne har skjøvet kadmium-saken foran seg i årevis, og kastet bort dyrebar tid som næringen kunne brukt på omstilling og avbøtende tiltak.

Når EU-halloien om løk legger seg, kan du ta gift på (pun intended) at løkbøndenes sak vil forsvinne fra stortingssalen. Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har allerede lagt ansvaret for kadmium-tiltak på bøndenes organisasjoner.

Når EU sier at Bovaer er trygt, fnyser de på Stortinget. Når EU sier at norsk løk må bli mindre giftig, fnyser de på Stortinget. Og dobbeltmoralen vil ikke stoppe ikke her. Snart blir genredigert salat lovlig vare i Europas, og dermed også Norges, matbutikker.

Snart vil stortingspolitikere som i dag latterliggjør gift i løk, bli ekstremt føre var, og skremme forbrukerne med mulige fremtidige helseproblemer fra den skumle frankenstein-genmaten fra EU.

Dette er muligens god identitetspolitikk. Anstendig helsepolitikk er det ikke.