Donald Trump fredspris

En pinlig trøstepris. Men det verste fikk du ikke se på TV-en.

BALLEGREP PÅ VM: USAs president Donald Trump dominerte VM-trekningen i Washington der han fikk fotballens nye fredspris av sin gode venn FIFA-president Gianni Infantino. FOTO: Evan Vucci/Reuters

SÅ var det pinligste øyeblikket i fotball-VM 2026 over:

USAs president Donald Trump kom ut av «krigståka» over regjeringsmøtet sitt, og inn på VM-scenen for å bli hyllet som fotballens fredsfyrste.

Når tåka letter både fra de utsprengte småbåtene på havet utenfor Venezuela og fotballens rævsleiking av Trump, går det an å se at det meste dessverre er som før.

Sport har alltid vært lekegrinda for de aller mektigste.

Det går en linje fra de dødelige slåsskampene foran romerske keisere på Colosseum, via Adolf Hitler på ærestribunen i Berlin-OL og Vladimir Putins misbruk av russisk eliteidrett, til FIFA-president Gianni Infantino sin plumpe trøstepris til den nye bestevennen Donald Trump.

Dette var disse to vennenes TV-show, men rangordningen i fotball-VM neste sommer trenger du ikke tenke på:

– Du kan gjøre som du vil, sa Gianni Infantino til Trump idet trekningen startet. Og han mente et.

De som stiller med pengene og har politisk makt nok, får det som de vil i sporten.

Eller som Trump selv sa da han møtte opp for å motta fotballens nye fredspris:

– Jeg fortjener den!

SLIK er Donald Trumps ballegrep på fotball-VM 2026 i seg selv ingen nyhet. Det nye er at dette pinlige skjer i USA; nasjonen som historisk skulle være fyrtårnet i den frie vestlige verden.

For fotballens største sjefer har det med frihet og menneskerettigheter nesten aldri betydd noe. Allerede da jeg som ung sportskommentator dekket mitt første fotball-VM i 1978, stod Donald Trumps rollemodeller på ærestribunen i Argentina sammen med datidas FIFA-president Joao Havelange.

Heller ikke den gang brydde FIFA-toppene seg om hvordan den argentinske  militærjuntaen -og VM-arrangøren ble kvitt sine fiender. Mens Trump sprenger skadde narkosmuglere som klynger seg til småbåtene sine, kastet juntaen gjerne fiendene levende ut over Atlanterhavet fra fly.

Uten at det den sommeren 78 la noen demper på småpraten mellom diktator Jorge Videla og fotballsjefene på ærestribunen i Buenos Aires.

FOR der under militærjuntaens åpningsseremoni på River Plate stadion lot de argentinske arrangørene hvite fredsduene fly opp mot himmelen, mens massemorderen Videla snakket om fotball og fred og sånt bare noen kvartaler fra kjellerne der militærpolitiet hans torturerte regimets motstandere.

Allerede i 1978 var dette fredspratet like meningsløst som hyllesten av Trump fra scenen på John F. Kennedy Center i Washington i kveld.

MEN denne gjennomførte kynismen funker på bunnlinja:

Aldri har det internasjonale Fotballforbundet (FIFA) vært rikere enn under Gianni Infantino.

Den siste fireårsperioden med USA-VM, gir FIFA over 130 milliarder kroner i inntekter; en vill økning fra på 72 prosent fra forrige VM-periode. Med et globalt marked som har steget til 4 milliarder mennesker; halvparten av jordas befolkning, utkonkurrerer fotballen all annen idrett.

Det har skjedd mens denne sporten nå har lagt seg enda tettere inntil de største og mest brutale makthaverne.

Det er den store skandalen bak scenen i denne VM-trekningen.

DEN sveitsisk/libanesiske Gianni Infantino har nese for disse autoritære herskere, og har for lengst tatt et personlig oppgjør med vestlig demokratisk tenkning.

Etter at han ble valgt til ny FIFA-president på løftet om mer penger til alle i den såkalte «fotballfamilien», klistret Infantino seg direkte til Vladimir Putin og ulike arabiske ledere.

Av Putin fikk han en egen medalje i Kreml. Den nektet Infantino å levere tilbake da russerne invaderte Ukraina og truet resten av Europa. I stedet skaffet FIFA-presidenten mer arabisk kapital, og ventet på at verdensopinioen skulle snu seg mot de vestlige demokratiene. 

Så ble Infantino hjulpet av Donald Trumps valgseier i fjor høst. Da åpnet det store amerikanske markedet seg for den kynisk, pengedrevne fotballen, og Mellom -og Sør-Amerika ble igjen USAs bakgård med fri bruk av militærmakt.

DA hjelper det foreløpig lite at denne fredsprisen gjennomgående blir latterliggjort i alle vestlig orienterte medier:

– Trumps lille løpehund, skriver australske SBS om Infantinos smisking, men i FIFA-presidentens verdensbilde er de vestlige mediene bare plagsomme motstandere med moralistiske krav som ødelegger den mer og mer lønnsomme fotballbutikken hans.

Etter at Infantino innledet forrige fotball-VM med en times lang bisarr utskjelling av vestlige verdier, så det ut som han hadde tråkket over en grense. 

At de tradisjonelt sterkeste fotballnasjonene i Europa og Sør-Amerika ville slå tilbake mot den stadig mer eneveldige FIFA-presidenten.

SLIK gikk det ikke. Nå har han tilnærmet vunnet denne interne maktkampen. Som FIFA-president blir han gjenvalgt uten rivaler, samtidig som USA under Trump holder på å bryte båndene med Europa.

Vi er på vei mot en ny verdensorden der bøllete stormakter har delt kloden i tre interessesfærer der de kan herje som de vil. Og sporten ved hjelp av arabisk kapital er et hendig verktøy for bøllene.

For tida er Gianni Infantino inne på dette vinnende verdenslaget sammen med den saudiarabiske prinsen Mohammed bin Salman, Putin og Trump, hjulpet fram av den internasjonale olympiske komite (IOC) og med Kinas hersker Xi Jinping strategisk i bakgrunnen.

DET er slike folk som bestemmer mye av framtida i all internasjonal idrett. For fotballens fredspris til Donald Trump er bare starten.

Nå skriver britiske The Guardian om hvordan denne prisen skal organiseres videre. Der er jobben gitt til en nyopprettet komite for såkalt «sosial ansvarlighet» ledet av milliardæren Zaw Zaw, mangeårig fotballpresident i Myanmar, med tette bånd til den blodige militærjuntaen i landet.

Gianni Infantino har allerede lovet at det blir en årlig pris til «enkeltmennesker som gjennom urokkelig engasjement og spesielle handlinger» samler folk i fred.

Med enda en militærjunta i juryen blir det kanskje en fotballens fredspris neste år for Vladimir Putin og hans «spesialoperasjon» i Ukraina?

Etter denne pinlige utdelingen er scenen i hvert fall rigget.