Og da snakker vi ikke sånn revet ost. Eller ost i skiver. Neida, helt alminnelig murstein som du må rive og høvle sjøl.
Da er du ikke alene.
I en spørreundersøkelse som Infact nylig gjorde for Nordlys sier 75 prosent at prisene er en utfordring for deres privatøkonomi. 55 prosent av de spurte sier at de har kuttet kos-innkjøp på matbutikken for at pengene skal strekke til.
Så kan man kanskje påstå at i en verden der sult og elendighet rår fra Sudan til Gaza, har nordmenn lite å klage på. Og at vi har godt av å kaste mindre mat i dette landet.
Men det vil være dumt. I alle fall hvis du er politiker som prøver å vinne makt i høst. Veldig mange følger lommebokas logikk når de stemmer.
For 28 prosent av respondentene i Nordlys-målingen er personlig økonomi den viktigste saken for valget. Tett fulgt av helse og omsorg, og med skole og oppvekst på tredjeplass.
Matvarepriser som går i taket er ingenting å kimse av. Ikke engang komikere gidder å le av dem.
– Jeg var i butikken og så at en pakke salami kostet 64 kroner. Og det var «tilbud» på blåbær. 60 kroner! Hva er det som skjer? sa Trine Lise Olsen til Nettavisen tidligere denne uken.
Hun sitter med inntrykket av at matvarebaronene mesker seg på toppen med sin store fortjeneste. Mens politikerne innkaller dem til nye møter. For å snakke litt strengt til dem, og sånn.
Det er et inntrykk som mange sitter igjen med. Ifølge min egen svogerforskning i en tilfeldig samling av middelklassefolk, så er folk oppriktig forbannet.
Og de vet ikke hvem de skal være forbannet på.
Er det Støre eller Reitan? Er det landbruksoppgjøret eller den svake norske krona? Er det Norgesgruppen eller Coop? Er det Putin eller EU?
Det er litt av alt. Men det blir jo litt komplisert å tenke på den store helheten, når man ser på prisene i fiskedisken og lurer på om man heller skulle dorge etter fisken sjøl.
Fisk er nemlig en av de varene, sammen med kakao, kaffe og frukt, som driver prisveksten historisk høyt opp i juli.
Det er tragikomisk i en kystnasjon, med lange og stolte fiskeritradisjoner.
Siden år 2000 er det kun én gang prisveksten på mat har vært kraftigere i juli enn det vi har sett i sommer. På kun en måned har prisene økt med 4,4 prosent.
Siden i fjor har prisene økt 5,6 prosent.
Det er betydelig mer enn prisveksten som Ida Wolden Bache holder hellig. Den er på to prosent.
Får vi ikke den totale prisveksten ned til to prosent, blir boliglånet ditt heller ikke noe særlig billigere.
Og det blir folk både fortvilt og forbannet av. Den fortvilelsen har tendens til å få kraftige utslag i favør enten høyre- eller venstrepopulister.
Inflasjon beveger flere stemmer enn Israel.
Det verste er at politikere fremstår som handlingslammet når det gjelder matvarepriser.
Formueskatt? Det har alle politikere en mengde av løsninger for. Spør én noenlunde oppmerksom velger om hva Rødt og Frp mener om formueskatt, så får du et noenlunde opplyst svar.
De fleste har til og med fått med seg den store vekkelsen i KrF om formueskatt. Dag Inge Ulstein snakker lite om brød og fisk, men dæven han er fyrt om formueskatt.
Vi har debattert formueskatt i månedsvis i dette landet nå. Dette er en skatt som angår en liten andel av oss, og utgjør en relativt liten andel av den totale skattekaken i Norge.
Høyre har satset alt på at formueskatt er en vinnersak for dem, og har styr debatten dit. Høyre har historisk svake målinger.
Objektivt sett påvirker matvarepriser en betydelig større andel mennesker enn formueskatt.
Objektivt sett burde prisen på en murstein med ost, og en flaske med First Price-saft, vært en av de viktigste sakene i valget 2025.
Det er oppsiktsvekkende at det ikke er det.