SVENSK STÆSJ: Tor Erik Sigvartsens Volvo 164 er forfinet i front som ingen annen Volvo.
Foto: KARL EIRIK HAUG
Vi som «gillar» Volvo 164:
Glem vanlig Volvo. Prøv heller edel Göteborg-traktor. Her har du tre stolte Volvo 164-forvaltere.
Ta vel imot den snobbete delen av Sverige.
Volvo 164
- Bygget fra 1968 til 1975
- Basert på 140-serien
- Motor: Rekkesekser på 3 liter (B30 – basert på Volvos B20-motor, med to ekstra sylindre)
- 1971: 164E, samme motor, med injection
- Totalproduksjon: 144.179 eksemplarer
- Konkurrenter: Cadillac DeVille, Mercedes 280S, BMW 3.0, Jaguar XJ
I motsetning til i Norge, finnes plenty med jålete slott og
herregårder. Svenskene kan kunsten å pynte selv en tullete «tårta» til å se
kongelig ut.
Og i 1968 hektet Volvo en større og mer fornem nese på den
folkelige 140-serien. Mye for fjas, men også av nødvendighet: Den tok plass, Göteborg-fabrikkens
hjemmelagde rekkesekser på bortimot tre liters volum (2978 ccm). Slik ble Volvo
164 lokal bilindustris svar på svensk adel, sist sett som von Knorring,
Falkenberg og Bernadotte.
«Lyxvagnen» 164 måler knappe 7,5 centimeter mer enn
lillesøster 144, men kompenserer for kompakte mål med trepaneler rund baut og
lærtrukne godstoler. Heng på Motors tre utvalgte 164-ryttere: Frode Ryste, Tor
Erik Sigvartsen og finnen …
FINSK LYKKE: Antti Valkonen har omsorgen for en av verdens tidligst produserte 164-er. Volvo-luksusen var én meter kortere enn datidas stutteste Cadillac. Til gjengjeld er svingradiusen langt bedre. Foto: PRIVAT
Bilberger Antti Valkonen bor med sin Volvo 164 i Seinäjoki i
sørlige Österbotten (finsk: Pohjanmaa) i Finland.
– Jeg kjøpte denne 1969-modellen av en eldre mann, hvis
snille barn tidligere hadde sporet opp sjeldenheten for gubben, forteller han.
Valkonen har eid en lang rekke Volvoer.
– Min historie med Volvo 164 er typisk for Finland: Som ung mann ønsket jeg meg den, men hadde
ikke råd. Samme historie gjentok seg med min senere V70 R AWD: Som ny var den for
dyr for meg, grunnet høye, finske avgifter.
FINLANDS-BLÅ: Landeveiene i den sørvestre delen av Finland gir Antti Valkonen stadig nye påskudd for å utforske 164. Foto: PRIVAT
I voksen alder har han tatt seg råd til et knippe hobbybiler
– ja faktisk en hel samling:
– Nå skjøtter jeg åtte Volvoer, hvorav syv på skilter. Venner
ser på meg som «han Volvo-fyren».
REKLAME-RAMP: Volvo yndet å vise fram 164 i barske situasjoner. Foto: VOLVO
Picasa
Valkonen beskriver sin 164 som «i god stand»:
– Motoren går
uanstrengt, men bruker olje, og skal overhales … i hvert fall en gang i
framtiden, avslutter han.
Les om flere bilentusiaster her!
ØRSTA-LUKSUS: Frode Ryste har restaurert sin Volvo 164 ved hjelp av intens leting etter deler som er like sjeldne som hønsetenner. Foto: PRIVAT
Frode Ryste i Ørsta på Sunnmøre er ikke enig i utsagn som at «164-eierne blir stadig færre».
– Jeg synes tvert om vi er mange. Husk at 164 var en
luksusbil. Her på Søre Sunnmøre er vi stolte av å være rundt 70 entusiaster med
164, trolig flere enn med 140-serien. Du finner neppe en såpass høy
konsentrasjon av 164 andre plasser internasjonalt, slår han fast.
Ryste, som både rekker å være selger hos Frydenbø Bil og
daglig leder hos optikeren Synspunkt Ørsta, har latt sin sjeldne 1972-modell 164
E få selskap av en 165 E Express fra samme år, samt en 240 fra 1986.
MASKINROMMET: Frode Rystes 164 framstår langt mer perfekt enn bilene som kom fra fabrikk. Foto: PRIVAT
I tenårene eide Ryste flere Volvo 164 og 140-serie.
– Jeg
var forberedt på hva full restaurering ville kreve, bortsett fra da jeg innså
at at hele taket også måtte skiftes. Bonusen ble en flott takluke, ler han.
Volvoen startet tilværelsen hos en vestlandslege, som var
gift med en tysk kvinne med flyskrekk.
– Paret trengte en god bil for
ferieturene til Tyskland.
TRYNEFAKTOR: Volvo 164 omtales som Volvos gildeste traktor noensinne. Foto: PRIVAT
Han mener 1972-modellen er den peneste årgangen av alle 164-er:
– Fordi jeg født samme år, og fordi jeg tidlig observerte en maken, lyseblå
1972-modell 164E med soltak og mye ekstrautstyr. Jeg har egentlig bygd en kopi
av den bilen, innrømmer han.
Under restaureringen fikk han svært god hjelp av kollega
Lars Olav Molnes.
– Det han ikke kan om 164, er knapt verd å kunne. I Ørsta har
vi også Knut Åge Busengdal, som sikkert har mest kunnskap om D-Jetronic
innsprøytning internasjonalt, skryter Ryste.
SVENSK GULL: En direktørkjørt Volvo 164 ga Tor Erik Sigvartsen total oppussingsjobb. Foto: KARL EIRIK HAUG
Tor Erik Sigvartsen i Vormsund i Akershus ratter en
1971-modell 164, i den åpenlyst snobbete lakknyansen «Kungsblå».
Televerket (Telenors tidligere navn før 1995, journ.anm.)
kjøpte Volvoen ny, og en heldig avdelingsdirektør i Trondheim ble kjørt av
sjåfør. Televerket beholdt bilen i hele 18 år og videresolgte vidunderet til
en ansatt i 1989.
BAKSETEBONANZA: Vormsunds mest komfortable bakseter finner du sannsynligvis i Sigvartsens 164. Her satt Televerkets Trondheims-direktør. Foto: PRIVAT
– Volvoen dukker opp i en informasjonsfilm fra Televerket,
datert 1988. Der kan du se at den lokale direktøren faktisk sitter i baksetet
med sjåfør i forsetet. Det var nok oppsiktsvekkende.
Sigvartsen har fått vite ting som at Televerket påførte
svensken en kilometerstand på knappe 35.000. Tross bilens samlerverdi, byttet
den eiere flere ganger før den ble gjenfunnet lettere medtatt i en garasje i
Oslo i 2013.
RALLYRATT: Sigvartsens 164 er oppgradert med sportsratt. Foto: KARL EIRIK HAUG
– Selv om karosseriet er omlakkert, er
skinninteriør fortsatt det opprinnelige fra fabrikken, sier han.
Sigvartsen nøler litt på spørsmål om 164 er like staselig
som en Mercedes:
– Tyskeren føles nok noe finere. Spesielt med tanke på at
skinnsetene i Volvoen består av noen partier i vinyl.
BAKPÅ: De første årene hadde Volvo 164 stående baklamper. Foto: KARL EIRIK HAUG
Medeieren i Nes Rørleggerbedrift har en spesiell grunn for å
eie 164:
– I oppveksten gikk flere slike på hjemstedet.
Han har også fartstid med en Volvo Amazon:
– De er ikke så
ulike å kjøre. Største forskjellen er de langt mer komfortable setene i 164,
rapporterer han.