EU-kommisjonens omstridte plan om å bruke frosne russiske statlige midler som sikkerhet for lån til Ukraina skaper økende uro om hvilke langsiktige konsekvenser dette kan få for euroen.
Ifølge Financial Times innebærer forslaget at Brussel vil ta opp lån på opptil 210 milliarder euro gjennom det belgiske oppgjørsselskapet Euroclear og låne dem videre til Kyiv rentefritt – med de frosne russiske eiendelene som garantist. Modellen regnes formelt ikke som en konfiskering, ettersom Russland fortsatt har et krav på verdiene. Likevel har særlig Belgia og flere juridiske eksperter uttrykt skepsis til at ordningen kan presses innenfor folkeretten.
Avisen skriver at flere investeringsforvaltere frykter at tiltaket kan skade tilliten til euroens stilling som global trygg havn. Euroen utgjorde i fjor 20 prosent av verdens sentralbankreserver, men Financial Times viser til markedsaktører som advarer om at politisk risiko kan øke dersom EU aktivt bruker sanksjonerte midler. Harvard-professor Kenneth Rogoff sier at «det er en risiko for euroens trygge status» når eiendeler kobles til geopolitisk press, samtidig som også faren for fremtidig russisk aggresjon svekker valutaens utsikter.
Også Den europeiske sentralbanken er tydelig skeptisk, skriver avisen. ECB avviste tidlig å fungere som «långiver i siste instans» til Euroclear, noe banken mente ville være ulovlig monetær finansiering. Selv etter endringer i forslaget mener ECB-president Christine Lagarde at planen «strekker grensene for internasjonal rett» og potensielt kan skade Europas omdømme. Økonomer advarer i avisen om at dersom EU oppfattes som mindre forutsigbar i spørsmål om eiendomsrett og regelverk, kan store investorer i Asia og Gulf-statene flytte kapitalen sin – med svekket eurokurs som mulig resultat.
Financial Times skriver at Tysklands kansler Friedrich Merz nå er blant de sterkeste pådriverne for ordningen, etter at EU-land har forsikret globale investorer om at dette ikke representerer en ny politisering av euroen. Samtidig anerkjenner europeiske ledere at medlemslandenes budsjetter er under press, og at det ikke finnes realistiske alternativer for å sikre Ukrainas finansielle overlevelse de neste årene.
– Pengene må til Ukraina. De må hjelpe Ukraina, sa Merz denne uken.
Til slutt kommer ny uro fra Tyskland, der misnøyen med Merz-regjeringen vokser kraftig. Ifølge en ny måling utført av Insa for avisen Bild, sier rundt 70 prosent av tyskerne at de er misfornøyde med regjeringens arbeid, den laveste oppslutningen siden maktovertakelsen i mai. Bare 21 prosent uttrykker tilfredshet. Også forbundskansler Friedrich Merz får hard medfart: 68 prosent er misfornøyd med innsatsen hans, mens 23 prosent støtter ham.