Som ungdom møter eg dagleg vener som drøymer om eit sjølvstendig liv, men som blir stoppa av høge bustadprisar og strenge krav til eigenkapital. Over 70 % av unge meiner sjansen for å kome inn på bustadmarknaden er dårlegare enn før, og fleire enn nokon gong blir buande heime lenger enn dei ønskjer.
Dette er ikkje berre tal, det er reelle hindringar som gjer draumen om eigen heim nesten uoppnåeleg.
Prisane stig, eigenkapitalkrava er skyhøge, og det finst altfor få rimelege bustader. Det er ikkje berre tal på eit papir, det er stress, frustrasjon og ein kjensle av å bli ståande utanfor eit system som skulle ha gjeve oss sjansar. Eg har sjølv kjent på kor vanskeleg det er å planleggje framtida når det ikkje finst realistiske moglegheiter til å skaffe eigen bustad. Det påverkar motivasjonen til å satse, å planleggje for framtida, og ikkje minst tilknytinga til lokalsamfunnet vårt.
Det handlar ikkje om luksus, men om tryggleik, sjølvstende og moglegheita til å starte eit liv i eigen heim. Mange ungdommar ser draumen om eigen bustad som uoppnåeleg, og dei som klarer det, må ofte betale meir enn dei har råd til i fleire år framover. Samstundes ser vi at kommunale prosessar kan vere trege og byråkratiske, noko som gjer det endå vanskelegare å få bygd nye, rimelege bustader.
Politikarane må skjerpe bustadpolitikken. Vi treng fleire og rimelegare bustader, meir fleksible reglar for bygging og tiltak som faktisk gjer det mogleg for ungdom å flytte ut.
Vi i Unge Høgre meiner også at det offentlege må sjå på korleis ein kan støtte førstegongskjøparar utan å presse prisane opp, og korleis ein kan leggje til rette for små, energieffektive bustader og samarbeidsprosjekt mellom kommune og private aktørar.
Dette handlar om meir enn økonomi, det handlar om å gje ungdom ein sjanse til å skape ein framtid i Sogn og Fjordane. For kvar ungdom som ikkje får ein sjanse på bustadmarknaden, aukar risikoen for at vi mister engasjement, kompetanse og framtidstru i lokalsamfunna våre.
Eg håpar at fleire ser alvoret. Ungdom er framtida, men då må vi gje dei ein reell sjanse til å byggje denne framtida innanfor eigne fire veggar, og ikkje tvinge dei til å flytte vekk frå dei draumane dei har fordi prisane og reglane er for strenge. Bustadpolitikken må skjerpast, og det må skje no.
Difor meiner Unge Høgre at vi må senke terskelen for å kome inn på bustadmarknaden. Det betyr å byggje fleire rimelege og mindre bustader, redusere unødige krav som fordyrar prosjekta og leggje betre til rette for at unge kan spare til eigenkapital.
Målet er enkelt: fleire moglegheiter for ungdom som vil etablere seg i eigen heim.