Nordmenn og russere skal denne uka forhandle om kvoter for 2026 for fellesbestandene i Barentshavet, som nordøst-arktisk torsk, hyse, og blåkveite.
Konsekvensene kan bli enorme om de ikke kommer i mål.
I tiår etter tiår, gjennom kald krig og krise etter krise, har norske og russiske forhandlere klart å bli enige om en fordeling av fiskekvotene i Barentshavet. I år er det annerledes. Det ser mørkt ut.
Til Nettavisen sier en ekspert at vi kan forvente minst 20 prosent prisvekst på torsk. Uten en avtale vil prisen sannsynligvis øke enda mer.
Øystein Hage, sjefredaktør i Fiskeribladet, er ikke optimist:
– Russland har ikke villet inngå en avtale så lenge to russiske rederier er utestengt fra tre norske havner og Norsk økonomisk sone (NØS). Og når Norge ikke viker på dette punktet, viker ikke russerne. Dette skulle startet for to måneder siden. Verden har ikke forandret seg på de to månedene, sier Hage.
Les også: Forsøkte å bli enige om fryste russiske verdier: – Fortsetter samtalene
– På Putins bord
Fiskeriavtalen er storpolitisk vesentlig og av stor økonomisk betydning for både Norge og Russland, påpeker Hage:
– Dette er det nærmeste vi i Norge kommer krigen i Ukraina. I fjor havnet avtalen til slutt på Putins bord. Det er et helt unikt samarbeid at vi har klart å opprettholde denne dialogen. Det er nå i praksis den eneste kanalen mellom øst og vest, men nå er også den i ferd med å ryke, sier Øystein Hage.
– Putin driter i om egne soldater dør på slagmarken. Hvorfor skulle han bry seg om fiskerisamfunnene i Nord-Norge?
Kvotene skulle egentlig ha vært avklart for flere måneder siden.
Men etter at to russiske rederier ble utestengt fra tre nord-norske havner og NØS på grunn av spionasje-mistanker, har det gått i stå. Denne uka skal de bli enige. Eller ikke. Den nye fristen er satt til 12. desember.
– Dette er ekstremt viktig for russerne. Økonomisk kan vi si at torsken i Barentshavet bidrar til å finansiere krigen i Ukraina, sier Øystein Hage.
VIKTIG: Fiskeristriden med Norge kan fort avgjøres av president Vladimir Putin, tror norsk fiskeriekspert.
Foto: SERGEI ILNITSKY / AFP / NTB
Frykter for bestanden
Norske eksperter frykter at uten en avtale, vil russerne fiske altfor mye av den unge torsken, som betyr at det blir mindre av den voksne torsken i neste omgang.
– Vi er redd for at Russland skal sette sine egne kvoter. Det er jo ikke bra hvis de dundrer på med å fiske små, undermåls torsk. Det er en sterk bekymring for bestanden, så vi håper at vi kommer til en slags forståelse denne gangen også, sier Ivar Andreassen, styreleder i Fiskebåt, en interesseorganisasjon for havfiske-rederiene.
Lest også: Dømt for Nav-svindel: Skjulte OnlyFans-inntekter på nesten en halv million kroner
Ekspertene frykter at russerne uten en avtale vil fiske mye mer av fisken i sin egen sone. Dette kan ramme bestanden hardt.
Litt forenklet kan vi si at torsken er liten og ung i russisk økonomisk sone, men stor og voksen i norsk økonomisk sone. Det er derfor svært ugunstig for russerne å ikke få lov til å fiske i norsk farvann, men det avhenger av en signert avtale om kvotene.
Så langt har begge parter satt hardt mot hardt, og det er ingen tegn til lysning.
– Det har ikke akkurat skjedd så mye fra russisk side de siste månedene som endrer på det, fastslår Øystein Hage.
Ekstreme prishopp – enda dyrere nå
Torsken er allerede rekorddyr. Tall Nettavisen har fått fra Norges sjømatråd viser at kvoten er redusert fra 385.000 til 175.000 tonn bare siden 2022. Samtidig er råfisk-prisen fordoblet, fra 36 til 72 kroner for fersk, og fra 48 til 102 kroner for fryst.
– Fryst fisk omfatter også fisk til bearbeiding og til tørr- og klippfisk, det forklarer prisforskjellen, sier Martin Skaug, kommunikasjonsrådgiver i Norges sjømatråd.
Prisene er for «sløyd uten hode», hentet fra Norges Råfisklags landingsstatistikk.
Blir kvotene som anbefalt, er det sannsynlig med en prisoppgang på over 20 prosent neste år. Mangel på en avtale er neppe gunstigere for prisen.
– Prisene på norsk torsk kan komme til å øke mer dersom det ikke blir avtale, siden den norske torsken vil være større i kilo og «fri for straffetoll», sier Hage.
BEKYMRET: – Tapt fiske vil ramme småsamfunnene og bosetningen i Troms og Finnmark hardt, og det er heller ikke sikkerhetspolitisk gunstig, sier redaktør Øystein Hage i Fiskeribladet.
Foto: Lena Knutli
Vil ha store kvote-kutt
Kvotene bestemmer dermed prisen, som tallene over dokumenterer godt:
– Norske og russiske havforskere kom med sine anbefalinger i juli om et kutt på 21 prosent, ned til 260.000 tonn. Som en tommelfingerregel går prisen opp med det samme som kvoten reduseres, sier Øystein Hage i Fiskeribladet på spørsmål om priskonsekvenser for forbrukerne.
Vanligvis fordeles bestanden omtrent 50/50 mellom Norge og Russland, foruten en langt mindre kvote til tredjeland.
Les også: Rema 1000 halverer støtte: – Pinlig
Men det forutsetter at russerne får lov til å fiske i norsk økonomisk sone (NØS), der fisken er større og dermed langt mer attraktiv økonomisk.
Russiske trusler om å utestenge norske fiskefartøy og ensidig fastsette kvoter er en del av det spente bakteppet.
Forhandlerne gjør ikke alltid som forskerne sier. Årets kvote ble kuttet med 25 prosent, mens forskerne anbefalte 32 prosent, opplyser Hage.
– Skyter oss selv i foten
Men hvorfor skal Norge ha en avtale med et land i krig, som vi ellers boikotter på alle mulige vis?
Paradoksalt nok er det like mye selvskudd som å straffe fienden å ikke ha en slik avtale, poengterer Hage i Fiskeribladet:
– Vi skyter oss selv i foten hvis vi ikke forhandler. Dette er storpolitikk. UD brukte i i sommer to måneder på å konkludere i saken, forteller Hage.
Uten en avtale ser det nemlig dystert ut for norske fiskere, for lokalsamfunn langs kysten i hele Nord-Norge, og ikke minst, for torsken selv.
– For industrien er det helt katastrofe. Det er landindustrien som rammes først av dette, sier Ivar Andreassen i Fiskebåt.
Kan ødelegge i 40 år
Øystein Hage mistenker at Putin gir blanke i samarbeidet. Paradoksalt nok er det en sikkerhetspolitisk risiko å ikke få en avtale med russerne på dette punktet, mener han:
– Putin driter i om egne soldater dør på slagmarken. Hvorfor skulle han bry seg om fiskerisamfunnene i Nord-Norge? Men tapt fiske vil ramme småsamfunnene og bosetningen i Troms og Finnmark hardt, og det er heller ikke sikkerhetspolitisk gunstig.
Torskekvoten har vært redusert år for år. Det er stadig mindre fisk i havet. Overfiske av torsk er svært vanskelig å rette opp:
– Det tar minst 30–40 år å bygge opp en ny bestand, sier Hage og viser til hva som har skjedd i Newfoundland, utenfor Canada, som ble fisket tom for torsk på 1970- og 80-tallet.