Forrige helg kom den triste nyheten om at Roger Karlsen hadde gått bort, 74 år gammel.
Roger Bertil Karlsen ble født på Bakke på Idd, faren hans jobba i steinindustrien og bygget egenhendig familiens hus på Hofgårdløkka på 1950-tallet.
I unge år var Roger avisbud, antakelig var det slik han skaffet seg penger til å kjøpe plater.
De som vokste opp i Rogers nabolag, blant andre Henning Kvitnes og brødrene hans, kan fortelle at Roger var discjockey for barna i barneparken på Hofgårdløkka, med sin bærbare platespiller.
Roger var altså fra han var svært ung godt over gjennomsnittet opptatt av rockmusikk.
Han ble i 1965, fjorten år gammel, satt på toget til Oslo av mora si, for å få med seg den første konserten som Rolling Stones holdt i Norge, på Sjølyst i Oslo.
I et norsk rockperspektiv kan man antakelig skille mellom de som faktisk fikk med seg Rolling Stones, og oppvarmerne deres, Pussycats, 24. juni 1965, og de som ikke gjorde det.
Det er fullt mulig å hevde at da rocken kom til Norge, var Roger Karlsen fra Halden definitivt der, på perrongen, for å ta den imot.
Det er fullt mulig å hevde at da rocken kom til Norge, var Roger Karlsen fra Halden definitivt der, på perrongen, for å ta den i mot
Men, i motsetning til langt de fleste som hang seg opp i Stones for seksti år siden, slapp ikke Roger taket, verken i Stones eller rocken generelt.
Helt fram til sin bortgang var musikkinteressen lokomotivet i Roger Karlsens dyptpløyende kulturinteresse, som også omfattet film.
Det gikk aldri lenge før noen av oss som møtte Roger til daglig ble penslet inn på temaet. Alltid oppdatert og full av velfunderte personlige meninger om musikk og film.
Ut på 1970-tallet kom jeg i snakk med Roger da han en dag kom innom bensinstasjonen på Glenne, der jeg hadde sommerjobb, for å fylle bensin.
Popgruppen The Rolling Stones holder konsert i Messehallen på Sjølyst for et ellevilt publikum i fullsatt sal.
F.v. Mick Jagger (vokal), Brian Jones (gitar) og Bill Wyman (bass).
Foto: Henrik Laurvik / NTB
Foto: Henrik Laurvik, NTB
Rock-klistremerkene i bakvinduet på bilen var det som skulle til for at vi startet en samtale, engasjert nok til at jeg glemte meg bort og fylte bensintanken hans helt full, på tross av at han ba meg bare fylle for en begrenset sum.
Roger minnet meg på dette med jevne mellomrom gjennom årene.
Fra den dagen var jeg medpassasjer med Roger på utallige konsert-ekspedisjoner til Oslo, Gøteborg og Vestfold.
Etter hvert kom det fram at Rolling Stones på ingen måte var den eneste legendariske artisten Roger hadde fått med seg før jeg ble kjent med ham.
Det gikk et historisk sus gjennom bilen da Roger fortalte at han så Jimi Hendrix i Gøteborg 1. september 1970, sytten dager før Hendrix døde, bare 27 år gammel.
Da Halden-rocken oppsto i januar 1978, var Roger en rutinert London-farer.
Han utnyttet enhver ferie til å komme seg til rock-metropolen, med det resultat at han, med sin usvikelige teft, «oppdaget» en endeløs rekke med band og artister tidlig i karrierene deres. Et godt eksempel var at han så Sex Pistols veldig tidlig, antakelig allerede i 1976.
Roger kom hjem fra London-ekspedisjonene lastet med sjeldne plater og dramatiske beretninger om konserter og rockpersonligheter han hadde truffet på.
Nærmest som en oppdagelsesreisende som vendte hjem fra jungelen.
Servert av Roger som den egenartede og svært gode historiefortelleren han var.
Kameratene til Roger kan fortelle at han var en skarp observatør av folk rundt seg.
En evne han utnyttet til å komme tett innpå mange av artistene han var fan av, deriblant Tom Waits og Stones´ Keith Richards.
Roger utviklet rett og slett en egen rocka Halden-dialekt, som etter hvert telte spesifikke kallenavn på mange av vennene hans, og som gjorde at han omtalte arbeidsplassen sin som «factori´n». Der hang han opp utklipte annonser for konserter og filmer han ville fortelle om på oppslagstavla.
Mot slutten av 1970-tallet var Roger en nøkkelperson i det mytiske «Panelet» som hver helg flokket seg i kjellerstua hjemme hos Tom «Congas» Jackobsen, originalmedlem i Henning Kvitnes´ Ice Cream Band.
Navnet Ice Cream Band ble løftet fra en sang av den amerikanske rockoriginalen, Jonathan Richman, selvfølgelig introdusert av Roger.
The Young Lords? Hentet fra en sang av Karlsen-favorittene The Tyla Gang.
Rogers innflytelse på Halden-rocken var vesentlig større enn den mann på overflata kunne få med seg. Roger var faktisk avgjørende for den spesielle attityden, stylen som vi kalte det, som skilte oss fra de fleste andre. En avgjørende faktor i Halden-rockens nasjonale gjennombrudd.
Roger var faktisk avgjørende for den spesielle attityden, stylen som vi kalte det, som skilte oss fra de fleste andre. En avgjørende faktor i Halden-rockens nasjonale gjennombrudd
Det helt spesielle med Rogers teft, var at han ofte fant fram til artistene som gikk utenfor allfarvei, de som virkelig hadde noe originalt å fare med. Artister som ikke var allment kjent, men som hadde stor innflytelse på selve rockens utvikling, innenfra. Deriblant The Cramps, Tav Falcos Panther Burns og Alex Chilton.
Alex Chilton kom til Halden og Down on the Farm i 2007 med sitt ultimate kultband, Big Star, bandet som gjør Velvet Underground rangen stridig som «Verdens minst kjente band med størst innflytelse».
Det var poetisk rettferdighet i at Big Star rakk å gjøre sin eneste Norges-konsert i Roger Karlsens hjemkommune.
På tidlig 1980-tall fikk jeg med meg Roger Karlsen som skribent i musikkavisa Puls, den som senere ble til BEAT.
Roger skrev nyhets-spalta «Hot Rocks», en overlegen leverandør av essensiell rock-informasjon servert med høy treffsikkerhet.
På midten av 1980-tallet hadde Roger egne radiosendinger på Radio Halden.
Jeg bodde borte fra Halden i et par tiår fram mot årtusenskiftet, og hadde i denne perioden bare sporadisk kontakt med Roger. Oftest da han dukket opp på konserter i Oslo.
Men i disse årene ble Roger en god venn for flere nye generasjoner rockfans, deriblant Thrond Asker, Frode Olsen og Steinar «Stenis» Nilsen. Sammen reiste alle disse på festivaler i Hultsfred, Roskilde og Reading, England. Ved siden av de obligatoriske oppholdene i London, alltid på hotellet Leinster i Bayswater.
Roger var også mentor for andregenerasjons Halden-band som Basement Brats, som plugget inn tidlig på 1990-tallet.
Det siste tiåret hadde jeg flere hyggelige turer med Roger til Rolling Stones-ekspert arrangementer på Røverstaden (gamle Club 7) i Oslo.
Der var Roger å betrakte som en overdommer under Stones-hovedforhandlingene.