Når Rødt og SV finner synderen før de finner årsaken – E24

Investor Jens Rugseth Foto: Link Mobility / pressefoto

Skattelistene for 2024 er ute, og venstresiden gjør som venstresiden alltid gjør når virkeligheten blir komplisert: De finner en rik person, setter på blålys, og erklærer saken oppklart.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 3 timer siden

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

«De rike blir rikere», sier de – som om det var en naturkatastrofe som bare kan stanses med en ny kommisjon, en ny sats og en ny pressekonferanse.

Rødt advarer om «tidsmaskin 100 år tilbake». SV advarer om at «de rikeste dikterer skattepolitikken». Det er store ord. Men la oss gjøre noe radikalt: La oss sjekke hva som faktisk driver ulikhet i Norge akkurat nå.

For hvis du skrur opp ulikheten i praksis – og så peker på milliardærene på slutten – er det ikke analyse. Det er teater.

1) Ulikhet importeres også: Større lavinntektsgruppe gir større gap

Innvandrerbefolkningen har økt kraftig siden 2015 (fra 669.400 til 965.113 i 2025).

Det betyr i klartekst: Flere mennesker i Norge med kort botid, svakere språk, tynnere nettverk og i snitt lavere inntekt. Altså en større «venstreside» i inntektsfordelingen.

Men her blir det stille. For det er litt vanskelig å rope «ulikhet!» med den ene hånden, når den andre hånden insisterer på politikk som gjør integrering og arbeidsdeltagelse vanskeligere å lykkes med, samtidig som man later som om alt handler om formuesskatten.

2) 700.000 utenfor jobb: Ulikhetsmaskinen går på full guffe

Ved utgangen av 2024 sto 700.000 personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeid og utdanning (20–66 år).

Dette er ikke en fotnote. Det er selve motoren.

Når så mange står utenfor

• bygges det ikke formue
• skapes det ikke inntektsvekst
• og boligmarkedet blir en klubb for de som allerede er inne

Nav peker dessuten på at flyktningsituasjonen fra Ukraina bidrar sterkt til økningen.

Men igjen: Denne debatten blir sjelden like følelsesladd som «arveskatt nå». Den er mindre Instagram-vennlig. Den krever faktisk at man bygger et system som får folk inn, ikke bare en retorikk som får noen ut.

3) Boligpolitikken: Venstresidens største selvmål (og de rikes beste gave)

Hvis du vil øke ulikhet på norsk vis, er oppskriften enkel:

1. Sørg for at det bygges for lite
2. Sørg for at prisene holder seg høye
3. Sørg for at unge og lavinntektsgrupper blir stående utenfor
4. Kjeft på «boligspekulanter» etterpå

I 2024 ble det gitt igangsettingstillatelse til 18.679 boliger, det laveste på rundt 30 år.

Lav boligbygging er ikke bare et problem. Det er en ulikhetsgenerator: De som eier får mer, de som ikke eier får mindre – og gapet går fra «økonomisk» til «arvelig» på rekordtid.

Og når venstresiden i tillegg ofte ender med politikk som gjør bygging tregere, dyrere og mer konfliktfylt, er det litt … spesielt … å bli overrasket over at boligformuene divergerer.

4) Skattelistene: Når politiske justeringer blåser opp «ulikheten» på papiret

Når ligningsformuer hopper, er det ikke alltid fordi Norge plutselig fikk en ny oligarkklasse. En del handler om regelendringer og verdsetting.

E24 peker på at endringer i verdsettingsregler (som aksjerabatten i 2022) bidro til kraftig oppgang i ligningsformuer.

I tillegg verdsettes primærbolig langt under markedsverdi i formuesskatten, mens sekundærbolig verdsettes høyere.

Så ja: Ulikhet i skattelistene er delvis realøkonomi – og delvis politikk. Men venstresiden behandler hver krone økt ligningsformue som et moralsk bevis, ikke som en statistisk størrelse med forutsetninger.

5) Prisvekst og rente: Den mest usosiale «skatten» finnes ikke på Stortinget

Høy inflasjon og høye renter rammer hardest for de som:

• bruker mesteparten av inntekten på nødvendigheter
• har minst buffer
• står utenfor bolig

OECD har pekt på at norsk finanspolitikk har vært ekspansiv og bør strammes inn.

Norges Bank har vært tydelig på at styringsrenten ble hevet kraftig for å få ned prisveksten.

Og her kommer ironien: Når pengebruken er høy og presset i økonomien øker, blir renten høyere og prisene høyere. Regningen lander ikke hos «de rike» først. Den lander hos de som lever fra lønning til lønning.

Men det blir sjelden ropt «katastrofe» om den typen ulikhet – for den har ikke et ansikt, bare en renteprognose.

Poenget: Rødt og SV peker på toppen – mens ulikheten bygges i bunnen.

Rødt og SV vil gjerne ha en fortelling der ulikhet = rike som må skattes mer. Det er en enkel historie. Men den kan også fungere som en praktisk røykgranat:

• Når integrering og arbeidsdeltagelse ikke leverer, skylder man på milliardærene
• Når boligbyggingen kollapser, skylder man på «kapitalen»
• Når 700.000 står utenfor, skylder man på «de rike»
• Når prisene og renten spiser opp kjøpekraften, skylder man på … ja, du gjettet riktig

Det er litt som å helle bensin i bålet, ringe brannvesenet, og så kritisere de som eier vedskjulet.