Støres nye plan for Norge (NTB)
Statsminister Jonas Gahr Støre bytter ut regjeringsplattformen med en årlig oppdatert «Plan for Norge». Planen blir presentert mandag neste uke.

Siden 1997 har det vært tradisjon for at en regjering lager en regjeringsplattform, som er et politisk dokument som beskriver hva regjeringen planlegger å gjennomføre i sin periode.

Men i år går statsminister Støre egne veier og skal i stedet presentere regjeringens «Plan for Norge», skriver VG.

– En viktig lærdom fra de siste årene, er at verden endrer seg raskt, og derfor må vi som regjering også tilpasse oss, sier Støre.

Planen, som legges fram 15. desember, skal oppdateres en gang i året.

– Vår plan for Norge peker ut regjeringens viktigste mål og prioriteringer for de neste årene og er ikke en samling av hundrevis av enkeltsaker som er låst for hele perioden, som en regjeringsplattform ville vært, sier statsministeren. Les mer i VG

Bruflot åpen for kampvotering om nestledervervet i Høyre (NTB)
Sandra Bruflot (33) utelukker ikke å stille til kampvotering om nestledervervet i Høyre. Henrik Asheim åpnet for dette mandag, og Bruflot tar opp hansken.

– Så lenge det er en sunn konkurranse, så syns jeg ikke det gjør noe, sier Bruflot til TV 2. Men hun vil vente til innstillingen kommer fra valgkomiteen før hun tar endelig stilling til det.

I helgen fikk Bruflot uventet støtte fra Nordland og Vestland Høyre. Dette kom etter at flere medier meldte at nåværende nestleder Henrik Asheim (42) og Unge Høyre-leder Ola Svenneby (28) lå an til å bli innstilt som nestledere under Ine Eriksen Søreide (49).

Alle tre bor i Oslo-området, og flere i partiet reagerte på dette, spesielt de som bor et godt stykke unna hovedstaden.

Asheim erklærte deretter mandag at han er åpen for å stille til kampvotering mot Bruflot på Høyres ekstraordinære landsmøte i februar.

Bruflot, som mistet stortingsplassen etter høstens valg, bor i Hole kommune i Buskerud. Hun mener hun kan bidra til at Høyre styrker seg innenfor skole og helse.

– Jeg når kanskje en litt annen velgergruppe enn de andre kandidatene gjør, sier Bruflot til TV 2. Les mer

Frp soleklart størst på ny måling (NTB)
Fremskrittspartiet får en rekordoppslutning på 27,7 prosent på VG og Aftenpostens nye partimåling. Ap ligger bak med 22,8 prosent.

Ikke siden september 2008 har oppslutningen vært høyere om Frp. Partiet går 3,8 prosentpoeng fram fra valget i høst og får med det støtte fra 27,7 prosent, flere enn hver fjerde velger. Også Høyre går fram på målingen, med 2,9 prosentpoeng til en samlet oppslutning på 17,5 prosent.

Arbeiderpartiet faller med 5,2 prosentpoeng siden valget og får en oppslutning på 22,8 prosent.

– Jeg tror mange ser at det de har fått etter valget, er det totale kaos. Ap og de fire samarbeidspartiene fortsetter å sløse med skattepengene i enda større tempo uten at de løser de grunnleggende oppgavene, skriver Listhaug til VG i en epost fra USA.

Det er Respons Analyse som har utført målingen mellom 3. og 8. desember. Blant de 1000 spurte oppga 859 partipreferanse i undersøkelsen. Feilmarginen i undersøkelsen som helhet er om lag pluss/minus 3,1 prosentpoeng.

Ifølge målingen er det særlig unge menn under 30 år som velger Frp, skriver Aftenposten. I den gruppen ville halvparten stemme på Sylvi Listhaug hvis det hadde vært stortingsvalg nå. Les mer i Aftenposten og VG

Vedum tror Stoltenberg fikk litt sjokk under budsjettforhandlingene (NTB)
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum mener partiet sikret 24 politiske seire til Bygde-Norge i budsjettkampen.

Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, MDG og Rødt ble forrige uke enige om et budsjettforlik, som har blitt vedtatt på Stortinget.

Enigheten kom ikke uten kamp mellom partiene. Til Nationen sier Sp-lederen at de sikret 24 politiske seire til Bygde-Norge i budsjettkampen.

– Den aller største seieren i dette budsjettet er at nå er gjeldssletteordningen for 189 distriktskommuner en gang for alle på plass, sier Vedum.

På spørsmål om Arbeiderpartiet nå har mer respekt for distriktspolitikken, svarer Sp-lederen at han blant annet tror finansminister Jens Stoltenberg fikk «litt sjokk».

– Jeg tror ikke minst Jens Stoltenberg fikk litt sjokk, for han har vært litt ute av norsk politikk noen år. At distriktspolitikken hadde sånn kraft. Les mer i Nationen

Forsvarsministeren setter kjøp av beskyttelsesmasker til Ukraina på vent (NTB)
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) varsler en grundig gjennomgang av et planlagt kjøp av 33.000 tåregassmasker for 100 millioner kroner til Ukraina.

Avtalen med selskapet som produserer maskene, er ikke signert, understreker han i en epost til flere medier, deriblant NTB.

– På grunn av uklarheter, blant annet knyttet til produktets egenskaper og nye innspill fra Ukraina, besluttet Forsvaret og Forsvarsmateriell tidlig i november å avvente gjennomføring av anskaffelsesprosessen, sier Sandvik.

– Jeg har bedt Forsvaret om en grundig gjennomgang av både produktet og arbeidet som er gjort så langt, sier han.

De siste dagene har VG skrevet flere artikler om maskeinnkjøpet. Avisa har også testet beskyttelsen de gir mot tåregass.

Ifølge VG gir en maske fra Biltema til 33 kroner bedre beskyttelse mot tåregass. Les mer i VG

Senterpartiet vil dele Nav i to: – Arbeidet må starte straks (NTB)
Senterpartiet mener Nav er i krise og vil dele hele etaten i to: Én etat for pensjon og trygd, og én for arbeid og aktivitet.

– Nav er i krise, og regjeringens NAV-tiltak er ikke tilstrekkelige. Senterpartiet mener at Nav må deles for å vinne tilbake oversikt og kontroll. Arbeidet må starte straks, sier leder i helsekomiteen på Stortinget Kjersti Toppe (Sp) til NTB.

Tirsdag fremmet hun sammen med partifellene Bjørn Arild Gram og Erling Sande et forslag i Stortinget om å dele opp Nav i:

* En pensjons- og trygdeetat

* En arbeids- og aktivitetsetat

– Dette skal føre til at Nav kan fokusere på kjerneoppgavene med å hjelpe folk i arbeid og aktivitet, sier Toppe.

I forslaget ber Senterpartiet også om flere andre tiltak for Nav, blant annet en tillitsreform som gir statlig ansatte ved Nav-kontorene vedtaksmyndighet når det gjelder Arbeidsavklaringspenger (AAP).

– Nav handler ikke bare om lover og regelverk slik regjeringen nå ser ut til å legge til grunn. Nav handler om mennesker, enten de trenger penger eller oppfølging, sier Toppe.

– Vi må sørge for at veiledere har myndighet til å ta avgjørelser som hjelper folk, legger hun til.

Historisk vedtak i Stortinget for funksjonshemmedes rettigheter (NTB)
Et flertall i Stortinget har tirsdag stemt ja til å innlemme FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i menneskerettsloven.

I nesten 20 år har de funksjonshemmedes organisasjoner jobbet for å få FN-konvensjonen inn i menneskerettsloven på linje med barne- og kvinnekonvensjonen.

Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også personer med nedsatt funksjonsevne kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner.

En av seks i befolkningen har en funksjonsnedsettelse. Dette inkluderer både mennesker med fysisk-, psykisk-, kognitiv funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom.

Det endelige lovforslaget ble fremmet i statsråd 29. august i år og tirsdag stemte et flertall på Stortinget ja til lovforslaget med 58 stemmer for og 43 stemmer mot.

– Både Handikapforbundet og jeg har jobbet for dette i snart 20 år, og nå er vi endelig her! Dette er en historisk dag for likestillingen og for Norge som menneskerettsnasjon, sier Norges Handikapforbunds leder Tove Linnea Brandvik til NTB.

Fredsaktivister protesterer mot årets fredspris (NTB)
«Ingen fredspris til krigshissere», er parolen når flere organisasjoner markerer sin motstand mot årets fredspristildeling tirsdag kveld.

Selv om Nobels fredspris ofte skaper debatt, er det uvanlig at fredsaktivister trommer sammen til en demonstrasjon mot tildelingen. Det har de gjort i år.

Det er uklart om fredsprisvinner Maria Corina Machado, som er Venezuelas opposisjonsleder, har ankommet Norge når demonstrasjonen går av stabelen foran Det Norske Nobelinstitutt klokka 17.

Den blir holdt under parolene «Ingen fredspris til krigshissere» og «USA – Henda vekk fra Latin-Amerika!»

Bak står Latin-Amerikagruppene i Norge, Norges Fredslag, Fredsinitiativet 2022, Stopp Nato, Antikrigs-Initiativet og Internasjonal kvinneliga for fred.

To politikere – Geir Jørgensen (Rødt) og Gjermund Skaar (SV) – skal holde appeller under markeringen.

– En fredspris må gå til aktører som faktisk arbeider for fred, dialog og rettferdighet. Når prisen gis til en politiker som støtter militær innblanding og folkerettsstridige handlinger, bryter det med selve hensikten med Nobels fredspris, sier Gro Standnes, leder i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i en pressemelding. Standnes er også styremedlem i Norges Fredsråd.

Statsministeren lover å hjelpe utestedene før VM: – Skal se på hva som trengs (NTB)
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og regjeringen vil jobbe for at utelivsbransjen kan ha folkefest langt ut på natten under neste års fotball-VM.

Flere av kampene i Nord-Amerika kommer til å bli spilt etter endt skjenketid. Nå lover Støre å sjekke ut muligheter som tilrettelegger for utestedene.

– Vi har tradisjon i Norge for å gå og se kamper sammen på utesteder. Det mener vi at folk skal kunne gjøre i form av en full kamp. Ikke at den blir avbrutt omtrent ved pause eller litt ut i annen omgang, sier statsministeren til NRK.

– Nå skal vi gå inn og se på hva som trengs, og tilrettelegge regelendringer eller hva det måtte være for å sikre at det kan skje, legger han til.

Støre svarer også på om hensynet til folkefest trumfer regler i dette tilfellet:

– Jeg synes egentlig det. Nå må vi bare gjøre tilpasninger sånn at vi kan se disse kampene sammen. Det er langt til USA, og det er ikke mange som kommer seg over dit.

Borgerlig forlik om neste års budsjett i Oslo – Ap kritisk (NTB)
De borgerlige partiene i Oslo er enige om neste års budsjett og lover penger til eldreomsorg, parkering og frivillighet. Ap sier forliket betyr dramatiske kutt.

Høyre, Frp, Venstre og KrF inngikk tirsdag forlik om budsjettet for hovedstaden for neste år. Den største enkeltposten i enigheten innebærer 100 millioner kroner ekstra til bydelene og skal brukes på sykehjemsplasser og til eldresentre.

Videre vil partiene bruke 15 millioner kroner mer på lærebøker i skolene, og de vil bruke til sammen 42 millioner kroner på å gjøre det enklere og billigere å parkere i ytre deler av byen på lørdager, samt redusere prisen på beboerparkering med 40 prosent.

– Alle de fire partiene er enige om at Oslo kommune har behov for omstilling og å få økonomien i balanse. Men endringene vi gjør i dette forliket, vil gjøre det enklere både for bydelene og mange andre å komme seg gjennom en nødvendig økonomisk hestekur. Borgerlig politikk er best for Oslo, sier Høyres gruppeleder Merete Agerbak-Jensen fornøyd i en pressemelding etter forliket.

Arbeiderpartiet er imidlertid ikke spesielt imponert over enigheten. For samtidig med varslet om den økonomiske hestekuren, vil byrådet i hovedstaden gå videre med planene om kutt i eiendomsskatten.

– Denne budsjettenigheten legger opp til de mest dramatiske velferdskuttene i Oslos nyere historie. Det vil blant annet få dramatiske konsekvenser for barnevern, forebyggende kriminalitetsarbeid, frivillighet, fritidsklubber og eldreomsorg, sier gruppeleder i Oslo Ap, Marthe Scharning Lund til NTB.

Boris Johnson advarer mot norsk EU-medlemskap (NTB)
Den tidligere britiske statsministeren Boris Johnson er på besøk i Norge og advarer Norge mot «bøllene» i EU.

Snart seks år etter at Storbritannia gikk ut av EU, advarer den britiske brexit-generalen Norge mot å søke medlemskap i unionen.

Til tross for at Norge er medlem av EØS, må vi likevel nå betale EUs toll på import av ferrolegeringer, som brukes i stålproduksjon.

– De er bøller. Jeg ville ikke blitt medlem, definitivt ikke, sier Johnson til Dagens Næringsliv.

Forrige uke uttalte nåværende statsminister Keir Starmer at brexit har påført britisk økonomi betydelig skade, ifølge nyhetsnettstedet Politico , men Johnson er fortsatt overbevist om at beslutningen om å gå ut av EU var riktig, skriver avisen. Les mer i DN

Trump ut mot europeiske ledere i nytt intervju: Innvandring har gjort Sverige utrygt (NTB)
USAs president Donald Trump hamrer løs på lederne i Europa og innvandringspolitikken der. Han peker blant annet på Sverige, som er «blitt et helt annet land».

Europeiske ledere «ønsker å være politisk korrekte, og det gjør dem svake», sier Trump i et intervju med Politico.

– Jeg mener de bør få ut folkene som tok seg ulovlig inn i landet, sier han. Trump peker på Storbritannia og Frankrike og særlig Sverige som et land som er preget av dette, viser Politicos avskrift av intervjuet.

– Du vet, om du tar en kikk på Sverige. Sverige var kjent som et av de tryggeste landene i Europa, et av de tryggeste landene i verden. Nå er det kjent som veldig utrygt, eller et ganske utrygt land.

– Det er ikke til å tro. Det er et helt annet land, Sverige, legger han til.

Europa er en gruppe land i forfall som ledes av svake mennesker, mener presidenten.

– Jeg synes de er svake, sier Trump. Han sier han ikke tror de «vet hva de skal gjøre».

EU-enighet om klimamål for 2040 (NTB)
Sent tirsdag kveld ble EU-institusjonene enige om et juridisk bindende klimamål på 90 prosent kutt i utslippene innen 2040.

EU-parlamentet opplyser i en pressemelding natt til onsdag at de og unionens ministerråd har kommet til en enighet om målet som ble vedtatt i parlamentet for en måned siden.

Utslippene av drivhusgasser skal altså kuttes med 90 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Brorparten av kuttene skal skje i EU, men 5 prosent kan dekkes ved å kjøpe karbonkreditter fra andre land. 2040-målet er et skritt mot klimanøytralitet i EU innen 2050.

– Målet oppfyller behovet for klimatiltak, samtidig som det beskytter vår konkurransekraft og sikkerhet, sier Danmarks klima- og energiminister Lars Aagaard. Danskene har formannskapet i EU fram til årsskiftet.

Parlamentet og medlemslandene må formelt vedta avtalen som nå er inngått, men det er normalt en formalitet når det er oppnådd enighet.

Les også: Dette skriver avisene om norsk økonomi mandag 8. desember