Aslak Nore: «Alliansen»

Aslak Nore synes helt å ha mistet grepet om sin storslåtte thriller-serie.

IMPONERER IKKE: Aslak Nores nyeste thriller holder ikke mål, mener Dagbladets anmelder. Foto: Ali Zare / NTB

Da
Aslak Nore i 2021 utgav «Havets kirkegård», lovet det godt for en storslått thriller-serie
a la Jan Guillou og Ken Follett. Oppfølgeren «Ingen skal drukne» (2023) ble en
skuffelse, og så lunkent mottatt at Aslak Nore gjorde noe som er sjeldent for
forfattere: han strammet boka betydelig inn før den ble oversatt blant annet
til fransk, der den skal ha fått strålende mottagelse. Akkurat det er ganske
stilig gjort.

Det
som er ubegripelig er at hverken han eller forlaget har gjort det samme med
denne tredje boka i serien. Den er om mulig enda mer kaotisk og utflytende enn
den forrige.

Roman, thriller

Forlag:

Aschehoug

Utgivelsesår:

2025

«For mye av alt»

Se alle anmeldelser

– Gjelder å holde tunga rett i munnen

Handlingen
er som følger – og her gjelder det å holde tunga rett i munnen: vi befinner oss
igjen på Rederhaugen, hjemmet til den mektige familien Falck. 

Sverre Falck er
nå sjef for den allestedsværende SAGA-stiftelsen, etter å ha skviset ut sin
søster Sasha. Sverre har to små sønner med Ingeborg, og et storstilt bryllup er
planlagt om to uker. Sønnene har den ukrainske au-pairen Sonja Malnyk. Sonya
har et forhold til det hun tror er en amerikansk diplomat ved navn John, som
har bedt henne spionere på Sverre. 

Johns egentlige navn er gjennomgangsfiguren Johnny
– eller John Omar Berg, som nå har blitt orlogskaptein. Johnny er halvt
palestiner og sønn av krigslegen Hans Berg, som sitter fengslet i Russland for
spionasje. 

Mens Sverre Falcks søster Andrea har blitt Ukraina-hjelper, etter å
ha mistet sin store kjærlighet i krigen. En bil fra Slava Ukraina ankommer
Rederhaugen, og Sonja, som leter etter Sverres hemmeligheter, kommer over en
mann som bærer inn et våpen. Hun blir skutt og drept.

Pompøse bilder

Plottet
er altså dette mordet, som kommer svært ubeleilig for de mektige Falckene. Ikke
minst fordi Sverres kone Ingeborg blir utnevnt til forsvarsminister samme dag.
Det er litt kinkig, også fordi hennes kommende ektemann Sverre har en fortid
som russisk spion. En virksomhet som brakte ham en medalje. Denne kaster han på
sjøen, formulert med et av bokas mange pompøse bilder: «Han kastet sine mørke
hemmeligheter på sjøen, som så mange før ham. Den russiske vennskapsordenen
brøt vannflaten som en mynt. Den ville synke ned til 25 meter, et sted der
overflatens lys allerede var sterkt redusert.»

Politiet
(lett udugelige som alltid) har mange mulige mistenkte, blant dem både Sverre
Falck og Johnny Berg. Også Afghanistan-veteraner blir involvert. Dramatikken
skrus ytterligere til når det fattes mistanke om at en mystisk skikkelse, kalt
«Patrioten», skal begå et attentat på norsk jord med russere i ryggen.

Spenningen uteblir

Aslak Nore omtaler selv denne storpolitiske
thriller-serien som underholdningslitteratur, men han gaper over så mye at
spenningen uteblir. Vi er en tur på Svalbard for å lete etter den mystiske
Patrioten. Det er tilbakeblikk til en dramatisk hendelse i Afghanistan, og vi
havner etter hvert også i det krigsrammede Ukraina. Hver av scenene kunne vært
gode, men det blir for mye av alt. 

I tillegg er altfor mange skikkelser
involvert, samtlige av dem med noen voldsomme skjebner. Ingeborgs mormor for
eksempel – som etter hvert også får en rolle i plottet – lå engang an til å bli
Norges første kvinnelige statsminister, inntil det ble avslørt at hun som
tenåring giftet seg med en russisk krigsfange og senere KGB- agent.

Det
som skaper en viss ro i boka er at vi følger den mystiske «Patrioten», som
gjemmer seg i Nordmarka i påvente av attentatet han planlegger. Han er en like
usannsynlig skikkelse som de andre i boka, men det ligger en viss spenning i
hvem han egentlig er – og hans motiver. Akkurat det blir avslørt såpass tidlig
at heller ikke avslutningen sitter helt. Den er til alt overmål dryppende
sentimental.