Hvert år hører vi det samme i førjulstiden: Skolegudstjenesten i desember bør fjernes.
Denne gangen er det Frank Rossavik som i Aftenposten nylig skrev at tradisjonen er utdatert i et flerkulturelt Norge hvor også humanetikere, ateister og innvandrere skal føle seg inkludert.
Men i realiteten er det bare ett sted skolegudstjenesten ikke passer inn, og det er i den voksende forventningen om at norsk kultur må nedtones, unnskyldes eller i verste fall fjernes for at ingen skal føle seg krenket.
Dette er en merkelig form for inkludering.
Et mindretall reagerer
Rossavik hevder at Norge i praksis er avkristnet, og at det derfor ikke skulle være noe problem å droppe skolegudstjenesten.
Men det er et svakt argument.
Man trenger nemlig ikke være troende for å sette pris på en tradisjon som har religiøst opphav. Hele julehøytiden er et bevis på nettopp dette. Det samme er påsken.
Vi sitter ikke nødvendigvis på toppen av påskefjellet og synger salmer, men setter like fullt pris på høytiden likevel.
Les også: Er det et problem, så er det foreldrene
Norge ble aldri til som et trosnøytralt prosjekt. Verdiene våre, høytidene, språket og store deler av kulturen er formet av kristendommen. Det gjelder også tradisjonene våre.
Det ser vi klart hvert eneste år når norske kirker fylles på julaften av mennesker som ellers aldri går i kirken. De kommer ikke nødvendigvis av religiøs plikt, men fordi tradisjonen betyr noe.
Når noe betyr så mye for så mange, skal det ikke avskaffes fordi et mindretall reagerer på symbolikken.
Et flerkulturelt samfunn betyr ikke at majoriteten skal slette sin egen kultur.
Selvvalgt utenforskap
I artikkelen trekker Rossavik fram et eksempel på en muslimsk mor som «bekrefter at skolegudstjenesten er ekskluderende» – et sterkt argument for å avskaffe tradisjonen, skal vi tro forfatteren.
Men denne ekskluderingen skjer ikke i kirken. Den oppstår i hennes eget hjem, i valget om å holde barna utenfor noe som er norsk kultur. Arrangementet er frivillig. Ingen tvinges. Alternativer finnes.
Les også: Pakkekalender er dyrt, unødvendig og bidrar til stress
Sier man da nei til å delta i noe, kan man ikke samtidig mene at alle andre bør slutte med det. Det er en merkelig form for tilpasning. «Jeg liker ikke dette, derfor bør ingen gjøre det».
I dette tilfellet er problemet selvskapt. En kritikk av norsk kultur basert på et valg hun selv har tatt. Om man ikke vil tilpasse seg, kan man ikke klage heller.
Useriøst
Det er riktig at Norge har blitt mer mangfoldig. Men et mangfoldig samfunn er ikke et majoritetsløst samfunn.
Og det er ikke et samfunn der tradisjoner skal vike for å tilfredsstille alle livssyn som har oppstått innenfor våre grenser de siste tiårene.
Om jeg skal gjette, så vil jeg tro nordmenn flest setter pris på tradisjonen med julegudstjeneste i skolen. Det er siste skoledag før juleferien, levende lys, høytidsstemning, julefortellingen og det samme rommet foreldrene og besteforeldrene sto i da de var barn.
Det er en del av desember. En del av Norge.
Å late som om dette er et religiøst overgrep mot barn eller et bevisst forsøk på å holde innvandrere og skeptikere av kristendom utenfor fellesskapet, er useriøst.
Skoler som sender elever i kirken i desember misjonerer heller ikke. De viderefører kultur. Noe også skolen har et ansvar for.
Les også: Det påvirker oss alle når stadig flere barn får ADHD-diagnosen
Tradisjoner som rives ned, kommer ikke tilbake
Når man begynner å fjerne tradisjoner for å skåne alle som ikke identifiserer seg med dem, blir listen uendelig.
Lucia? Julesanger? Juletrær? Skal vi sensurere «Jeg er så glad hver julekveld» fordi den handler om Gud og Jesus?
Og hvorfor stoppe der? Hva med påsken? Skal vi avskaffe fri på Kristi himmelfartsdag og i pinsen også når vi først er i gang?
Dette er gyngende grunn. Og det ender ikke i toleranse, men i kulturell kollaps.
Et land som ikke beskytter tradisjonene sine, svekker seg selv og mister til slutt sin særegne identitet.
De fleste som kommer hit, ønsker å forstå Norge, og det gjør man ikke i et land som skjuler sin egen kultur. Man kan derfor argumentere for at en trygg majoritetskultur gjør samfunnet mer stabilt, også for minoriteter.
Derfor blir det feil å avskaffe norske tradisjoner, eller tone ned vår kultur og rike historie bare for at alle skal føle seg inkludert.
På forhånd fredelig jul!