Det slår Riksrevisjonen fast i sin ferske rapport.
– Vi mener det er sterkt kritikkverdig at Justisdepartementet ikke har tatt grep tidligere, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt Pedersen.
Riksrevisjonen har undersøkt ressursbruken og effektiviteten i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og hvordan ulike justisministere har styrt sikkerhetstjenesten i årene fra 2019 til 2024.
– Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST er svak og utydelig, heter det i konklusjonen fra revisjonen.
De skriver at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har bidratt tilstrekkelig til at PST har nødvendige virkemidler til å fylle rollen som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, gitt de senere års endringer i trusselsituasjonen.
«Sterkt kritikkverdig» er den mest alvorlige karakteristikken som brukes av Riksrevisjonen.
– Sterkt kritikkverdig er en kritikkform som Riksrevisjonen bruker svært sjelden. Kun når vi finner alvorlige svakheter, feil og mangler. Som vil kunne få store konsekvenser, svært store konsekvenser, for enkeltmennesker eller samfunn, sier riksrevisoren, og fortsetter:
– Det sier noe om sakens alvor.
Riksrevisjonen oppsummerer rapporten om situasjonen i PST slik:
- Uforutsigbar og stor oppdragsmengde for beskyttelse av myndighetspersoner har hatt negative konsekvenser for de andre kjerneoppgavene.
- Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST er svak og utydelig.
- Utfordringer med IT-ressurser reduserer PSTs effektivitet og begrenser etatens evne til å fylle mandatet.
– Vesentlige begrensinger
I konklusjonen fra Riksrevisjonen står det at selv om PST har fått noe økte ressurser i perioden, står det ikke i forhold til et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver.
Det står også at en stor og uforutsigbar oppdragsmengde knyttet til livvaktstjenesten har gått negativt utover de andre kjerneoppgavene til PST.
Riksrevisjonen har funnet at PSTs kapasitet som nasjonal etterretnings- og sikkerhetstjeneste har vesentlige begrensninger, og PSTs organisering og ressursbruk er ikke tilstrekkelig målrettet og effektiv.
De peker også på begrensede ressurser til informasjonsinnhenting, utfordringer med IT-ressurser, og at selv om samarbeidet mellom PST og E-tjenesten er vesentlig forbedret, blir samhandlingen og effektiviteten påvirket av ulike ressurser påvirker begge tjenester.
Riksrevisor Schjøtt Pedersen peker på at undersøkelsen viser at aktivitetsnivået i PST har gått vesentlig opp:
- Antall registrerte etterretningsobjekter har økt vesentlig.
- Antall tipssaker og antall tips som krever oppfølging, har økt.
- Det samme har antall forebyggende saker og etterforskningssaker.
- I løpet av perioden har PST også avsluttet sakene raskere.
- Produksjonen av etterretningsrapporter per år har økt betydelig. Det samme har etatens samlede dokumentproduksjon.
- Det har også vært et høyt trykk på livvakttjenesten, og det har vært en sterk økning i den tilflytende informasjonen og endringer i trusselbildet.
– Alt dette skjer altså parallelt. Undersøkelsen avdekker derfor at det er begrensninger i PSTs kapasitet til å håndtere dette krevende trusselbildet, et trusselbilde som altså berører alle PSTs kjerneoppgaver.
Dette er Riksrevisjonens anbefalinger
De anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet
- sikrer at PSTs økonomiske ressurser, kapasitet, verktøy og virkemidler er i tråd med PSTs mandat og trusselbildet, og sørger for at PST bruker ressursene effektivt
- etablerer tiltak for å sikre at PSTs oppgaveløsning innenfor beskyttelse av myndighetspersoner ikke går på bekostning av andre kjerneoppgaver som kontraterror og kontraetterretning, for eksempel ved et organisatorisk skille, samt vurderer ytterligere tiltak for å begrense PSTs kostnader ved myndighetspersoners reiser til høyrisikoland
- tar initiativ overfor PST for mer effektiv samhandling mellom distriktsenhetene og Den sentrale enhet og for bedre utnyttelse av ressursene ved distriktsenhetene
- sørger for at PST har informasjons- og kommunikasjonsteknologi for mer effektiv drift og for å fylle sin rolle som innenlands etterretningstjeneste
De anbefaler også at departementet
- tar initiativ til å styrke samarbeidet mellom PST og E-tjenesten ytterligere slik at deres samlede kapasitet utnyttes best mulig
- i dialog med PST videreutvikler mer presise kvalitative og kvantitative styringsparametere som gir departementet bedre og mer systematisk innsikt i PSTs måloppnåelse og ressursbruk
- legger til rette for en vesentlig raskere regelverksutvikling der det er nødvendig
Vis merVil fordele livvaktkostnader
PST har fått overført ansvaret for å beskytte myndighetspersoner og kongefamilien. Riksrevisoren sier torsdag at undersøkelsen viser at PST har brukt mye ressurser på dette, særlig i 2022 og 2023.
– Det er selvfølgelig en viktig oppgave, men selv om PST fikk overført ekstra midler, viser undersøkelsen at den høye belastningen og overtidsbruken at disse oppgavene har hatt negative konsekvenser for andre kjerneoppgaver.
Russlands fullskalainvasjon av Ukraina skjedde i 2022. Riksrevisoren sier at kostnadene for turer dit, er det PST som har måttet stå for.
Riksrevisjonens anbefaling er at departementet må vurdere hvordan man kan redusere PSTs kostnader for myndighetspersoners reiser til høyrisikoland.
– I dagens ordning bærer virksomhetene som myndighetspersonen tilhører, ingen kostnader. PST betaler hele regningen. Vi anbefaler at departementet setter i gang tiltak for å sikre at livvakttjenestene ikke går på bekostning av andre kjerneoppgaver, som kontraterror og kontraetterretning, for eksempel ved å skille ut disse funksjonene organisatorisk.
Skal kommentere
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) og PST-sjef Beate Gangås har invitert til pressemøte klokken 14.30 torsdag for å kommentere kritikken fra Riksrevisjonen.
Gangås sa til VG onsdag at utviklingen av nye verktøy for PST går for sakte i forhold til forverringen av det store sikkerhetspolitiske situasjonen, og etterretningstrykket mot Norge:
– Vi er nødt til å si fra når vi mener at reglene ikke passer med situasjonen slik den er i dag, sa Gangås.
– Det er viktig at PST har et regelverk som passer med den tiden vi lever i, sa justisministeren i den samme artikkelen.
PST (Politiets sikkerhetstjeneste) er ansvarlige for å forebygge og etterforske kriminalitet som går utover rikets sikkerhet.
Blant kjerneoppgavene er beskyttelse av myndighetspersoner, og kontraetterretning og kontraterror.
Hvor godt har PST gjort jobben sin?
Riksrevisjonen har blant annet sett på om PST er organisert og innrettet for å nå målene, hvordan ressursene er fordelt og brukt, og i hvilken grad Justisdepartementets bidrar til at PST driver en effektiv tjeneste.
Dette har Riksrevisjonen undersøkt:
- Hvordan har utviklingen i PSTs ressurser vært og hvordan har ressursbruken fordelt seg på PSTs ulike kjerneoppgaver?
- I hvor stor grad er PSTs arbeid med kjerneoppgavene, beskyttelse av myndighetspersoner, kontraetterretning og kontraterror, organisert og innrettet slik at måloppnåelsen blir best mulig?
- I hvilken grad bidrar Justis- og beredskapsdepartementets styring til at PST er en målrettet og effektiv etterretnings- og sikkerhetstjeneste?
Undersøkelsen dekker perioden 2019–2024. Den omfatter Justis- og beredskapsdepartementet og PST.
Vis mer 
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.