TRONDHEIM (Dagbladet): På bordet foran ham legger vi en iPad med et bilde fra 1993. Store deler av den norske VM-troppen som skulle spille i USA året etter, stilet seg opp i et gigantisk vikingskip som Dagbladet hadde fått fraktet til det gamle SAS-hotellet i Oslo. 

Midt i det hele står landslagssjef Egil «Drillo» Olsen – med et uttrykk som antyder at han kunne tenkt seg å være et annet sted.

Mini Jakobsen trenger bare et raskt blikk før minnene sitter løst.

– Jeg husker det veldig godt. Det var mye morsommere før. Får man landslaget med på dette neste år? Jeg tviler på det, sier Mini og smiler, der han møter oss i resepsjonen på Scandic Lerkendal.

Vodka-melding til Drillo

Gjennom en time mimrer 60-åringen om VM-eventyrene i 1994 og 1998. Gjennomgangsmelodien er at det var en annen tid.

Når han forteller om Drillo-perioden, trekker han fram hvordan landslaget gjerne tok seg en tur ut etter kamp. Ikke på lukkede restauranter, men rett ut på dansegulvet på Smuget i Oslo. Mini innrømmer at han selv kunne ende på scenen.

– Vi var konger på Smuget, erindrer han.

Så drar han opp en episode fra en gang laget hadde vært ute. Dagen etter hadde både Drillo og forbundet fått mange telefoner fra folk som hadde møtt landslagsspillerne ute på byen.

DELER HISTORIER: Jahn Ivar Mini Jakobsen møter Dagbladet på Scandic Lerkendal. I godt over en time snakker han om VM. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

– Da sa Drillo til oss: «Ja, gutter. Vi har fått mange meldinger. Tror dere det ville vært mulig at dere klarer dere med én eller to flasker?»

Mini smiler når han gjengir svaret sitt:

– «Det går kjempefint. For jeg drikker bare vodka.»

For ham oppsummerer byturen mest av alt hvor godt laget hadde det sosialt.

– Den tida der … vi hadde det kjempegøy sammen. Jeg er jo elendig til å huske detaljer fra trening og kamper. Men det jeg husker, er hvor godt miljø vi hadde.

VM-KLAR: Jahn Ivar Mini Jakobsen fra VM i 1994. Foto: Arnt E. Folvik / Dagbladet

Skandalen i Frankrike

Den tidligere Rosenborg-spilleren snakker seg varm nå. Han vender stadig tilbake til kulturen som preget landslaget på 90-tallet – en kultur som, ifølge ham, var helt unik.

Igjen blir han historieformidler og skrur tida tilbake til 13. juni 1998. Mini var sjåfør denne kvelden. Henning Berg og Erik «Myggen» Mykland spilte hovedrollene. 

– Jeg husker jo alt. Det var brakkesyke, og det er det beste beviset på at du ikke kan behandle alle likt. Vi dro ut. De to var mye sammen. De tok noen øl, og vi skulle være tilbake klokka tolv. Jeg liker ikke øl.

HISTORIEFORTELLER: Mini kjørte bilen da Henning Berg og Erik Mykland var på bytur i Frankrike i 98. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

– Vi var først på én pub, så en ny pub. Henning stod ved barkeeperen, og det var ikke mye folk der. Jeg sa: «Nå må vi dra.» «Vent nå litt», sa de. Klokka var 23.50. «Nå MÅ vi dra.» «Én til går fint», sa de. Halv ett sa jeg at jeg må dra. «Vi drar ikke», sa de.

Mini forteller at han kjørte hjemover en halvtime etter midnatt. Berg og Myggen ble værende. 

FOTTØY: Mini med en billig kopi av Drillos «pæler». Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

Da de omsider kom hjem fra byen, var det ikke vanskelig å høre de, forteller han.

– De hadde ikke hørt sangen «Vi lister oss stille som mus». Det var som om det var elefanter i rommet. Det var litt styr i huset. Det var egentlig ingen som brydde seg, men media tok tak i det.

På den tida var det papiraviser som gjaldt. Dagen etter smalt det på førstesida til Dagbladet: 

FAKSIMILE: Slik så Dagbladets forside ut dagen etter byturen.

– Da skjønte vi at dette kom til å bli stort. Men det var aldri aktuelt å sende dem hjem. Selv om Kjetil (Rekdal) i etterkant har kalt det håpløst.

– Kunne det skjedd med dagens landslag?

Han tenker seg om.

– Du må sende Haaland og Ødegaard ut for at det skal bli like voldsomt.

– Skjønte dere alvoret med én gang?

– Alvor? Det jeg i dag synes er verre, er da vi slo ut Brasil. Da var det fire dager til vi skulle møte Italia, og da vi kom tilbake på hotellet fikk vi beskjed om at vi kunne ta én øl til maten. Kanskje det ble to.

Mini Jakobsen

Fullt navn: Jahn Ivar Mini Jakobsen

Alder: 60 år (født 8. november 1965)

Landskamper/mål: 64/11

Posisjon: Ving

VM-sluttspill: 1994 og 1998. 

Tidligere klubber: Bodø/Glimt, Rosenborg, Young Bous, Duisburg, Lierse. 

Vis mer
Vis mindre

Han rister på hodet.

– I stedet for å ta vare på øyeblikket – du trenger ikke drikke deg dritings – men å sitte sammen. Folk dro på rommene sine og drakk der. Det var fire dager til kamp! Det er ikke noe problem.

Han fortsetter: 

– Så finnes det sikkert en asket som kan si at det er et problem. Men du klarer ikke å måle det du har inne i hodet i forhold til gruppa. Gruppefølelsen er sykt viktig. Min største tabbe var at vi ikke skjønte det der og da.

Mini trekker paralleller til Ståle Solbakkens tale etter seieren mot Israel i VM-kvaliken.

«Jeg sa at jeg blir skuffet hvis ikke alle går ut i kveld. Det er én mann som skal være på hotellet, og det er sjefen. Så får både støtteapparat og spillerne hygge seg litt, fordi det fortjener de», sa landslagssjefen på en pressekonferanse.

– Du må aldri undervurdere det. Å sende et signal: «Faen, dette må vi nyte».

MINI PÅ STIGE: Før i tida var det ikke unormalt at landslagspillerne stilte opp på forespørsel fra pressen. Foto: Arnt E. Folvik / Dagbladet

SKØYER: Jahn Ivar Mini Jakobsen blir av mange beskrevet som en klovn på landslaget. Her etter VM-kvalikkampen mot Sveits. Foto: Jacques Hvistendal / Dagbladet

– Skal ikke ta livet av dem

Når Dagbladet spør Mini om han opplevde brakkesyke under VM i 98, svarer han:

– Når tanken er full, er det ikke vits å ligge på hotellrommet to timer til. Du kan gå ut og bruke litt energi. Når batteriet er nede på 80, så lader vi det opp igjen, sier han – og sikter til VM i 1994.

Mesterskapet ble arrangert i et glohett USA. Likevel tok spillerne seg tid til både ambassadebesøk og en intern tennisturnering mellom kampene.

VM 1994: Erik Thorstvedt var en del av Norges tropp under VM i 1994 og svarer på fem kjappe om landslaget nå og da. Video: Cederblad/Sørø Olsen/Dagbladet TV-sporten

I ettertid har mange snakket om hvor hardt de trente mellom kampene.

– Vi hadde bare tid mellom treningsøktene – og vi trente altfor hardt. Det var to mann som hadde fast plass: Erik Thorstvedt og Rune Bratseth. Vi andre løp som gale i varmen, har Jan Åge Fjørtoft fortalt til Dagbladet. 

Mini er tydelig:

– Vi skal ikke ta livet av dem som arrangerte ambassadebesøket. 

Men:

– Vi trente altfor hardt. 

GAMLE DAGER: Mini sender stikk til Gøran Sørloth. Her er de sammen da de spilte Unionskampen i 2005. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

– Skriv det!

VM blir Norges første mesterskap på 28 år. Mini innrømmer at han i flere år har holdt seg unna landslagets kamper på TV.

– Det har vært dårlige resultater og kjedelig å se på. Men nå … Jeg er så glad i Ødegaard, og veldig glad i Sander Berge – selv om jeg har irritert meg over at han har spilt mye bakover. Han har et tempo, et blikk. En fantastisk spiller.

Plutselig låter han akkurat som i tida i TV 2s «FotballXtra», hvor han var fast inventar i mange år.

– Han kan gjerne være gift med en fantastisk danser, han Ødegaard. Men det er ingen som danser som ham på en fotballbane. Det er en fryd å se på.

DRILLOS KLAR FOR VIKINGTOKT: Landslagsspillerne stilte opp med vikinghjelmer i et stort vikingskip tilbake i 1993. Faksimile: Dagbladet

Så over på Haaland:

– Det finnes noen stjerner i fotballen i dag. Mbappé. Yamal. De har så mye mer enn ham. Men det de ikke har, er alle målene. Sett deg ned og se på hva han ikke gjør. Loffer han rundt? Er den bevegelsen der egentlig så god? Han er beviset på at fotball er enkelt.

Som trønder klarer han heller ikke å la være å nevne Sørloth – både junior og senior, som han selv spilte med og kjenner godt.

– Vi må ikke glemme Sørloth. Han er ti ganger bedre enn faren. Skriv det!