De ukrainske soldatene kjemper mot en strøm av russiske soldater langs frontlinja, mens diplomater og politikere møtes for å diskutere forslag til en fredsplan mellom landene.

Russland har erobret nye territorier i Donbas, og angrep mot gass- og energianlegg i Ukraina er mer intensive enn tidligere krigsvintrer.

– Ukraina har en veldig utfordring med mobilisering av nye soldater, og de må bedre dronesituasjonen sin. De to tingene må på plass for å få bedret forholdene ved frontlinja, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

FREDSAVTALE: Mens arbeidet for fred i Ukraina pågår, uttrykker Trump misnøye. Video: AP. Reporter: Silja Furset

Bekymrer ham mest

Han har reist jevnlig til Ukraina de siste årene, og selv sett hvordan situasjonen er ved fronten i det krigsherjede landet. 

Det som bekymrer ham mest er at Ukraina ikke klarer å rekruttere nok soldater til å stanse Putins soldater. 

– Ukrainerne må rekruttere flere soldater, det er en utfordring som er politisk vanskelig, men som må løses hvis de skal holde ut i en lengre krig, sier Røseth. 

Lista over menn som kan søke unntak fra militærtjeneste blir stadig lengre. 

Det skaper problemer med å stable nok soldater på beina for å holde krigen gående. 

– Enkelte har fått dokumenter på at de utfører viktige oppgaver i samfunnet, og slipper å dra til fronten av den grunn. Andre har fått legepapirer på at de ikke er stridsdyktige. Spørsmålet er hvem som utsteder slike dokumenter, sier Røseth. 

På hans forrige reise til Ukraina snakket han med en lang rekke mennesker om spørsmålet rundt mobilisering, og flere stilte spørsmål om hvor lett eller vanskelig det var å få unntak fra å bli mobilisert. 

– Er litt korrupsjonssensitivt

– Det er litt uavklart hvordan enkelte har klart å få unntak fra forsvaret, om det er generelt eller at noen peker på enkeltgrupper. Og det er litt korrupsjonssensitivt også, dette med mobiliseringa. At enkelte leger har vært litt for villige til å gi unntak, sier han.

I DYTTEN: Mange faktorer synes å være fordelaktige for Vladimir Putins krigføring i Ukraina. Foto: Maxim Shemetov / Reuters / NTB

– Historiene om Ukraina og korrupsjon er mange, så at det foregår i rekrutteringsprosessen nå, er vel ikke overraskende?

– Nei, dessverre er det ikke det, fristelsen er stor for mange. Det er løsbart med en god ledelse, men det virker ikke som noen vil ta tak i problemet. Presidenten og forsvarsledelsen er forsiktig, og spørsmålet er hvem som må ta tak i dette. Det er trolig presidenten som til slutt må løse det, sier han. 

«NØKKELPUNKT»: Den ukrainske byen Pokrovsk omtales som et «nøkkelpunkt» for både Ukraina og Russland. Nye videoer fra begge sider reiser spørsmål om hvem som faktisk kontrollerer byen. Video: Telegram. Reporter: Nicolai Alcaniz.

– Men dette er vel for så vidt de samme problemene de har hatt siden 2022?

– Ja, men prosessen har til tider vært mer dynamisk enn den er nå. Det førte til gode tall for rekrutteringa, men nå sliter de i større grad. De må kanskje bruke både pisk og gulrot for å få økt rekruttering, sier han. 

Veldig upopulært

Rekrutteringsenheten i Forsvaret har blitt veldig upopulær i Ukraina. Historier om at de plukker opp unge menn på gata for så å kjøre dem til en militærleir, er mange. De har også raidet cafeer og nattklubber på jakt etter nye soldater.

– Slike historier sprer seg som ild i tørt gress, noe også russerne bruker for å delegitimere mobiliseringen. Så dette er veldig politisk sensitivt, vanskelig, utfordrende og mobiliseringsenheten i Ukraina får mye kritikk, sier Røseth. 

EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret

Flere eksperter Dagbladet har snakket med, mener en løsning kan være at EU eller andre legger press på myndighetene i Kyiv for å ta tak i problemet. 

– Det har vært litt politisk press, men jeg tror det må økes. Det må innføres færre unntaksregler for mobilisering, og den nedre aldersgrensa for soldater må kanskje senkes et årstrinn eller to. Hvis Europa skal støtte med våpen og ammunisjon, er det viktig at Ukraina leverer nok personell for å fortsette krigen, sier Røseth. 

– Økt risiko for kollaps

Han mener det kan være en vanskelig sak å spørre om, men påpeker at Ukraina er nødt til å reformere mobiliseringen. 

DRAHJELP: Mange mener Donald Trumps håndtering av Ukraina-krigen er til hjelp for den russiske presidenten. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

– De er avhengige av å gjøre noe i løpet av de neste månedene, noe jeg tror vil være gunstig både for Ukraina og for Europa . 

Spørsmålet er om hvor lenge man kan forlange at Ukraina skal ofre sin ungdom for Europas sikkerhet. 

– Det er grenser for hvor lenge man kan gjøre det, men så lenge det er for ukrainsk overlevelse, kan man kreve en større og mer effektiv mobilisering. Uten det vil Ukraina få store problemer om noen måneder.

«SKYGGEFLÅTE»: I en video som Ukraina har offentliggjort kan man se sjødroner treffe det som skal være et russisk skip. Video: Security Service of Ukraine.

– Tenker du at Ukraina kan kollapse så kjapt?

– Jeg tror fortsatt det vil være tilstrekkelig til at det ikke kollapser, men det øker selvsagt risikoen for at det kan skje. Det kommer an på om russerne har kapasitet til å foreta en stor offensiv, men det sliter de med. Det mest sannsynlig er at de fortsetter i samme takt som nå, kanskje øker de noe. Hvis det skal bli en kollaps må det flere faktorer til enn en mindre rekruttering. 

– Hva tenker du om alvoret i situasjonen?

TØFFE TAK: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har grunn til å være bekymret, mener ekspertene. Foto: Chris J Ratcliffe / AFP / NTB

– Veldig alvorlig situasjon

– Det er en veldig alvorlig situasjon, og det vil føre til en økt risiko for kollaps. Det er forskjellige scenarioer, og gitt noen forutsetninger kan problemene for Ukraina bli større. Hvis man som soldat ikke tror at det nytter, så vil man ikke la seg rekruttere, sier Røseth. 

Han tror det kan få en selvforsterkende effekt hvis det går gal vei, og hvis den internasjonale støtten blir mindre, går det utover mobiliseringa og rekrutteringa. 

– Europa må reise seg, få orden på økonomien og våpenstøtten, kombinert med et amerikansk nedtrekk, sier han.

HYLLES: Ukraina hyller de franske jagerflyene, og pilotene skryter av 98 prosent suksessrate. Video: Ukrainas luftforsvar / X. Reporter: Vegard Krüger

Støtten nær halvert

Onsdag kom en rapport fra Kiel Institute som antyder at det motsatte er i ferd med å skje. Europa greier ikke å dekke opp bortfallet av USAs støtte til Ukraina, og i september og oktober ble den samlede støtten nesten halvert sammenlignet med samme periode i fjor.

I alt ga de europeiske landene 4,2 milliarder euro i militærhjelp til Ukraina. Det er altfor lite til å oppveie stansen i USAs støtte, og 2025 kan bli det verste året etter invasjonen.

– De nordiske landene bærer hovedbyrden sammen med Tyskland og noen andre, mens landene i Sør-Europa gir nærmest ingenting. 

 – Hovedspørsmålet har lenge vært om USA vil fortsette å levere etterretningen?

– Ja, det er riktig. Europa vil kunne erstatte deler av dette, men USA er en supermakt på etterretning og hvis den uteblir øker absolutt risikoen for at Ukraina kan falle, sier Røseth. 

Russiske styrker har erobret under én prosent av Ukrainas territorium i hele 2025, ifølge en rapport fra tankesmia Institute of the Study of War.

– Og det har kommet til en fryktelig høy pris i form av menneskeliv og tapt materiell. Men gitt at Russland har et droneovertak, og Ukraina sliter med rekruttering, kan dette bildet endre seg, sier Tom Røseth til Dagbladet.