USAs budsjettdirektør Russell Vought sa onsdag at USAs nasjonale senter for atmosfære-forskning (NCAR) vil bli lagt ned.
– Institusjonen er en av de største kildene til klimaalarmisme i landet, skrev Vought på X.
Vought skriver at viktige funksjoner som værforskning vil bli flyttet til et annet sted.
Ifølge USA Today vil arbeidet med å splitte opp NCAR starte med det samme. Planen er å stenge hele senteret.
USAs budsjettdirektør Russell Vought (til høyre) sammen med president Trump.
Foto: AP
– Mekka for klimaforskere
Rundt 830 forskere arbeider ved NCAR utenfor Denver. Senteret ble etablert i 1960.
New York Times skriver at NCAR har stått bak mange av de største vitenskapelige gjennombruddene innen forskning på vær og klima.
Forskere ved NCAR har studert en rekke felter, som luftforurensing, havstrømmer og global oppvarming.
– NCAR har vært helt avgjørende for samarbeidspreget klimaforskning gjennom mange tiår. Det er en slags mekka for klimaforskere, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero.
Samset kaller NCAR for «verdens viktigste institusjon for klimaforskning». Han får støtte av Cicero-kollega Ben Sanderson, som selv har jobbet ved NCAR i et tiår.
– Dette senteret har nesten definert hvordan klimaforskning utføres, sier han.
En lekter full av kull på Ohio-elven. Bruken av kull ligger an til å øke kraftig i USA i 2025.
Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB
Viktig for klimamodeller
Særlig viktig har NCAR vært i å utarbeide klimamodeller. Ettersom klimaendringer favner veldig bredt, er forskere avhengig av modeller om kan si noe om hvordan utviklingen vil bli.
Senteret har lagt ut modellene åpent tilgjengelig for hele verden. Det samme gjelder alle dataene for vær og klima som NCAR har samlet inn gjennom tiår.
Klimamodeller som er laget av forskere ved Cicero og Bjerknes-senteret er basert på modellene fra NCAR.
– Jeg har mange artikler som baserer på data som NCAR har laget og lagt ut fritt tilgjengelig. Dette gjelder hele verden, sier Samset.
Bruker sterke ord
Trump-administrasjonen har en lang liste over kontroversielle inngrep i klimaforskning og arbeid mot global oppvarming.
Allerede første dag på jobben trakk president Trump landet ut av Parisavtalen. Siden har det blitt kuttet stort i forskning, samtidig som det er åpnet opp for oljeleting og mer bruk av kull.
Likevel vekker beslutning om å legge ned NCAR særlig sterke reaksjoner.
Rosie Fisher utenfor National Center for Atmospheric Research på den tiden hun arbeidet der. Hun sier at gjennom årene har et enormt antall forskere jobbet med NCAR.
Foto: Privat / NRK
Når NRK ber klimaforskere sette ord på hva de mener om å beslutningen om å legge ned NCAR, kommer det formuleringer man vanligvis ikke hører fra forskerhold.
– Meningsløs vandalisme. Det er et målrettet angrep på grunnlaget for all klimakunnskap, sier Ciceros Rosie Fisher.
Hennes kollega Bjørn Samset sier at «det er en katastrofe for klimaforskning».
– Det er et veldig bevisst angrep på klimaforskning. Dette er et politisert angrep på fri forskning, sier Samset.
Også i USA og internasjonalt er beslutningen møtt av kraftig kritikk Trump-administrasjonen har så langt ikke svart på kritikken.
Tar avstand fra påstand
Klimaforsker ved Cicero, Ben Sanderson sier at NCARs klimamodeller er brukt over hele verden, fra Norge via Europa til Kina.
Foto: Privat / NRK
Sanderson tar avstand fra Trump-administrasjonens påstand om at NCAR driver med klimaalarmisme.
Tvert imot mener han at NCAR er overraskende lite politisk motivert.
– Det er en rigorøs, vitenskapelig motivert organisasjon. De driver ikke med å fremme noen ideologiske meninger, sier Sanderson.
I august ble det klart at Trump-administrasjonen stopper støtte til en Nasa-satellitt som måler utslipp av klimagasser og plantevekst.
Illustrasjon: – / AFP / NTB
Frykter forskere forsvinner
Dersom NCAR forsvinner er forskerne enige om at det vil få store konsekvenser.
Selv om det ikke er klart ennå, sier Sanderson at i det verste tilfellet går vi bakover i forhold til vår evne til å forstå tilstanden i et klimasystem og i vår evne til å forutse fremtidig klima.
Han fryktet at forskerne som i dag jobber for NCAR vil finne seg andre jobber innen andre felter og at prosjekter drevet av NCAR kollapser.
– Jeg tror det vil få konsekvenser for vår forståelse av klimaendringer som vil vare i flere tiår. Og FNs klimarapporter og de internasjonale klimaforhandlingene vil være mindre basert på kunnskap, sier Sanderson.
National Center for Atmospheric Research ligger idyllisk til i utkanten av Boulder, Colorado.
Foto: Reuters
Håper på hjelp fra Norge
I løpet av 2025 har Norge flere ganger gitt penger for å oppveie skadene av amerikanske kutt i klimaforskning.
I mai ble det klart at Norge skal bruke 20 millioner kroner på å sikre klimadata fra USA. Norge har også gitt ekstra penger for å sikre seg utenlandske klimaforskere.
Rosie Fisher sier at norsk klimaforskning er i en veldig unik situasjon til å fortsette arbeidet fra NCAR.
– Hvis Norge har penger til å støtte dette arbeidet, kan vi bruke dem, sier Fisher.
Ben Sanderson sier at det nå handler om å støtte nøkkelindivider som har uerstattelig kunnskap og erfaring innen klimaforsking.
Samtidig vil en grunnpilar innen klimaforskningen bli borte med NCAR. Sanderson sier vi nå må tenke nytt på hvordan data lagres, hvordan forskere møtes og annet.
– Vi må nå tenke på hvordan europeisk og norsk forskningsinfrastruktur kan fungere uten dette USA, sier Ben Sanderson.
Temperatur i verden siden 1880
sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020+0,5°Csammenlignet med normalen?Trykk for forklaring normaltemperatur
1880
1900
1920
1940
1960
1980
2000
2020
Gå til NRKs Klimastatus
Hvorfor er de fleste årene blå og kaldere enn normalen?
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Hvordan kan man regne ut én temperatur for hele verden?
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
Publisert
18.12.2025, kl. 15.38