Flomsikring
Sokndal kommune i Sør-Rogaland vil ha flomtunnel til en halv milliard kroner. Det vil komme mange slike krav i årene som kommer.
OVER SINE BREDDER: Sokndal kommune har en plan for flomsikring etter flere store flommer de siste årene. Denne uka skjedde det igjen. Foto: Carina Johansen / NTB
Denne uka ble Sokndal kommune i Dalane i Sør-Rogaland igjen rammet av flom, et fenomen de er blitt mer og mer vant til. Lenge før elva Sokna gikk over sine bredder og sentrum ble lagt under vann, begynte kommunen å sysle med nye og moderne planer for flomsikring. Vi er kommet til et punkt der sandsekker bare har begrenset verdi.
– Hold ungene hjemme
Det er nøyaktig ett år siden Sokndal kommune søkte NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) om konsesjon for å regulere og ta ut vann fra elva. Målet på sikt var å bygge en såkalt flomtunnel som skal kunne skåne kommunesenteret ved en såkalt 200-årsflom.
TAR OPP SAKEN: Stortingsrepsentant Jonas Andersen Sayed (KrF). Foto: Cornelius Poppe / NTB
Stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed (KrF) er tidligere ordfører i Sokndal og har tatt opp flomsikringsspørsmålet i et skriftlig spørsmål til energiministeren. Han sier til Avisa Agder at NVE i 2022 beregnet de materielle skadekostnadene av en 200-årsflom til 850 mill. kroner. En flomtunnel er beregnet å koste 500 millioner kroner, så sånn sett høres det ut som et enkelt regnestykke.
Det er likevel svært få kommuner her i landet som er i stand til å bygge så kostbare anlegg og Sokndal er ikke den eneste kommunen med slike behov. Både NVE og andre ekspertmiljøer mener dessuten at vi på grunn av klimaendringene vil få langt flere saker om ras- og flomsikring på bordet framover.
En flom av hånlige latterfjes
Det settes av penger til dette og det legges planer, men det kreves enda mer enn dette. Alle tiltak har nemlig en negativ side. Foreløpig har for eksempel NVE kommet med mange innsigelser mot planene om en flomtunnel i Sokndal og det fikk, ifølge Dalane Tidende, kommunestyret til å la være å bevilge 12,3 millioner kroner til utredningsarbeid for flomtunnelsen, da saken var oppe i september.
NVE viser blant annet til mulige problemer med rasfare i den utpekte traseen for en tunnel. I tillegg er det knyttet problemstillinger knyttet til flora og fauna, dersom det lages nye traseer for vannmassene. Det kan for eksempel true villaksstammer.
Den spanske byen Valencia ble i 1957 rammet av en voldsom katastrofe da elva Turia gikk over sine bredder. I etterkant ble elva lagt i en helt ny trasé, utenfor byens sentrum. Det er ikke sikkert slike løsninger egner seg i vårt århundre, men det som er sikkert er at arbeidet med å kartlegge risiko og løsninger, må intensiveres. I noen tilfeller kan det til og med hende at den beste løsningen er å flytte tettsteder til sikker grunn. Uansett vil flom- og rashverdagen bidra til et nytt norgeskart.