For sannheten er denne: Tromsø sentrum er fullt av tromsøværinger.

Bak butikkdisker, kaffemaskiner og restaurantbord står det lokale eiere, ansatte, studenter, håndverkere og gründere. Folk som jobber mens resten av byen handler julegaver. Det er de som holder byen i gang.

Og i desember synes det ekstra godt.

Folk på jobb, ikke bare fasader

Bak hvert butikkvindu står det et menneske. En som har vært på jobb siden tidlig morgen. Ei som smiler når du kommer stresset inn etter den siste gaven. De som ikke har «julefri», men som stenger sent og åpner tidlig igjen neste dag.


Daglig leder for Tromsø Sentrum AS, Ida Rørvik.
Foto: Christer Pedersen

Det er disse menneskene som sørger for at Tromsø har en levende julehandel, ikke bare for besøkende, men for oss som bor her hele året.

De pynter, koster gata, legger ut granbar, tenner lys og møter oss med et «hei».

Lokale aktører, i flere generasjoner

Tromsø sentrum er ikke et kjøpesenter for turister. Det er hjemmet til generasjoner av lokale bedrifter: Wi-To (1921), Tøllefsenhjørnet (1924), Krane Galleri (1908), Anne-Lise Undertøysbutikk (1964), Wintervold (1984), Bokhuset (1986), Jakob Friis Optikk (1903) og mange flere.

I tillegg kommer nye nordnorske konsepter som velger Tromsø sentrum nettopp fordi det lever. Vil nevne den nye T. I. L butikken og Trattoria Polare på Vervet. De etableres ikke på tross av byutviklingen, men på grunn av den.

Dette er ikke kjeder. Det er folk. Og det er ekte.

Turisme som muliggjør, den fortrenger ikke

Bak restaurantene og kafeene står det også lokale eiere og ansatte: Bardus, Hildr, Suvi, Amtmandens, Skarven, Rørt Bar, Smørtorget, Epic, Bybowlingen, for å nevne noen.

Da Tromsø Sentrum AS i år spurte medlemsbedriftene om omsetningstall, svarte mange at opptil 70 prosent av omsetningen i høysesong kommer fra utenlandske gjester.

Det betyr ikke at sentrum ikke er lokalt. Det betyr at lokale bedrifter får et økonomisk fundament som gjør det mulig å være åpne hele året, ansette flere og tilby et bredere og bedre tilbud, også til tromsøværinger.

Uten gjestene utenfra ville mange av disse butikkene, spisestedene og arbeidsplassene ikke eksistert. Og sentrum ville vært fattigere, også for oss som bor her.

Enkelt forklart

Myten om at sentrum ikke er lokalt, tåler ikke møtet med virkeligheten.

Turisme er ikke en motsetning til et levende sentrum. Det er en av forutsetningene for at Tromsø kan ha nisjebutikker, opplevelser, faghandel, restauranter og møteplasser som fungerer hele året i en by med 75 000 innbyggere, her langt mot nord.

En førjulshilsen

I jula ser vi tydelig hvem som holder byen i gang: menneskene bak disken, kassa, grytene, saksene, kaffemaskinene og lyslenkene.
De jobber når andre har fri. De skaper julestemning for både fastboende og besøkende.
Det er bylaget i Tromsø sentrum. Og uten dem hadde byen vært både mørk og stille.

God jul, og takk for at dere holder hjertet i Tromsø varmt.