Det slo ned som en bombe i europeiske hovedstader da USA lanserte sin nye sikkerhetsstrategi.
Særlig negativ var mottakelsen av dommen over Europa som et kontinent i fall.
Dessverre er det mye riktig i analysen.

AVSENDER: Den nye sikkerhetsstrategien ble lansert av Donald Trump
Foto: Signatur på dokumentet
Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.
Direkte oversatt er dette hovedpunktene i analysen, som har tittelen «Promoting European Greatness»:
- Kontinentaleuropa har tapt andel av globalt BNP – fra 25 prosent i 1990 til 14 prosent i dag – delvis på grunn av nasjonale og overnasjonale reguleringer som undergraver kreativitet og arbeidsomhet.
- Men denne økonomiske nedgangen overskygges av utsikten til sivilisatorisk utvisking. De større utfordringene Europa står overfor inkluderer aktivitetene til EU og andre transnasjonale organer som undergraver politisk frihet og suverenitet, migrasjonspolitikk som forandrer kontinentet og skaper konflikt, sensur av ytringsfrihet og undertrykking av politisk opposisjon, fallende fødselstall samt tap av nasjonale identiteter og selvtillit.
- Fortsetter dagens trender, vil kontinentet være ugjenkjennelig om 20 år eller mindre. Det er derfor langt fra opplagt om enkelte europeiske land vil ha økonomier og militærkapasiteter sterke nok til å forbli pålitelige allierte. Mange av disse landene forsterker i dag sin nåværende kurs. USA ønsker at Europa skal forbli europeisk, gjenvinne sin sivilisatoriske selvtillit og forlate sitt mislykkede fokus på kvelende regulering.

BLINK OG SKIVEBOM: Europeiske politikere har noe å lære av dokumentet, selv om det feiler alvorlig på andre punkter.
Foto: Skjermdump: USAs nye sikkerhetsstrategi
Noe av dette er utvilsomt riktig, noe er spekulative vurderinger, mens andre ting er skivebom.
- Fallet i andelen av verdens verdiskaping gjør Europa mer avmektig og mindre viktig økonomisk.
- Migrasjon og fallende fødselstall er en utfordring for økonomisk bærekraft og tradisjonelle europeiske verdier.
Dette gjelder også de skandinaviske landene. Både Norge, Sverige og Danmark har nå innvandrerbefolkninger på rundt 20 prosent av befolkningen. Det har skjedd ekstremt hurtig, utfordrer finansieringen av de skandinaviske velferdsmodellene – i tillegg til en rekke konflikter av religiøs og kulturell art.
Men er virkelig løpet kjørt og trenger vi politisk påvirkning fra Donald Trump?
Sikkerhetsstrategien mener at Europa overvurderer Russlands styrke. Det er korrekt. Nato-landene har en overlegen militær og økonomisk makt, og det er utelukkende statsledernes politikk om å støtte Ukraina kun tilstrekkelig til å tape sakte som gjør at krigen pågår.
Europa må gjenvinne egne historiske idealer
USA ønsker å avslutte krigen for å stabilisere Europa. Det er de fleste enige i. Men at det skal gjøre Europa stabilt å la Russland sitte igjen med et stort krigsbytte etter angrepskrigen er mindre åpenbart. Og her bommer den amerikanske analysen fundamentalt. Løsningen er mer overnasjonal koordinering og samhandling, ikke økt nasjonalistisk proteksjonisme.
Men målet om «Europa skal forbli europeisk og gjenvinne sin sivilsatoriske selvtillit» er lett å slutte seg til.
Men veien dit er ikke gjennom å dyrke fremmedfiendtlige, høyreekstreme populister.
Nå trenger Europa ledere som står i tradisjonen til Winston Churchill.
USA faller på lykkeindeksen
USA har lite å lære Europa i å lage vellykkede samfunn med høy gjensidig tillit og relativt små forskjeller – ting som bidrar til en allmenn følelse av lykke.
Ser vi på Verdens lykkeindeks 2025, ligger både Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island blant de syv øverste. USA, derimot, faller.
Rangeringen er basert på en treårig gjennomsnittlig vurdering av livskvalitet, der faktorer som BNP per innbygger, sosial støtte, forventet levealder, frihet, raushet og fravær av korrupsjon blir målt.
USA har altså falt de siste årene, og ligger nå på 24. plass. Forskerne mener at det skyldes økt polarisering og generell misnøye mot systemet.
Oppslutningen om Donald Trump – hans såkalte approvalrating – har falt jevnt og trutt, og ligger vesentlig lavere enn Joe Bidens rating første året av presidentperioden.
De syv fantastiske
USA har derimot mye å lære Europa når det gjelder vekstkraft i økonomien. Selv om makroøkonomien under Donald Trump er variert, så hadde USA en vekst på sterke 3,8 prosent i siste kvartal.
Men om den økonomiske politikken kan diskuteres, så kan ingen ta fra de store amerikanske teknologisselskapene en enorm verdiskaping. De såkalte fantastiske syv (The Magnificent Seven) har eventyrlige globale resultater – alle er vesentlig drevet av kunstig intelligens: Nvidia, Amazon, Apple, Microsoft, Meta, Tesla og Alphabet.
Total børsverdi av disse syv selskapene er cirka 250 000 milliarder kroner.
Til sammenligning er det norske oljefondet på drøyt 20.000 milliarder kroner, og i motsetning til å pumpe opp en veldig lønnsom råvare, er de fantastiske syv produkt av amerikansk innovasjonskraft.
Hva kan vi lære av den amerikanske sikkerhetsstrategien?
Sett med amerikanske øyne stagnerer Europa økonomisk på grunn av nasjonale og overnasjonale reguleringer som undergraver kreativitet og arbeidsomhet. En slik regulering har Donald Trump og USA dyttet på oss, og det er ekstreme tollsatser som ødelegger for global handel. Men det til side, så er det trolig korrekt at tunge reguleringer ødelegger for kreativitet og skaperkraft. Det er for øvrig også EUs egen analyse, ifølge Draghi-rapporten.
Det er vanskeligere å følge påstanden om at migrasjonspolitikken skaper sensur av ytringsfrihet og undertrykking av politisk opposisjon. Over hele Europa er innvandring og migrasjon et hett politisk tema der det er lett å komme til orde. Så lenge vi ikke vil kaste folk med statsborgeskap ut av landet, må vi stå hardt på europeiske verdier som liberalisme og ytringsfrihet – også kalt frihet, likhet og brorskap.
USA ønsker at Europa skal forbli europeisk (check!), gjenvinne sin sivilisatoriske selvtillit (check!) og forlate kveldende regulering (check!).
Det er altså en endel fornuftig i den nye sikkerhetsstrategien, men også noen skivebommer. Den verste er tanken på å stimulere noen av Europas mest reaksjonære og nasjonalistiske krefter.
Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.