Kort fortalt

Gyda Oddekalv ble kjent under valgkampen etter en kontroversiell episode på Dagsnytt 18.

Hun deler nå sine handlevaner og prioriterer dyre, økologiske råvarer for helse.

Oddekalv unngår ultraprosessert mat og mener matprisene er for høye.

Hun ønsker mer åpenhet fra matvaregigantene om prisøkninger.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Under årets valgkamp var det særlig ett navn som skilte seg ut for mange nordmenn. 

Gyda Oddekalv (32) markerte seg for alvor da hun under en Dagsnytt 18-sending ble bedt om å forlate studio på direkten, etter å ha avbrutt motdebattanten Frøya Sjursæther (19) i MDG. 

Episoden førte til stor respons, og i NRKs kartlegging av stortingskandidatenes TikTok-aktivitet kom det fram at det var en video Oddekalv publiserte i etterkant av dette som skapte mest engasjement. 

I månedene etter valgkampen kan den travle politikeren ikke si at det har roet seg nevneverdig, men denne gangen skal det handle om noe annet enn politikken – selv om det ikke er helt til å komme utenom. 

Gyda Oddekalv:

  • Født (1993) og oppvokst i Bergen. 
  • Studert sykepleie ved Høyskolen i Oslo og Akershus (OsloMet), og jobbet 10 år i helsevesenet. 
  • Tar nå en master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og pendler mellom Vestlandshovedstaden og Oslo for politikerarbeid. 
  • Politiker og har vært leder for partiet Generasjonspartiet siden 2022.
  • Datter av den norske miljøverneren- og aktivisten Kurt Oddekalv. 
  • Tidligere rapper, og deltok i 2014 i talentkonkurransen Norske Talenter. Har også hatt platekontrakt med MTG, og er utdannet i lydteknikk og musikkproduksjon ved Nordoff.

Vis mer
Vis mindre

Nå forteller 32-åringen nemlig om handlevanene, råvarene og fristelsene som havner i handlekurven hennes – og hva hun nekter å spise om hun får det servert. 

HANDLEVANER: I spalta «Min handlekurv» tar vi en prat med kjente profiler for å lære mer om deres matvaner. Grafikk: Linda Søraas

Går for de dyrere variantene

32-åringen plukker seg ut håndkurv-varianten ved inngangspartiet til butikken, før hun tar fatt på handlerunden. 

– Hva havner alltid i handlekurven din? 

– Alltid råvarer, de samme tingene igjen og igjen. Mye grønnsaker, viltkjøtt og yoghurt, men bare fra meierier som Røros eller Jersey. Jeg spiser også mye kylling, men også da er det viktig for meg å se etter hva slags kylling det er. Lerstang gård har for eksempel god dyrevelferd. 

FLERE VALG: Oddekalv foretrekker å ha utvalg når hun handler mat. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Du går for de dyrere variantene? 

– Sånne som disse har en høyere pris, men mat er medisin, sånn ser jeg på det. Det er en høyere pris å betale for ikke å bli syk, og derfor tenker jeg at det er viktig å prioritere penger til mat. At matprisene øker og ikke alle har mulighet til det, er dypt urettferdig og et folkehelseproblem. 

RÅVARER: Oddekalv beskriver kostholdet sitt som råvarebasert. Det er ofte de samme varene som havner i handlekurven om og om igjen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Jeg går ikke til frisøren og drikker ikke alkohol, så når jeg prioriterer maten tenker jeg at det er en investering i helsa mi.

Dette unngår hun i butikken

– Hva handler du aldri? 

– Laks. Can’t eat it. Jeg liker det, og spiste det mye da jeg var liten. Pappa jobbet jo mot lakseindustrien, så nå vet jeg for mye om hva fisken inneholder og hva som skjer med den, slik industrien er i dag. Jeg klarer bare ikke spise det. 

KLARER IKKE: Som med laks klarer ikke 32-åringen reker. – Det er noe med de små øynene, det er grusomt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Hvilken matvare eller rett skammer du deg over at du elsker? 

– Jeg skammer meg veldig sjelden, for skam er ikke en konstruktiv følelse. Søtsaker er det som er kjipest at jeg får lyst på, men det må jo kanskje være is. 

– Vill opplevelse

– Hvordan er du på kjøkkenet?  

– Mamma ville nok sagt at jeg er god til å lage mat, men jeg er veldig sånn at jeg vil spise «rett ut fra kjøleskapet». Bare hive noe sammen fort, uten å måtte stå der i flere timer. Jeg er veldig glad i mat som går litt kjapt.

– Men hvis jeg først skal lage noe som tar tid, så elsker jeg gryteretter, hjortestek og minestronesuppe. 

– Er det en matopplevelse du husker ekstra godt? 

– Pappa serverte oss rått moskushjerte som han hadde skutt selv. Det var en vill opplevelse da han kom hjem og brettet ut det på kjøkkenbenken. Da hadde vi ikke noe annet valg enn å smake. Det smakte blod. 

FY FY: Dette er de vanligste tabbene nordmenn gjør når de er på restaurant – små grep gjør en stor forskjell.

– Er det noe du hadde nektet å spise hvis du fikk det servert?

Hun peker momentant på en eske med smalahove som ligger i kjøttdisken. 

– I will not do it. Jeg ser på det og tenker bare «ooooh»! Nei, vet du hva, det blir for heavy for meg, altså. Det er noe med det visuelle, og respekten min for dyr. 

– Hvilke matrett sier mest om hvem du er som person? 

– Hmmm. Det var et godt spørsmål. Det må være en rett der hver del er enkel, men sammensettingen er kompleks. Noe i den duren. 

VANEDYR: – Noen ganger tenker jeg at jeg burde ha hatt mer variasjon i kurven, men så leser jeg bakpå pakkene, og så er det tilsatt alt mulig greier som nitritt eller fortykningsmiddel, forklarer Oddekalv. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Fulle i dritt

– Hvor står du i debatten om ultraprosessert mat?

– Jeg er veldig for at vi skal minimere ultraprosessert mat i kostholdet. Så det prøver jeg å gjøre selv også. Jeg var jo veganer i sju år, og da lærte jeg veldig mye om hva som er i maten. Mange av de veganske produktene er ultraprosesserte og fulle av usunne oljer og tilsetningsstoffer. Så jeg har god kunnskap om hva ting inneholder, hvor det kommer fra og hva det vil si for helsa. 

FÆRRE INGREDIENSER: «Clean label»-trenden er kjempestor og har nå kommet til Norge. Video: Embla Hjort-Larsen

– «Skeier» du noen ganger ut fra den tankegangen?

– Det mest prosesserte i kostholdet mitt, bortsett fra når jeg av og til unner meg en Smash, er jo yoghurt. Men da går jeg alltid for naturell fra Røros-meieriet eller Jersey-meieriet. Smakene kommer heller fra det jeg putter på toppen, som kanel, kardemomme og bær.  

FRISKT: Handlekurven til Oddekalv består av nokså rene produkter. Selv om hun ikke spiser det hver dag er oster som comte og manchego en viktig del av kostholdet hennes. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Det er en veldig «ren» handlekurv du har der – er det noe du er opptatt av? 

– Jeg er for eksempel veldig glad i sitroner, og da pleier jeg alltid å gå for økologisk. For jeg vet at spesielt i sitrusfrukter, når de bruker sprøytemidler, så setter det seg i hele frukten, ikke bare skallet. Litt går fint, men det er jo totalmengden vi får i oss hele tida. Det samme tenker jeg på med varer som er pakket i plastembalasje. 

– Når begynte du å bry deg om dette? 

– Det har ikke alltid vært sånn. Når jeg hadde dårligere råd, så var det ikke mulig å gå for økologisk. Det koster jo mye mer enn vanlig. Da kunne jeg ofte kjøpe restmat fra sykehuset for å spare penger, som de solgte for å få ut overskuddsmat.

– Men pappa har alltid dyrket, syltet og jaktet egen mat, så der har jeg fått det med matauk inn gjennom blodet. Han lærte oss om livets sirkel. Selv har jeg bodd en periode i stort hus utenfor Bergen og dyrket egne grønnsaker, det var helt herlig, fortsetter hun. 

Mat på farten: – En utfordring

– Hvordan klarer du å holde det kostholdet med pendlerlivet? 

– Det er virkelig en utfordring. Noen ganger er jeg sulten litt for lenge, så jeg jobber med det. En nødløsning er ofte en pose nøtter, og så passer jeg på at jeg får i meg ordentlig mat når jeg må dra et sted for å spise. 

PÅ FARTEN: Nøtter kan være en nødløsning mellom møter og avtaler for Oddekalv. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Michelin eller McDonald’s?

– Michelin er en gøyal opplevelse, men blir nok litt for spesielt for min smak. Jeg går aldri på McDonald’s. Det gjelder egentlig alle sånne typer hurtigkjedemat. Pølse på bensinstasjonen? Aldri. 

– Jeg er tilhenger av at maten skal være sunn, tilgjengelig og rimeligere, så jeg går nok på noe midt i mellom. Det er en investering som jeg tror hadde gjort samfunnet bedre om det ble prioritert.

«DET BLIR NEI»: Oddekalv uttrykker at hun er opptatt av at maten som havner i handlekurven hennes skal være av rene råvarer. Derfor prøver hun å holde seg borte fra særlig hyllene med godsaker som godteri og potetgull. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Klar beskjed: – Tilliten er syltynn!

– Hvilken mattrend synes du bør ryke? 

– Den største trenden er jo all maten som er ultraprosessert. En enorm andel av butikken er nettopp ultraprosessert mat, og så lurer vi på hvorfor vi blir syke. Jeg dør jo ikke av at jeg spiser litt chips eller smash, men det er noe med at vi går inn i butikkene og får dette presentert. Det er en ganske heftig sensorisk opplevelse.

– Hvis du kunne gi én beskjed til matvaregigantene om dagens matvarepriser – hva ville det vært?

– Vis oss regnestykkene! Vi vil ikke se markedsføringen og alle kampanjene, vi vil se tallene som viser hvorfor prisene hele tida stiger. Akkurat nå er tiliten syltynn. Syltynn! 

– Det er et samfunnsansvar å levere mat til folket, det er helt elementært. Folk kan ikke leve uten det, og akkurat nå er matprisene uforsvarlig høye. 

MANGE VALG: Oddekalv er også glutenallergiker, og når ønsket om å ikke kjøpe mye ultraprossert mat er en tanke i butikken, blir det mest rene grønnsaker, meieriprodukter og kjøtt som havner i kurven. Også olivenolje framfor soya og raps. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Hvem vil du helst skal lage middag til deg – Gordon Ramsay, Hellstrøm eller bestemor?

– Kan jeg si morfar? For meg har det alltid vært ham. Jeg lærte mye fra morfar og fra pappa om sunn mat og gleden over å samles rundt bordet med hjemmelaget mat. Det er kanskje fra farssiden jeg har det å lage råvarebasert mat fra. 

– Det beste var minestronesuppen hans, den gledet vi oss alltid til alle sammen.