Tidligere spesialrådgiver for presidenten og seniordirektør for Europa i Nasjonalt sikkerhetsråd, Amanda Sloat. (VOA photo/Wikimedia Commons) 

Hun er ikke den første som innrømmer – i ettertid – at det å ta NATO-medlemskapet av bordet for å unngå russisk invasjon ble vurdert, og avvist.

Av Branco Marcetic

Responsible Statecraft, 17. desember 2025.

Når det gjelder Ukrainakrigen, har det lenge vært to realiteter. Den ene blir fremmet av tidligere tjenestemenn i Biden-administrasjonen, i taler og medieintervjuer, der Russlands president Vladimir Putins ulovlige invasjon ikke hadde noe å gjøre med NATOs USA-ledede ekspansjon inn i det nå ødelagte landet. Det var ingenting som kunne vært gjort for å forhindre det som var et uunngåelig imperialistisk ran av land, og at forhandlinger om å prøve å få slutt på drapene ikke bare var umulige når krigen startet, men moralsk galt.

Så er det den andre, motsatte virkeligheten som av og til slipper gjennom, når tjenestemenn tror at få lytter, og som nylig ble oppsummert av tidligere spesialrådgiver for presidenten og seniordirektør for Europa i Nasjonalt sikkerhetsråd, Amanda Sloat, i et intervju med russiske spøkefugler som hun trodde var medarbeidere av Ukrainas president Volodymyr Zelensky.

«Vi hadde noen samtaler allerede før krigen startet, hva om Ukraina bare sier til Russland, ‘Greit, vi går ikke inn i NATO, hvis det stopper krigen, hvis det stopper invasjonen’ — noe det på det tidspunktet godt kunne ha gjort,» sa Sloat til spøkefuglene. «Det er absolutt et spørsmål, tre år senere nå, vet du, ville det vært bedre å gjøre det før krigen startet, ville det vært bedre å gjøre det i Istanbul -forhandlingene? Det ville absolutt ha forhindret ødeleggelse og tap av liv».

Da hun noen øyeblikk senere ble spurt om Ukraina og dets vestlige partnere kunne ha unngått hele krigen og om de hadde «gjort en feil et sted», foreslo Sloat igjen, uten å bli bedt om det, at det å ta tak i russiske bekymringer rundt NATOs ekspansjon inn i Ukraina, kanskje var måten å forhindre krigen på.

«Hvis du vil lage en alternativ versjon av historien, vet du, et alternativ ville vært at Ukraina i januar 2022 sa ‘Greit, vi går ikke inn i NATO, vi forblir nøytrale,’» sa Sloat. «Ukraina kunne ha inngått en avtale i mars, april 2022, rundt Istanbul-forhandlingene».

Det er verdt å bryte ned disse få setningene for å forstå deres fulle betydning. Sloat, en daværende, høytstående rådgiver i Biden-administrasjonen, som er tett involvert i Ukraina-politikken, sier:

1. At Ukraina eksplisitt bekreftet at nøytralitet sannsynligvis ville ha stoppet invasjonen.

2. Dette ville ha forhindret den enorme døden og ødeleggelsen Ukraina har opplevd under Russland de siste tre årene.

3. Ukraina kunne ha inngått denne avtalen så sent som Istanbul-forhandlingene, kort tid etter Russlands invasjon.

Nederst i skjemaet

4. Biden-administrasjonen vurderte å gjøre dette for å forhindre krigen, men avviste til slutt ideen.

Men hvorfor avviste Biden-teamet dette, hvis det ville ha betydd å forhindre en krig som etter enhver vurdering har vært enormt blodig og kostbar for millioner av ukrainere?

«Jeg var ukomfortabel med tanken på at USA presset Ukraina til å ikke gjøre det, og på en måte implisitt ga Russland en slags innflytelsessfære eller vetorett over det», sa Sloat om sin egen posisjon. Da hun ble spurt om Bidens tankegang, sa hun: «Jeg tror ikke Biden følte at det var hans plass å fortelle Ukraina hva de skulle gjøre da. Å fortelle Ukraina at de ikke skal satse på NATO».

Sloat innrømmet med andre ord stillferdig at hun i det minste foretrakk å la krigen skje, hvis alternativet var å gi Russland et de facto veto over NATO-medlemskap. Hennes påstand om at hun og Biden var skeptiske til å presse Ukraina, er imidlertid vanskeligere å ta på alvor.

USAs politikk overfor Ukraina har ofte involvert å presse både sine tjenestemenn og befolkningen til motvillig å akseptere tiltak de var imot, særlig når det gjaldt NATO. George W. Bush presset på for Ukrainas inntreden i NATO til tross for overveldende, sterk offentlig motstand blant ukrainere tidlig på 2000-tallet, og lekkede diplomatiske dokumenter jeg rapporterte om for to år siden, viser at amerikanske tjenestemenn på den tiden diskutere med sine ukrainske motparter hvordan man kan gjøre den ukrainske befolkningen «mer positiv» til ideen. Faktisk var dette ofte Bidens personlige rolle under Obama-årene, hvor han presset ukrainske tjenestemenn til å vedta upopulære innenriksreformer, påtvunget av IMF.

Sloat kommer også med en annen potensiell innrømmelse, når hun nevner at Ukraina kunne ha inngått en avtale om sin NATO-status i Istanbul-forhandlingene, tidlig i 2022. «Jeg vet at det da var ulike synspunkter mellom landenes militære styrker rundt motoffensiven», sa hun. «Jeg tror under Biden-administrasjonen var det det store håpet om at Ukraina skulle få tilbake territorium og kunne forhandle frem en bedre avtale. Det gikk ikke som noen ønsket».

Dette ligger svært nær det som lenge har blitt påstått om forhandlingene, både av ulike tjenestemenn og andre kilder: at, som Ukrainas avis Pravda først rapporterte, hadde Zelensky blitt presset til å avvise en avtale, for i stedet å søke seier på slagmarken, med regjeringene i Storbritannia, USA og flere østeuropeiske NATO-stater, som angivelig skulle være spesielt positive til denne til slutt katastrofale ideen.

Sloat er ikke den første som har kommet med denne innrømmelsen. Som jeg dokumenterte for to år siden, sa tidligere generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg og tidligere Biden-direktør for nasjonal etterretning Avril Haines, begge eksplisitt at NATOs potensielle ekspansjon inn i Ukraina var kjernen i Putins beslutning om å invadere, og at, i det minste ifølge Stoltenberg, nektet NATO å inngå kompromiss på det. Zelensky har nå offentlig gått med på denne innrømmelsen for å fremme fredsforhandlinger — tre år senere, nå med Ukraina i ruiner, økonomien ødelagt, hundretusener av ofre og overlevende traumatisert og funksjonshemmet i store antall.

Alt dette vil uten tvil gå inn i historien som en av historiens store tapte muligheter. Kritikere av krigen og NATOs politikk har lenge sagt at krigen og dens ødeleggende konsekvenser kunne vært unngått, ved eksplisitt å utelukke ukrainsk inntreden i NATO, bare for å få høre at de spredte Kreml-propaganda. Det viser seg at de bare spredte Biden-tjenestemennenes egne private tanker.

Denne artikkelen er hentet fra Responsible Statecraft:

Pranked Biden official exposes lie that Ukraine war was inevitable

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Branko Marcetic er fast skribent i Jacobin magazine og forfatter av Yesterday’s Man: The Case Against Joe Biden. Hans arbeid har blitt publisert i Washington Post, The Guardian, In These Times og andre.

Se også: