Shutterstock

Etter en lang og uvanlig prosess kom mitt tilsvar på trykk i Nettavisen Søndag – i en redigert form jeg ikke har godkjent, og mot mitt uttrykkelige ønske om fjerning – umiddelbart etter jeg fikk beskjeden om at den var redigert.

Kjetil Tveit.

Her er tilsvaret slik det nå står i sin feilaktige form i Nettavisen, med arkivert lenke her.

Her er versjonen jeg hadde godkjent.

I den versjonen av tilsvaret jeg godkjente, var det tydelig at kritikken var rettet mot Nettavisens journalistiske håndtering – ikke mot Folkehelseinstituttet.

Les: Påstår barn døde av koronavaksinen: Dette svarer FHI

Poenget var at Nettavisen valgte å bruke en ekspert som selv opplyste at han ikke hadde satt seg inn i saken (jeg påpekte at redaksjonen kunne ha kontaktet en ekspert som hadde satt seg inn i den). Preben Aavitsland gjorde i så måte ingenting galt; han svarte korrekt på grunnlag av det han visste.

Et viktig poeng i teksten var nettopp at FHI ikke hadde rettet noen konkret kritikk mot det jeg hadde skrevet.

Det fantes ingen faglig tilbakevisning av påstått «feilinformasjon» noe sted i artikkelen, kun en generell reaksjon på et tema eksperten ikke hadde satt seg inn i. Dette var vesentlig for å klargjøre at det ikke forelå noen reell faglig kritikk av innholdet i min artikkel.

I den redigerte versjonen er disse presiseringene fjernet. Dermed forskyves teksten fra å være en kritikk av redaksjonens metode og valg av ekspert, til å fremstå som en løs eller mangelfullt underbygget kritikk av FHI.

Teksten var begrenset til 200 ord – og hvert ord var derfor nøye valgt for å få frem nettopp disse presiseringene – men den ble barbert p.g.a. millimetermål.

Når man forsvarer seg innenfor en så snever ramme, er hvert ord meningsbærende. Å fjerne slike forklarende bisetninger innebærer ikke bare en språklig redigering, men en reell endring av meningsinnholdet.

I tillegg ble overskriften endret. Den opprinnelige overskriften lød «Overdødelighetsdebatt uten rot i virkeligheten», og var som nevnt rettet mot Nettavisens debatt.

I den publiserte versjonen ble overskriften forkortet til «Uten rot i virkeligheten», og plassert rett under emnetaggen «Folkehelseinstituttet». Samlet ga dette inntrykk av at teksten rettet seg mot FHI – ikke mot Nettavisen.

Denne endringen forsterket den samme forskyvningen som redigeringen av brødteksten: Kritikken ble flyttet fra redaksjonens metode til å fremstå som kritikk av noen andre enn dem selv.

Den teksten Nettavisen opprinnelig godkjente før de ombestemte seg var på 359 ord. Før publisering ble det i sluttfasen av prosessen stilt krav om at tilsvaret måtte reduseres til 200 ord. En slik begrensning er uvanlig og fremgår ikke av Nettavisens offentlige retningslinjer for tilsvar. Kravet ble først kommunisert helt mot slutten av prosessen, og fikk dermed direkte betydning for innholdet.

For at jeg skulle godta 200 ord, satte jeg, som det framgår av dokumentert korrespondanse (mail nr. 18), krav til at det ikke skulle være flere krumspring, hvor jeg eksplisitt nevnte «endringer»:

«Da er vi endelig i mål. Nå er den endret til 200 ord som dere ønsket, og vi er dermed enige om at det nå ikke blir mer endringer, og mer fram og tilbake».

Begge parter var etter hvert enige om at jeg etter regelverket hadde rett til tilsvar. Samtidig var prosessen av en slik karakter at det er nærliggende å anta at mange i tilsvarende situasjoner faller fra underveis.

Redaktørstyrte medier begrunner sitt særskilte samfunnsansvar med at de følger Vær Varsom-plakaten. Denne dokumentasjonen gir grunnlag for å vurdere hvordan dette regelverket fungerte i praksis i dette tilfellet.

Hele forløpet er nå dokumentert, e-post for e-post, i dagens Substack.

Per 23. desember ligger teksten fortsatt ute, til tross for at jeg 21. desember krevde den fjernet.

Les selv. Gjør dere opp deres egen mening.

Bør man for eksempel måtte ha tilsvarsrett til sin egen artikkel i dette tilfellet?

Enn så lenge står den der.

Prosessen har samtidig gitt verdifull innsikt i redaksjonell praksis knyttet til tilsvarsrett.

Av hensyn til algoritmisk spredning har jeg valgt å ikke tagge enkeltaktører i denne posten. De som er medieinteresserte, eller opptatt av presseetikk og tilsvarsrett, står fritt til å dele videre og eventuelt tagge relevante medier eller instanser for en saklig diskusjon.

Følg med på Prosessen del 2, første juledag.

Les også: