– Det er fantastisk! Tusen takk! Jeg ble litt overrasket, for det var mange gode kandidater, sier Bjørg Abelsen når iTromsø overbringer henne nyheten om at Norske redningshunder har blitt stemt fram som «Årets tromsøværing» av avisas abonnenter.
Abelsen har vært aktiv i Norske Redningshunder siden 2011 og bidratt i styret siden 2012, de siste fire årene som styreleder.
– Det er veldig givende, og en meningsfull måte å ha hund på. Når man har vært så lenge i dette gamet som det jeg har, kan man ikke tenke seg noe annet.
Torsdag i forrige uke var 12 av gruppas 23 aktive medlemmer samlet til trening på Kvaløya. Bak fra venstre: Hege Solbakken med hunden Kuling, Hege Barosen Mølmann med hunden Solo, Marit Silli med hunden Abbe, Hilde Hanssen med hunden Charlie, Kristel Guldhaugen med hunden Uno og Daniel Hermansen med hunden Diva. Foran fra venstre: Karoline Johansen med hunden Bris, Milena Sontowska med hunden Cosmo, Bjørg Abelsen med hundene Stella og Frisko, Odd-Arne Hansen med hunden Bella, Johanna Raatiniemi med hunden Halti og Susanne Bengtsson med hunden Rabb.
Foto: Filip EllingsenPå ferie
Hovedpersonen selv, Whisky, hadde allerede reist på juleferie til Fredrikstad, da gjengen i Norske redningshunder samlet seg for å motta hedersbeviset på at de er kåret til «Årets tromsøværing».
Eieren til Whisky, Kristian Midtgård, blir svært overrasket når iTromsø ringer for å fortelle ham om seieren.
– Oi! sier han, før han bryter ut i latter.
– Det var hyggelig å høre, legger han til.
Når han får summet seg litt, sier han følgende:
– Jeg tenker at det er en veldig fin anerkjennelse av arbeidet de frivillige og redningshundene gjør. Jeg setter veldig pris på dette, og det vet jeg at de andre medlemmene også gjør.
Whisky og eier Kristian Midtgård mottok tidligere i år Bamses pris etter redningsaksjonen i Lyngen i mars.
At Norske redningshunder skulle bli kåret til «Årets tromsøværing», tok han ikke som en selvfølge.
– Jeg så at det var mange gode kandidater i kåringen, så jeg var veldig usikker på hvordan det ble å gå.
Hunden Whiskey bidro sammen med Midtgård å redde Patrik Jagunić fra Slovenia som lå begravet i snøen etter et snøskred i Lyngen i mars i år.
Hundeeieren vil for øvrig benytte anledningen til å rose de andre frivillige hjelpeorganisasjonene.
– Jeg opplever at kontakten mellom oss, Røde Kors og Norsk Folkehjelp er veldig god. Det er lett å få til felles øvelser. Det var det som skjedde under skredet i Lyngen i mars, da samarbeidet vi godt.
For Bjørg Abelsen har det blitt en livsstil å være med i Norske redningshunder.
Foto: Filip Ellingsen Norske redningshunder Vis mer ↓
En frivillig redningsorganisasjon som trener hunder og førere for tjeneste under redningsaksjoner.
Norske Redningshunder ble stiftet i 1956, og dekker hele landet. Organisasjonen er delt opp i distrikter med tilhørende lokallag.
Hundeførerne tilkalles av hovedredningssentralene og politiet ved redningsaksjoner.
Det tar rundt to-tre år å utdanne en redningshund. Under opplæringen lærer man blant annet hvordan trene hund, førstehjelp, samband, orientering og overleve ute. Hundeførerne har profesjonell kunnskap som er nødvendig for å kunne bidra under redningsaksjoner.
Hundene kan være godkjent innenfor en eller flere av disse disiplinene:
Ettersøkning – søk i skog og barmark
Lavine – søk i skred
USAR (Urban Search and Rescue) – søk ved naturkatastrofer og ruiner
Kilde: Norske redningshunder
Mye trening ligger bak
Tilbake i Tromsø møter iTromsø møter Bjørg Abelsen, border colliene hennes Stella og Frisko, sammen med elleve andre medlemmer og hundene deres torsdag før jul.
På parkeringsplassen ved krematoriet på Kvaløya har gjengen fra Norske redningshunder samlet seg for å trene i turterrenget i området.
Bjørg Abelsen (til venstre) og Susanne Bengtsson er begge veteraner i Norske redningshunder. De kan ikke tenke seg noe bedre å bruke fritiden sin på.
Foto: Filip Ellingsen
Det er bekmørkt og et par minusgrader ute, men medlemmene er godt utrustet med hodelykter og varme klær. De firbeinte vennene deres kan knapt vente med å komme i gang med kveldens treningsøkt. Å trene er noe de gjør mye og ofte.
– Det tar tid å bli godkjent som redningshund. Rent redningsteknisk gjør vi dette to-tre ganger i uka, for vi trenger å holde det ved like, forklarer Abelsen.
Border collien Stella er trent opp til søk i skog og barmark. Her er hun i aksjon på trening.
Foto: Filip Ellingsen
For henne har det blitt en livsstil å være med i Norske redningshunder.
– Stella er min tredje redningshund. I tillegg har jeg også fått meg en omplasseringshund som har begynt sitt løp for å bli redningshund, forteller Abelsen, om hunden Frisko.
Dette bildet er tatt under en samarbeidsøvelse mellom Norske redningshunder og Redningsselskapet.
Foto: Susanne Bengtsson
Hun opplevde at organisasjonen fikk en oppblomstring etter at TV-dokumentaren «Redningshundene» gikk på NRK for noen år siden.
I Tromsø har de per nå 23 aktive medlemmer som trener fast på tirsdager, torsdager og søndager. Totalt er de litt over 40 medlemmer i distriktet.
– Ber folk tenke seg godt om
Ifølge Abelsen består lokallaget av folk fra alle samfunnslag. Aldersspredningen har også blitt ganske god, etter at de har fått flere unge medlemmer den siste tiden.
Hege Barosen Mølmann og hunden hennes Solo.
Å bli en del av Norske redningshunder er imidlertid ikke for alle, påpeker hun.
– Man må være motivert for å være mye ute, og man må ikke bare kjenne til målet, men være oppmerksom på hvor mye tid dette tar. Derfor ber vi folk tenke seg godt om på forhånd hva det betyr å være med her. Det er ikke for alle.
– Men man vokser med oppgaven, så i utgangspunktet kan hvem som helst få til dette, legger hun til.
Blant hunderasene er det schæfer og labrador retriever som troner på toppen, mens golden retriever er på tredjeplass over rasene som er mest brukt som redningshund. Også andre brukshunder som blant annet border collie, slik som Whisky og Stella, er vanlig.
Schæferhunder Diva venter på klarsignal fra eieren sin, Daniel Hermansen.
Foto: Filip EllingsenUmulig å vite
Whiskys eier, Kristian Midtgård, synes det er ekstra gledelig at de den siste tiden har fått flere godkjente lavinehunder. Det er disse hundene som er trent til å søke i skred.
– Nå har vi i Norske redningshunder her i Tromsø to godkjente lavinehunder, politiet har to, samt at både vi og politiet skal ha én hver til godkjenning den nærmeste tiden.
Ifølge Midtgård tar det i utgangspunktet i snitt tre år å få godkjent en redningshund.
– Det er en del momenter som skal trenes inn. Blant annet skal hunden tåle støyen fra snøscootere og helikopter, samt at den må lære seg å søke i skred.
Ifølge eieren til Whisky er det umulig å vite på forhånd om en hund er egnet som redningshund eller ikke.
– Man må nesten prøve for å finne ut av det, påpeker Midtgård.
Kristian Midtgård og hunden Whisky under en redningsøvelse.
Foto: Susanne BengtssonFortjent belønning
Med Whisky traff han imidlertid blink på første forsøk.
– Han er min første hund. Han har nok vært et godt emne i utgangspunktet. Så har Norske redningshunder brukt veldig mye tid på instruktørutdanningen og godkjenningsprogrammet som setter gode rammer for at vi skal få riktig opplæring, påpeker han.
Her er blant annet Kristian Midtgård og hunden Whisky i aksjon under en lavine-øvelse.
Foto: Susanne Bengtsson
Når iTromsø snakker med Midtgård, ser han fram til å overbringe den gledelige nyheten til Whisky.
«Årets tromsøværing» er den siste prisen i en rekke på flere Whisky mottar. I mai bestemte den kanadiske organisasjonen Convoy Cup Foundation seg for å gi Whisky «Bamses pris» for sin innsats. Prisen har fått navn etter sanktbernhardshunden Bamse som tjenestegjorde i marinen under 2. verdenskrig.
Whisky feirer jul på hjemlige trakter i Fredrikstad.
Foto: Privat
I tillegg mottok redningshunden i juni 10.000 kroner og ett års forbruk av hundefôr for sin innsats.
– Jeg får vel finne noe godt til ham, så skal han få seg en ekstra runde med tur og lek, sier Midtgård om belønningen som nå venter for redningshelten.