Historien begynner våren 2008.

Tre norske jenter møtes på Gardermoen, klare for avreise. Turen skal ta dem langt hjemmefra og helt til Bolivia. 

Allerede her spriker historiene deres. Hva de trodde reisen handlet om, og hvem som visste hva, er ulikt forklart av alle tre. 

Disse ulike forklaringene blir et sentralt element i det som seinere blir kjent som Bolivia-saken – en av de mest omtalte narkotikasakene med norske borgere i utlandet.

BESLAG: Dette er kofferte som dannet bevisgrunnlaget mot jentene. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Én ting i historien er udiskutabelt: På hjemreisen endres livene deres for alltid. Denne historien er nå dramatisert i serien «Flukten fra Bolivia» som denne jula sendes på TV 2.

På flyplassen i Cochabamba blir det funnet 22,4 kilo kokain i koffertene deres (Seinere blir det nedjustert til elleve kilo, red.anm.).

I RETTEN: Madeleine Rodriguez og Stina Brendemo Hagen under rettssaken i desember 2009. Lillesand-kvinnen hadde på dette tidspunktet rømt landet. Foto: AFP/NTB

Lillesand-kvinnen er 18 år gammel. Stina Brendemo Hagen er 17. Madeleine Rodriguez er i begynnelsen av 20-årene. Alle tre blir pågrepet på stedet og fengslet i Bolivia, langt hjemmefra og i et land med et rettssystem og fengselsforhold svært ulike de norske.

Tøffe kår

Kokainen er skjult i elleve Adidas-bagger, smurt inn med kaffegrut for å forhindre at narkotikahundene skal kjenne lukten. Ifølge bolivianske myndigheter er det snakk om organisert narkotikasmugling.

TATT FOR SMUGLING: Stina Brendemo Hagen og Madeleine Rodriguez sammen med tolk Hanne Baardseth under rettssaken i 2010. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Jentene blir siktet for alvorlige narkotikaforbrytelser. Strafferammen er mellom ti og 25 års fengsel.

Hjemme i Norge blir medieoppslagene store. Journalister reiser umiddelbart ned for å høre jentenes historier. Alle stilte seg det samme spørsmålet: Hvordan kunne tre så unge jenter ende i en slik situasjon?

OPPSLAG: På forsida av Dagbladet kunne man lese dette 23. mai, kort tid etter arrestasjonen av jentene. Foto: Faksimile Dagbladet

Dagbladets journalist Anders Holth Johansen jobbet tett på saken og reiste selv ned til Bolivia. Han sier at interessen blant leserne var der fra dag én.

– Etter hvert som vi jobbet med saken ble det klart at dette var et omfattende system av kurérer, pengevekslere og bakmenn. Mange var svært unge, og hadde ikke kriminell bakgrunn. Kokainruta fra Bolivia til Norge hadde fungert en stund, og etter våre opplysninger var det flere unge kvinner som hadde vært «på ferie» og kommet hjem med en ekstra ryggsekk, uten å bli tatt, sier han i dag.

DRA-TIL-TRYNE: Emil Gukild blir flau da han får vite hvilket inntrykk skuespillerkollega Jakob Oftebro hadde av TV-profilen før de møttes. Reporter: Sanne Holt/ Celine Næss Andreassen. Video: «Flukten fra Bolivia»/ TV 2/ Rød Løper

Fengselsoppholdet i Bolivia er tøft og krevende for de norske jentene. Standarden i kvinnefengselet er lav. Plassen er trang, og cellene er  overfylte med flere innsatte på liten plass.

KNAKK SAMMEN: Stina Brendemo Hagen begynte å gråte i vitneboksen. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Stina Brendemo Hagen har seinere fortalt at kvinner spydde og gjorde fra seg i plastposer. Lukten var konstant.

For Madeleine Rodriguez er soningen ekstra belastende, ettersom hun har med seg datteren på to år i fengselet. Barnet blir hentet av Utenriksdepartementet juni 2009, og fraktet til Norge. 

Fødte i fengselet

Etter halvannet år i fengsel blir Lillesand-kvinnen løslatt mot kausjon. Fire måneder seinere rømmer hun fra Bolivia og hjem til Norge. Kort tid etter hjemkomsten blir hun siktet av Kripos for forsøk på innførsel av kokain. 

GRAVID: Stina Brendemo Hagen ble gravid og fødte i fengselet. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet

Rodriguez og Hagen sitter igjen i kvinnefengselet. 

I mars 2010 deler Hagen at hun har blitt gravid i fengselet. Barnefaren er en sør-amerikansk mann, som Hagen møtte da han besøkte en venninne som sonet. 

– Jeg har et privatliv og folk har ikke noe med hvem som er faren. Det jeg vil si er at vi er kjærester og vi har det godt sammen, sa Hagen til VG den gang.

DØMT: Jentene var tydelige opprørte etter at dommen falt i Bolivia-saken. Her er de på vei ut fra rettssalen. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet

Måneden etter gravidnyheten starter rettssaken mot Hagen og Rodriguez. Begge blir dømt til 13 år og fire måneders fengsel. Straffen blir seinere redusert til ti år og åtte måneder, før den igjen blir oppjustert til den opprinnelige dommen.

Seks måneder seinere føder Hagen en sønn i fengselet. 

Flukten

Elleve måneder etter fødselen, blir Hagen sluppet ut av fengselet mot kausjon. 

Så begynner flukten. 

HJALP TIL: Jonas Forsang og Magnus Rønningen hadde nøkkelroller i flukten til Stina Brendemo Hagen. Her er de avbildet i 2017 i forbindelse med lanseringen av boka til Petter Stordalen. Foto: Tor Lindseth/Se og Hør

Magasinet Alfa beslutter å finansiere flukten hennes til Norge. Milliardær Kjetil Holta låner magasinet fire millioner kroner for at redaktør Magnus Rønningen og journalist Jonas Forsang skal gjennomføre operasjonen.

Rønningen har seinere opplyst til Dagbladet at han selv betalte 730 000 kroner i utgifter.

Alfa lager reportasje om både fødselen i fengselet og flukten til Norge.

LAGDE REPORTASJE: Magasinet Alfa fulgte Stina Brendemo Hagen på både fødselen og flukten. Foto: Faksimile Alfa

Forsang er med på selve flukten og blir seinere gudfar til Hagens sønn, som får navnet Jonas.

Hagen får også hjelp av leiesoldater fra selskapet ABP World Group (Advanced Body Protection).

Flukten innebærer fare for liv og helse. Ikke bare for den lille gutten, men også for Hagen selv. Reisen går gjennom jungelen i Brasil, og videre gjennom Europa med fly, tog og ferje.

I oktober 2011 kommer Hagen til Norge. Hun blir ikke strafferettslig forfulgt, og lever i dag som en fri kvinne.

Men Madeleine Rodriguez er fortsatt i Bolivia. 

Ulike forklaringer

Saken kompliseres av at de tre kvinnene har ulike oppfatninger av reisen og rollene sine.

I september 2011, mens Hagen er på flukt, starter rettssaken hjemme i Norge hvor Lillesand-kvinnen, samt fire andre personer, er tiltalt for narkotikasmugling.

Der forklarer hun at hun trodde turen skulle være en vanlig venninnetur til Spania. Hun beskriver seg selv som manipulert og uvitende om de alvorlige konsekvensene.

Hun har konsekvent hevdet at hun ikke visste at det var narkotika i bagene. Oslo tingrett frikjenner henne. 

FORSVARER: Advokat Carl Urquieta Bore var Lillesand-kvinnens forsvarer. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Hagen vitner mot henne i ankesaken et halvt år seinere. Hun hevder at venninnen visste at reisen gikk til Bolivia.

Om én ting er de likevel enige: Det var Madeleine Rodriguez som kom med sportsbagene med kokain og la dem i koffertene.

– Madeleine sa at bagene bare var gaver, og at hun ikke hadde plass til dem selv, forklarer Hagen i retten.

HEVDER DE VISSTE: Ifølge Rodriguez var alle jentene klare over at de skulle ta med bager tilbake til Norge, men ikke at det var kokain i dem. Her avbildet under rettssaken i 2010. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Rodriguez har på sin side hevdet at alle visste at de skulle frakte bager til Norge – men ikke at de inneholdt kokain.

– De visste at vi skulle ha med bagene til Norge. De visste at siste dagen vi skulle dra fra Bolivia så ville vi få levert de bagene vi skulle ha med hjem, fortalte Rodriguez i retten i 2010, ifølge NRK.

De sprikende forklaringene er sentrale i både etterforskningen og rettssakene. Spørsmålet om hvem som visste hva, og når, blir avgjørende for hvordan retten vurderer ansvar og skyld.

Retten tror på forklaringen til Lillesand-kvinnen. Hun blir frikjent nok en gang, og har i dag byttet navn.

Kommer seg ikke ut av Bolivia

Etter åtte år i varetekt blir Rodriguez i 2016 løslatt mot kausjon, som familien betaler for henne etter en innsamling. 

Dommen er imidlertid ikke rettskraftig, noe som gjør at hun pålegges å oppholde seg i Cochabamba, uten anledning til å forlate verken byen eller landet.

Åra utenfor murene preges av venting og uvissthet om hun må inn og sone igjen.

VENTER PÅ SONING: Madeleine Rodriguez, fotografert i Bolivia i 2019. Da var hun ute av fengselet, og ventet på å få sin endelige dom. Foto: Nina Hansen/Dagbladet

Da Dagbladet møter henne i Bolivia i 2019, forteller Rodriguez at det er vanskelig å forstå hvorfor de andre involverte i saken lever frie liv.

– Det er rett og slett umulig å fatte hvorfor jeg er blitt gjort til syndebukk nummer én i denne saken. Jeg har gjort noe dumt, det vet jeg, og det benekter jeg ikke. Selvfølgelig skulle jeg straffes, men hvorfor sitter jeg igjen her når de andre går fri? 

– Det er jævlig urettferdig. Jeg er den eneste som faktisk har tatt ansvar for handlingene mine. Jeg har aldri bedt om å bli lurt ut av Bolivia, eller noe annet ulovlig. Likevel er det jeg som sitter igjen her.

I løpet av åra i varetekt får hun to barn. I sine første leveår kjenner de små ikke til annet enn livet bak murene.

I 2025 er Rodriguez fortsatt i Bolivia, bekrefter hun overfor Dagbladet.

Uvitende om hva framtida bringer.