For noen uker siden sjekket jeg skjermtiden min. Øyenbrynene mine hoppet opp i panna, og jeg slettet umiddelbart Instagram. Metas makt var en kveldende hånd rundt halsen.
Du når et bristepunkt hvor hjernen ikke orker mer hjerneråte, KI-gulp og influenseres sexhistorier.
I et mørkt øyeblikk tenkte jeg at sosiale medier bare er dritt, og at fellesskapet forsvinner. Jeg ble en tek-pessimistisk, gretten gen-Z-gubbe (26 år).
Til tross for elendigheten skrumpet ikke skjermtiden min. Skrollingen fortsatte på Facebook – som ikke er kjent for sitt strålende rykte i 2025.
Skjermskammen vokste. Men inne i Metas mørke fant jeg et overraskende glimt.
Under en tung doomscrolling-økt fikk jeg opp et innlegg fra Facebook-gruppen «Hjelp til alt i Norge».
Den har over 50.000 medlemmer med ett eneste mål: å hjelpe hverandre, på ekte. For noen har det vært forskjellen på liv og død.
Facebook-gruppen har klart å skape en kultur hvor man tar hverandre seriøst og møter andre med respekt. Hvis noen er ufine, er folk raske til å si fra.
Foto: Ruben Grøndahl Utaker / NRK
Hjelp til alt
Konseptet er enkelt. Du stiller et spørsmål, folk gir råd.
Ikke krangle. Ikke trolle. Alle mulige aldere. Alle mulige problemstillinger.
Facebookgrupper er ikke et nytt fenomen. Det er heller ikke forum, hvor vi blant annet har Reddit med noe av den samme funksjonen.
Likevel var det noe spesielt med akkurat denne gruppen. Den var så levende.
Først syntes jeg det var litt komisk. Men så innså jeg at det lå noe dypere der.
Det var nesten sjokkerende å se: kommentar etter kommentar som strakk ut en inderlig hånd. Plutselig virket Facebook frisk igjen.
For eksempel disse:
Slår hardt ned
Internetthjertet begynte å dunke litt. Gruppen minnet meg om min egen oppvekst på internett, da det sosiale sto i sentrum. Dette måtte undersøkes nærmere, så jeg tok kontakt med en av administratorene.
Det er ikke tilfeldig at denne gruppen fungerer så bra. Linn Andreassen forteller at ingen innlegg slipper gjennom uten kvalitetskontroll. De er flere moderatorer som daglig sorterer, vurderer og luker bort tull, spam og hets.
Om noen skriver et innlegg om analfissur, skal de fortsatt få seriøse svar. Derfor slår de hardt ned på de som bare fleiper.
– Jeg har drevet med standup, jeg tåler en spøk, men ikke i de gruppene. Nei, prøv å skille hva som betyr noe her i verden og hva som bare er visvas, sier Linn.
Så begynner hun å fortelle en historie som forklarer hvorfor denne gruppen betyr så mye for henne.
«Hjelp til alt i Norge»-grupperegler
- Dette er en hjelpegruppe. Innlegg skal dreie seg om noe du trenger hjelp til.
- Ikke tillatt å be om penger.
- Scroll videre hvis du ikke kan hjelpe.
- Vær vennlig, hjelpsom og høflig.
- Rapporter til admin.
- Admin har siste ord.
- Skriv bokmål eller nynorsk.
- Anonyme kontoer er ikke velkomne. Alle kan poste og svare anonymt i gruppa, men de slipper ikke inn kontoer som er anonyme i utgangspunktet, da det øker sannsynligheten for trolling.
Kunne dødd
For rundt et halvt år siden skrev en kvinne et innlegg i gruppen. Hun skildret symptomer og ba om «kjerringråd».
Men hun innså ikke hva det kunne være. Kommentarene begynte å renne inn:
Ring 113. Nå. Ikke vent.
Linn fulgte nervøst med på Facebook-innlegget fra den lysende PC-skjermen sin hjemme i sofaen.
Hun skjønte at dette var ordentlig alvorlig. Liv-og-død-alvorlig.
– Hun beskrev rett og slett et hjerteinfarkt, forteller Linn.
Så ble det stille.
Dagen etter var Linn urolig. Hva hadde skjedd med kvinnen? Plutselig fikk Linn en melding på telefonen:
«Nå har jeg operert. De blokket ut blodårene.»
Kvinnen hadde hjerteinfarkt. Og hun hadde fått hjelp i tide.
– Hun kunne faktisk dødd hvis ikke hun hadde skrevet det Facebook-innlegget.
Da forsto Linn at det arbeidet hun og de andre gjør, kan være livsviktig.
Drittifiseringen
Samtidig handler det meste vi hører om Facebook i dag om forfall.
Kritikken hagler fra alle kanter. Refrenget i klagesangen nevner gjerne dårligere mental helse, oppmerksomhetsvansker, problemer med personvern og polarisering.
For ikke å nevne demokratisk forvitring, desinformasjon og valgpåvirkning.
Bare se for deg reklamestormen for Temu-tøv og Shein-skvip. Kosttilskudd, kosmetikk og konspirasjonsteorier på steroider.
Opplever du at internett er i ferd med å forvandles til dritt?
Ja, stanken vokser for hver dag
Nei, elsker algoritmene mine
Tjaaa, vet ikke helt
Vis resultat
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet.
Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener,
og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
Nylig ble det også kjent at Meta stoppet en intern undersøkelse av effekten på brukerne deres. Grunnen? De fikk ikke resultatet de ønsket.
Det viste seg at brukere som sluttet med Facebook, opplevde redusert angst, ensomhet og depresjon.
Den britisk-kanadiske forfatteren og internettaktivisten Cory Doctorow har kommet opp med en teori som skal forklare utviklingen. Han kaller det for «enshittification». Altså drittifisering.
Forfatter Cory Doctorow er kritisk til forverringen av internett. Han kaller det hele for drittifisering.
Foto: Patricia De Melo Moreira / AFP
I sin siste bok beskriver Doctorow hvordan han mener tek-oligarkene suger alt av brukerverdi ut av tjenestene sine i løpet av tre stadier:
1. De tiltrekker masse folk med dritbra innhold helt gratis.
2. De endrer tjenesten for å legge til rette for annonsører og reklameinntekter.
3. De prioriterer egen profitt og gjør alt til dritt fordi de har så mye makt og så mange brukere at de ikke lenger har noe konkurranse.
Likevel bruker åtte av ti nordmenn sosiale medier daglig, ifølge SSB. Vi er avhengige, og Facebook er fremdeles størst. «Hjelp til alt i Norge»-gruppen kjenner også presset.
– Vi merker det mest på antall svindelforsøk og nettroll, sier Linn om Facebooks utvikling.
Meta anslår faktisk at ti prosent av inntektene deres i 2024 kommer fra svindelannonser. Det utgjør omtrent 160 milliarder kroner. Svenske medier har gått sammen om å anmelde Meta på grunn av disse svindelannonsene.
NRK har sendt flere forespørsler til Meta for kommentar, men de har ikke svart.
I denne smådystre konteksten står Facebook-gruppen «Hjelp til alt i Norge» i rak motsetning. Nettopp derfor føles den så merkelig håpefull. Som et lysende fyrtårn i fellesskapets tjeneste. Et sosialt medium.
Men hva slags mennesker består gruppen av?
Mye folk som sliter
Linn jobbet i flere år som lærer, blant annet med vanskeligstilte ungdommer som slet på skolen. Det har alltid vært naturlig for henne å hjelpe andre.
Foreldrene hennes jobbet med rusmisbrukere. Selv har hun kjørt ut midt på natta for å hente folk som har blitt kastet ut hjemmefra eller slitt med rus.
Men for noen år siden ble hun selv syk, og i dag er hun ufør. Hjemmefra fant hun derfor en måte hun kunne fortsette å bidra i samfunnet på.
Facebook-gruppen er nesten som en fulltidsjobb, selv om den ikke betaler regningene. Linn anslår at hun bruker rundt fire timer om dagen på Facebook.
– Jeg skroller ikke på kattevideoer, for å si det sånn.
Grunnleggeren Stein Soltveit er en av de andre administratorene. Han forteller at det har tatt mange år å bygge opp gruppen. En del av inspirasjonen var at han så at folk ikke fikk den hjelpen de trengte fra ulike samfunnsinstitusjoner.
– Det er derfor jeg gjør det. Vi har inntrykk av at gruppen gir hjelp til mange personer. Og sånne ting varmer, når man ser at alt arbeidet vi legger ned, faktisk når ut til folk, sier han.
Stein forteller også at de noen ganger har bistått politiet i saker, og at nettpatruljen er til stede i gruppen. Men han vil ikke gå inn på konkrete detaljer.
I dag består medlemmene av alt fra leger og advokater til lærere og uføre. Det er mange folk som har det tøft, og flere sliter med sykdom, Nav og økonomi.
Noen er medlem for å få hjelp, andre mest for å tilby hjelp til andre.
– De fleste er nok folk som ligger litt lavere inntektsmessig. Men det må også være rom for de som tjener 55.000 i måneden og har andre typer problemer, sier Linn.
Men det er ikke bare liv-og-død-spørsmål som dukker opp i gruppen. Det er også helt hverdagslige ting, som dette:
Foto: Skjermdump / NRK
Varmer ekstremt
Vi lever i en tid hvor det kan virke som at fellesskapet sliter.
Ensomhet er et globalt folkehelseproblem ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Ipsos melder at gjennomsnittsnordmannen er blitt mer individualistisk, en trend de spår vil prege fremtiden.
Dette opplever Linn og Facebook-hjelperne stikk motsatt. De har for eksempel en økonomisk hjelpegruppe som de aktiverer mot juletider hvert år.
– Folk trommer sammen, og det er ofte de som har veldig lite selv som gir. De gir den femtilappen de kan avse. Det varmer så ekstremt å ha en sånn plattform.
Og det er denne varmen jeg kjenner på når jeg leser innleggene i gruppen. Det har blitt en del av min daglige mediediett.
Jeg måtte til og med prøve å be om hjelp selv:
←
Foto: Skjermdump / Ruben Grøndahl Utaker / NRK
Foto: Skjermdump / Ruben Grøndahl Utaker / NRK
→
Da fikk jeg gode råd, selv om jeg har til gode å ta dem i bruk. Jeg skroller fortsatt.
Men gruppen minner om at internett ikke bare trenger å være algoritmestyrt innhold som vil ha meg til å glo på tull og kjøpe ting.
Det kan også være mennesker som hjelper mennesker.
Hei!
Takk for følget! Har du tanker om denne saken eller tips om andre historier? Ikke nøl med å sende av gårde en e-post. Da blir jeg glad.