Reese Witherspoon og Harlan Coben: «Uten et ord»
Skremmende realistisk om grådige billionærer, organdonasjon og kunstig intelligens.
MANGE JERN I ILDEN: Reese Witherspoon er skuespiller og produsent, og har også sin egen bok-klubb. Nå debuterer hun som forfatter, riktignok sammen med Harlan Coben. Foto: AFF-USA/Shutterstock
Det
er ikke lett å selge bøker for tida, og både forfattere og forlag blir stadig
mer oppfinnsomme i sin kamp om lesere.
En av mange nye trender i USA er at
kjendiser slår seg sammen med etablerte bestselgerforfattere og lager bok,
blant dem eksempelvis Keanu Reeves og Dolly Parton. Med vekslende suksess, må
jeg vel si.
Selv var jeg bare passe imponert over den overhypede «The president
is missing» (2018), signert Bill Clinton og krimforfatter James Patterson.
Hans kone Hillary prøvde seg også, med Fantasy-thrilleren «State of terror», i
samarbeid med Louise Penny.
Og nå har altså den Oscar-vinnende skuespilleren
Reese Witherspoon slått seg sammen med den produktive bestselgerforfatteren
Harlan Coben.
Krim, thriller
Forlag:
Cappelen Damm
Oversetter:
Line Gustad Fitzgerald
Utgivelsesår:
2025
«Forbausende god»
– Smellvakker, intelligent og veltrent
Witherspoon er blant mye annet også filmprodusent, som bevisst
lager hovedroller med sterke, modne kvinner. En slik kvinne skal ha vært idéen
hun presenterte for Harlan Coban.
Det er ingen hvemsomhelst de to har
snekret sammen. Heltinnen Maggie McCabe er smellvakker, intelligent og
veltrent. Hun er tidligere militærlege og en glimrende kirurg.
Eller det vil si: nå har hun
har mistet lisensen pga. pillemisbruk. Årsaken til misbruket er sorgen
over å ha mistet sin ektemann og store kjærlighet, Marc. Også han var kirurg, og
sammen reiste det idealistiske ekteparet til verdens aller farligste områder
for å operere. Marc ble drept av barnesoldater på et farlig krigskirurgisk
oppdrag i Algerie, og Maggie sørger dypt.
Hun bor i Baltimore med sin søster og
nevø. Søstrene er forgjeldede og blakke, inntil Maggie får et ekstremt
lukrativt oppdrag. Hun skal, i all hemmelighet, operere en av Russlands aller
rikeste menn.
Dette blir jo bare verre og verre
– Skremmende realistisk
Boka
er dedisert til helsepersonell i krig, og selve tematikken kretser rundt kunstig
intelligens, organdonasjon, drømmen om evig liv og en vestlig verden i ferd med
å kuppes av styrtrike banditter – folk med «billions and billons of dollars», som
Trump ville sagt.
Maggie havner på et gigantisk slott som ligger på et øde sted
i Russland. Et slott som får Versailles til å blekne, med stjålne kunstskatter,
gull og glitter og ufattelig rikdom. Eieren er den mystiske billionæren Oleg
Ragoravitsj. Maggies oppdrag er å gi ham ny nese, hake og øyelokk – samt forstørre
brystene til russerens smellvakre, men ulykkelige, unge kjæreste.
Ganske snart
forstår Maggie at noe skurrer – og her er actionscenene tette og filmatiske. Vi
havner etter hvert i Dubai, hvor vi også møter absurd rikdom og folk med
«billions and billions».
For
noen år siden ville jeg tenkt at den vanvittige rikdommen og grådigheten var
vel overdrevet, men i disse Trump-tider er boka skremmende realistisk.
Det er også alltid behagelig å lese Harlan Coban. Han skriver lett og godt, uten klisjéer og
med en variert tilstedeværelse i språket. Han setter seg inn i stoffet uten å
bli leksikalt oppramsende, og er god på miljøskildringer av de mest eventyrlige
skikkelser.
Olegs kjempe av en iskaldt smilende livlege for eksempel, eller Maggies
omsorgsfulle hippie-svigerfar som er leder av en bikergjeng. Maggies søster får
også en rolle. Hun er bokstavelig talt genial, og ekspert på kunstig
intelligens.
Reagerer: – Er helt uvitende
Forbausende god
Boka omtales som Witherspoons
debut. Det er å dra det vel langt, for selve plottet har sterke likheter med
Harlan Cobans tidligere bøker, blant annet gjennombruddet «The Stranger» (2015).
Han er kjent for å lage plott som villeder – med mange parallelle mysterier,
der alt er egentlig er blendverk. Det er det også i denne boka. Eksempelvis snakker
Maggie stadig med sin avdøde ektemann på telefonen.
Ulempen
med å skape plott med så mange omdreininger og krumspring er at lesernes forventning
blir så stor at den sjelden kan innfris, fordi løsningen ofte blir banal.
Det er
den forsåvidt også i denne boka – men ikke i så stor grad at det ødelegger
denne forbausende gode thrilleren.