Da Stian Rustad startet 24SevenOffice i Grenland i 1997, var selskapet teknologisk lengst fremme i verden. Programvaren var helskybasert, levert i nettleseren, og bygget på en abonnementsmodell som først mange år senere ble bransjestandard. Likevel skulle det ta ti år før selskapet hentet sin første større kapitalrunde i Norge.
– Hadde vi vært i USA, ville vi hentet 20 ganger så mye kapital, sier Rustad i en podkast med iNyheters Ole Asbjørn Ness.
For ham illustrerer historien om 24SevenOffice forskjellen mellom to fundamentalt ulike økosystemer for teknologiutvikling.
Samme produkt – helt ulike rammer
Rustad forteller at flere amerikanske konkurrenter bygget løsninger som i utgangspunktet gjorde det samme som 24SevenOffice, men med helt andre finansielle muskler.
– De hentet enorme beløp for å gjøre akkurat det samme som oss. Og i perioder hadde vi faktisk mer funksjonalitet enn dem.
Forskjellen lå ikke i teknologi eller talent, men i kapitaltilgang.
– I Norge hentet vi 60 millioner kroner. I USA ville det vært 600 millioner.
Et kapitalmarked som forstår risiko
En sentral forskjell, ifølge Rustad, er investorenes forståelse av hva de investerer i.
– Vi fikk spørsmål om når softwaren var ferdig.
For et skybasert programvareselskap er svaret enkelt.
– Når Microsoft er ferdig med sin.
Likevel opplevde han at mange norske investorer manglet forståelse for at programvare aldri blir ferdig, men utvikles kontinuerlig.
– Det var en total mangel på kompetanse rundt skybasert software.
Børsen som nødløsning
Da 24SevenOffice gikk på børs i Norge i 2007, var det ikke fordi børs var det optimale stedet for et vekstselskap.
– Det var fordi vi trengte kapital, og det var få andre alternativer.
Børsnoteringen ga penger, men også nye problemer.
– Det koster mye å være på børs. Compliance, revisjon og rapportering tar enormt med ressurser.
Da finanskrisen traff kort tid etter, ble svakhetene i modellen tydelige.
– Vi brukte altfor mye tid på å hente penger, og altfor lite på å bygge business.
Sverige som kontrast
Da selskapet senere ble børsnotert i Sverige, opplevde Rustad et helt annet investormiljø.
– Der er det kanskje 20 ganger så mange IT-investorer.
I Sverige ble selskapet også priset på en måte Rustad opplevde som mer i tråd med internasjonale standarder.
– På topp var vi verdsatt til rundt 3,5 milliarder kroner.
Ifølge Rustad handler dette ikke om overoptimisme, men om forståelse for SaaS-modeller med repeterende inntekter.
– Når du har abonnementer som bare tikker og går, er det ekstremt verdifullt.
USA og pay-it-forward-kulturen
I 2017 flyttet Rustad til New York for å satse for fullt internasjonalt. Det som gjorde størst inntrykk, var ikke pengene i seg selv, men kulturen.
– I USA er det pay-it-forward-kultur.
Han beskriver en verden der folk aktivt åpner nettverkene sine for hverandre.
– Det var ikke ett møte uten at noen sa: Du må snakke med ham, og så ringte de for deg.
Effekten var eksplosiv.
– På tre år hadde jeg møtt rundt 3000 mennesker.
Kapital følger nettverk
Gjennom det amerikanske nettverket fikk 24SevenOffice tilgang til investorer som forsto både teknologi og tidshorisont.
– Vi fikk endelig inn en solid investor som lånte oss 250 millioner kroner og investerte 150 millioner.
For Rustad illustrerer dette et grunnleggende poeng.
– Kapital følger nettverk, og nettverk følger kultur.
Norge uten økosystem
Rustad mener Norge aldri har bygget et fungerende økosystem for teknologigründere.
– Gründer var et fremmedord da vi startet.
Det fantes få engleinvestorer, lite risikovillig kapital og begrenset forståelse for teknologiselskaper.
– Det var ikke mangel på talent. Vi var lengst fremme teknologisk.
Problemet var ifølge Rustad strukturelt.
– Det var ingen som kunne ta risikoen sammen med oss.
Når de beste flytter ut
Over tid har forskjellene blitt større, ikke mindre.
– Nå ser vi at både gründere og investorer flytter ut.
Ifølge Rustad gjør det situasjonen enda vanskeligere for dem som blir igjen.
– Når kapitalmiljøet svekkes, blir risikoen høyere for alle som vurderer å investere.
Resultatet er ifølge ham en ond sirkel.
– Færre investorer gir færre runder, som gir høyere risiko, som gjør at enda flere flytter.
Spørsmålet som står igjen
Rustad mener historien om 24SevenOffice reiser et ubehagelig spørsmål.
– Hvor mange selskaper som kunne blitt bygget i Norge, ble i stedet bygget et annet sted?
For hans egen del er svaret tydelig.
– Hadde jeg gjort dette i USA fra starten, ville vi vært en helt annen størrelse.
Forskjellen, understreker han, handler ikke om evner.
– Det handler om systemene rundt.