Truer Europa: – Blir grovere

Politiet etterforsker flere saker der organiserte kriminelle utnytter barn til å begå alvorlig kriminalitet – såkalt violence as a service. 

Europols Operational Taskforce GRIMM har siden oppstarten i april pågrepet 193 personer knyttet til kriminelle nettverk som bruker metoden. 

I Haag i Nederland sitter norsk politi- og påtalemyndighet i Europol og Eurojust, og jobber tett med situasjonen.

– Det er i tråd med det alle landene ser. De peker på akkurat dette, at kriminaliteten blir grovere, de rekrutterer unge gjerningspersoner som ikke har noe med organisasjonen å gjøre – som blir en «bruk og kast»-ressurs. De lokkes med lovnad om penger som nesten aldri utbetales, sier Rune Utne Reitan til Dagbladet. 

Han er sjef på det norske kontoret hos Europol – en forlenget arm av Kripos. Her jobber åtte personer fra Norge, både fra Kripos, Økokrim, PST og Tolletaten.

Rune Utne Reitan
Rune
Utne Reitan

Sjef for den norske desken hos Europol

– Forskjellene øker

I Europol jobber de med å identifisere nye mønstre og dele kunnskapen med andre land. Her deles konkrete data om hendelser, personer og etterretningsinformasjon mellom landene. 

Dagbladet har tidligere omtalt at 821 kriminelle nettverk truer store deler av Europa, og at 75 prosent av dem er aktive i flere land. Mange av dem er involvert i flere typer kriminalitet, som hvitvasking, narkotikainnførsel og svindel. 

– Det er kjempeviktig å dele informasjon, for både aktørene og modus flyttes så lett over grensene. Det er masse knytninger og de ulike rollene kan sitte i forskjellige land, sier Reitan.

Derfor er norsk politi i Haag flere ganger i uka.

De som jobber med å innhente bevis i utlandet – Eurojust – er bekymret over at Norge mangler viktige verktøy for å drive effektiv etterforskning. Europol deler bekymringen. 

– Vi får mye ut av samarbeidet, men vi ser at forskjellene øker. EU-landene har samarbeidsordninger som vi ikke automatisk får tilgang til, sier Reitan. 

AKSJON: 10. september bisto Europol spansk tollvesen og Guardia Civil i en operasjon mot et kriminelt nettverk som smuglet kokain fra Sør-Amerika til Europa. De mistenkte var involvert i utpressing, kidnapping og ekstrem vold på grunn av rivalisering med andre gjenger. Det ble tatt beslag i både narkotika og våpen – også falske. Foto: Europol

– Blir en risiko

Kripos har drevet et målrettet arbeid om å styrke samarbeidet siden 2022.

– Det må fungere så godt som mulig. En svakhet i Norge, vil være en svakhet for EU og resten av Schengen. Det er ingen grenser, du kan fritt reise. Så om vi har en trussel i Norge som vi ikke håndterer effektivt, blir det et problem for de andre landene, understreker Reitan. 

Han kommer med følgende eksempel: 

– Det settes nå inn sterke kontrolltiltak i de store havnene i EU. Men det blir en risiko for at våre havner blir utsatt – en transittrussel, som Kripos også har påpekt. Norge har over 600 internasjonale havner.

70 prosent av narkotikabeslag blir gjort i europeiske havner, ifølge en Europol-rapport. 

Mindre havner i
Europa, herunder i Norden og Norge, fremstår
som attraktive innførselspunkter for kriminelle
nettverk som søker å smugle kokain i
containere og fraktskip fra Sør-Amerika, skriver Kripos i en trusselvurdering.

Setter inn kampanjer

I 2023 ble det i norske havner og i
varemottak for last fra containere,
beslaglagt mengder kokain som er titalls
ganger større enn normalt – de største som noen gang er beslaglagt i
Norge.

BESLAG: Mer enn 1600 kilo kokain ble funnet i bananforsendelser hos Bama i løpet av tre uker i 2023. Forsendelsene kom via Oslo havn. Foto: Politiet

I Nederland og Belgia er det satt inn kampanjer etter at ansatte på havnene presses og lures til å bli innsidehjelpere for kriminelle. 

Mye av den organiserte kriminaliteten har grobunn i narkotikakriminalitet, som igjen fører med seg konflikter i markedet og grovere vold. 

– Vi ser at narkotikakriminalitet fører med seg mye følgekriminalitet. Vold, trusler, åpne skytinger og korrupsjon. Åpenbare trusler, sier Reitan.

«Hotspots» for vold sammenfaller ofte med sentrale steder for organisert kriminalitet, med en særlig økning i narkotikahandel, konkluderer Europol. 

«Avstand og grenser er irrelevante når det gjelder bruk av vold av kriminelle nettverk. Muliggjort av nettplattformer, sosiale medier og kryptert kommunikasjon, har voldelige kriminelle nettverk lang rekkevidde. Dette gjør det mulig for dem å sette opp voldelige handlinger eksternt, over hele verden», står det i rapporten.

Nummer én i Norge

EU har pekt ut følgende som de mest alvorlige truslene: 

Kriminelle nettverk, cyber-angrep, menneskehandel- og smugling, barnemishandling, narkotikakriminalitet, svindel og bedrag, organisert eiendomskriminalitet, miljøkriminalitet og våpensmugling.

Overordnet i Eurojust håndteres flest saker om hvitvasking og svindel. Den norske desken, ved Rudolf Christoffersen og Knut Jostein Sætnan, har fra Norge flest etterforskninger om narkotikasmugling og voldskriminalitet.

– Av de typer saker som vi bistår Norge med, ligger narkotikasmugling helt klart som nummer én, sier sambandsstatsadvokat Rudolf Christoffersen. 

BEKYMRET: Sambandsstatsadvokat Rudolf Christoffersen og sambandspolitiadvokat Knut Jostein Sætnan i Eurojust er bekymret over manglende tilgang på EU-verktøy. Foto: Angelica Hagen / Dagbladet

– Hvorfor er det sånn, tror dere? 

– Først og fremst har bekjempelse av narkotikakriminalitet en høy prioritet i Norge. Det er motoren i all organisert kriminalitet i Norge. 

Svindel og bedrag på nett er en sakstype som prioriteres høyt i EU-landene, men har ikke nådd samme grad av prioritet i Norge, forklarer Christoffersen. 

I 2024 ble nesten 13 000 saker behandlet i Eurojust. 2258 av dem omhandlet organisert kriminalitet. For den norske desken settes det rekord hvert år.

NARKO-OPERASJON: To nordmenn er pågrepet i Colombia i forbindelse med en verdensomspennende politioperasjon mot narkoligaer. Video: Europol/Lokalt politi. Reporter: Liv Malin Skodje/Dagbladet TV

Christoffersen beskriver det som en ønsket utvikling, og forteller at det gjøres en god jobb med å ha større fokus på internasjonalt samarbeid, blant annet med land i Latin-Amerika. 

Christoffersen peker likevel på problemstillingen knyttet til vern av menneskerettigheter, rettssikkerhet og korrupsjon. 

– Det blir det desto viktigere å ha gode kjøreregler på, hvordan samarbeidet med den type land skal fungere. For omfanget og alvorligheten av kriminaliteten som rammer Europa, herunder også Norge, begynner å bli så stor at man er nødt til å gjøre en forholdsmessighetsvurdering om hvordan å stanse det på en god måte.