Finn Bjørn Tønder, Debatt | Görings psykiater fikk dessverre rett

Ikke alle filmkritikere er enige med meg i at James Vanderbilts «Nürnberg» var en kjempegod film, den som hadde premiere på kino nylig. Den stakk ikke dypt nok, mente flere.

Egentlig spiller det ingen rolle at meningene om filmen er delte. Det viktigste med «Nürnberg» er at den får den amerikanske psykiateren Douglas M. Kelley (1912-1958) frem i lyset. Og ikke minst de advarslene han kom med etter at han hadde mentalundersøkt 22 nazi-ledere før rettssakene mot dem i Nürnberg etter andre verdenskrig.

Kelley var hyret inn av de allierte for å få avklart om han som var nummer to i nazi-regimet etter Adolf Hitler, Hermann Göring – og de 21 andre arresterte nazi-lederne, kunne regnes som tilregnelige.

Spørsmålet var absolutt relevant med tanke på all den ondskap, grusomheter og umenneskelighet nazistene hadde stått bak.

Blant annet hadde de med overlegg bestemt at alle jøder i verden skulle utryddes. De klarte da også på bestialsk vis å ta livet av seks millioner av dem.

Blant folk flest rundt om i verden var det derfor ingen tvil om at det måtte være sinnssyke ledere som beordret slike uhyrligheter mot menneskeheten. Spesielt da offentligheten fikk se hva som hadde foregått i nazistenes utryddelsesleire, ble ordet sinnssyke ofte brukt om dem som sto bak grusomhetene.

I samtaler med og undersøkelser av Göring og de andre ville psykiateren Kelley finne ut hvilken psykiatrisk sykdom eller forstyrrelse disse nazistene delte. Han fant imidlertid ikke ett psykotisk trekk som var felles for alle, i stedet personlighetstrekk som mange folk hadde og har.

Han sa etterpå at hvis Göring kunne falle så dypt som han gjorde, og begå slike groteske forbrytelser, ja, så kunne også Kelley selv gjøre det.

Hans profesjonelle tro ble fullstendig snudd på hodet etter undersøkelsene av nazi-lederne. Og hans personlige liv ble også påvirket av det han konkluderte med. Hensikten med Nürnberg-rettssakene var jo at de allierte en gang for alle ville få frem at de tyske nazistene var noen utskudd, og at verden aldri måtte få oppleve noe tilsvarende igjen.

Hermann Göring på tiltalebenken under Nürnbergprosessen.
Foto: Wikimedia Commons

Det er et faktum at film er et langt sterkere medium enn bøker. «Nürnberg» er basert på Jack El-Hais bok «Nazisten og psykiateren» fra 2013. Den vekket oppsikt, men på langt nær så mye som filmen gjør i disse dager.

Derfor er det bra at verden også får en filmversjon av arbeidet til El-Hai.

Gjennom sønnen til Douglas M. Kelley fikk han tilgang på alle notatene til psykiateren om arbeidet hans med de 22 nazi-lederne. Han sa da boken kom ut:

«Nazistene var etter Kelleys oppfatning ikke sinnssyke. De fleste som begår forbrytelser mot menneskeheten, som nazistene, er tilregnelige. Da Kelley uttalte det i USA etter Nürnberg-prosessen, ville ikke amerikanerne høre på ham. Og spesielt ikke på at han sa at uhyrlighetene kan skje igjen. Hvor som helst og når som helst. Også i USA. Menn som er ivrig etter å få makt kan gå over lik for å oppnå makt. De kan også være menneskelige og sjarmerende, slik for eksempel Göring også var. Menneskelighet og ondskap utelukker ikke hverandre», var Kelleys hovedbudskap ifølge El-Hai.

Douglas M. Kelley skrev også bok, «22 cells in Nuremberg», om det han opplevde i samtaler med Göring og de 21 andre «ekstremt selvnytende narsissistene». Men også i boken konkluderte han med at det finnes mennesker over hele verden som i sin higen etter makt er i stand til å gjøre uhyrligheter, uten å være sinnssyke.

Boken solgte omtrent ikke. Amerikanerne ville ikke ta inn psykiaterens budskap. Selv var han skremt over sine oppdagelser og var preget av det så lenge han levde. 45 år gammel tok han sitt eget liv ved å svelge innholdet i en cyanidkapsel. Han døde med andre ord på nøyaktig samme måte som Herman Göring, som var for feig til å bli hengt etter dødsdommen, og valgte derfor selvmord.

Jeg tar meg i å tenke mye på Douglas M. Kelleys konklusjoner i disse dager. Hadde verden vært et bedre sted om amerikanerne og verden for øvrig hadde lyttet til Kelley allerede på 1940- og 50-tallet? Sett signalene tidligere da nye despoter var på vei opp i mange forskjellige land? Og klart å stoppe dem i tide?

Jeg vet ikke. Forfatteren av «Nazisten og psykiateren», Jack El-Hai, har uttalt at måten å bekjempe ekstremistgruppers utbredelse er ikke å fokusere på individer som kan begå forbrytelser, men fokusere på feilslutningene og vise dem frem.

Selvsagt er det å gå for langt å sammenlikne for eksempel USAs president, Donald Trump, med Herman Göring. Likevel var det Trump jeg tenkte på da jeg så skuespilleren Russell Crowe gestalte Herman Göring i filmen «Nürnberg».

Ekstremt selvnytende og narsissistiske mennesker minner jo om hverandre. Og Trump har jo også vist at han er villig til å gå langt for å oppnå og utøve makt, samtidig som han bagatelliserer og benekter lovbrudd han beviselig har gjort seg skyldig i.

At psykiater Kelley hadde rett i sine spådommer om at det som skjedde under andre verdenskrig absolutt kan skje igjen, har vi dagsaktuelle eksempler på. Det skulle være nok å nevne Putin og Netanyahu.