Ein ung gut filmar seg sjølv i tussmørket.
Med tørkle rundt hovudet og ei rifle i handa, roper han med den tynne barnestemma si:
– Gud er størst! Vi rettruande ofrar oss!
Rundt han er det full jubel. Dei eldre soldatane skyt i lufta med geværa sine.
Den vesle guten kikkar ned på ein livlaus kropp som ligg langs vegkanten, før han spring bort og sluttar seg til krigarane som feirar oppå parkerte militære køyretøy.
I ein annan video spring den same guten forbi fleire døde menneske som ligg som strødde på bakken. Triumferande ropar han:
– No er det vi som har kontrollen her!
I ein tredje video sit han på skuldrene til vaksne krigarar. Han har blitt forfremma i hæren, dei eldre hyllar han, skriv han.
Videoane er delte på det som ser ut til å vere gutens eigen Tiktok-konto.
Dei er alle frå den dagen den berykta paramilitære RSF-styrken tok kontroll over byen Babanousa i Sudan.
Det markerte starten på ein ny fase i krigen.
Dette må du vite om krigen i Sudan
- Hvem kjemper mot hverandre?
Det har vært borgerkrig i Sudan siden 2023. Der kjemper først og fremst to styrker mot hverandre:
- Den sudanske hæren, kjent som SAF
- Rapid Support Forces, kjent som RSF
De to styrkene jobbet sammen i flere år. Men de røk uklare med hverandre i 2023 på grunn av press om å slå seg sammen. Siden har de kjempet mot hverandre for å få kontroll over Sudan.
RSF mottar støtte fra blant andre De forente arabiske emirater. Emiratene tjener store penger på å støtte militsen med fremmedkrigere og våpen, i bytte mot tilgang til Sudans gull.
- Hva kjemper de om?
Både regjeringshæren og RSF kontrollerer store ressurser som de ikke er villige til å gi opp, blant annet gull.
RSF kontrollerer store deler av Vest-Sudan, blant annet Darfur-regionen. I oktober 2025 tok RSF kontrollen over storbyen Al-Fashir, etter en 18 måneder lang beleiring.
SAF kontrollerer mange områder i øst, inkludert mesteparten av hovedstaden Khartoum.
- Hvilke konsekvenser har krigen fått?
Konflikten blir kalt «verdens største sultkatastrofe». 24,6 millioner mennesker lider av akutt matmangel, ifølge Flyktninghjelpen.
Minst 12 millioner mennesker har flyktet fra hjemmene sine. I mai anslo FN at 150.000 mennesker trolig er drept, mens flere mener det reelle dødstallet er enda høyere.
Konflikten er komplisert og har røtter tilbake til borgerkrigen som herjet fra 1983 til 2005.
Både RSF og regjeringshæren SAF har begått overgrep mot sivilbefolkningen. RSF blir etterforsket av Den internasjonale straffedomstolen for mulig folkemord etter en rekke overgrep i 2005 og høsten 2025.
Barnesoldatar
I Sudan er det fleire barn på flukt enn nokon annan stad på jorda.
Dei utgjer omtrent halvparten av dei 15 millionar sudanarane som er fordrivne av krigen, som starta opp att våren 2023.
Ein av tre er under fem år, ifølge Unicef.
Særleg dei som kjem vekk frå eller mister familiane sine, er sårbare for tvungen rekruttering til krigen.
Barneleik i Touloum, ein flyktningleir i Sudans naboland Tsjad.
Amr Abdallah Dalsh / Reuters
Emadeddin Badi, forskar ved Global Initiative Against Transnational Organized Crime (GI-TOC), blei ikkje overraska då han såg videoane av den unge guten i Babanousa.
– Det er dessverre ganske vanleg. Veldig unge personar blir indoktrinerte med ein ideologi om overlegenheit, seier han.
Emadeddin Badi
Forskar på Sudan og dei internasjonale påverknadane på krigen
Sidan starten på krigen har bruken av barnesoldatar eskalert, ifølge African Centre for Justice and Peace Studies.
FNs uavhengige undersøkingskommisjon for Sudan (UNFFM) har rapportert om barn som blir rekrutterte til aktiv kamp, så vel som drepne, kidnappa, fengsla saman med vaksne, torturerte og utsette for seksuell vald.
Alle dei krigande partane – både RSF, regjeringshæren SAF, og deira samarbeidsmilitsar – blir skulda for å rekruttere og bruke barnesoldatar.
Den nye fronten
Babanousa, byen som den unge RSF-krigaren jubla over å ha kapra, er eit strategisk knutepunkt i Kordofan-regionen.
Der blir nord, sør, aust og vest knytte saman.
RSF hadde beleira byen i nesten to år før dei tok full kontroll. Byens fall markerte at Kordofan har blitt til krigens nye front, slik FN skildrar det.
Regionen, på storleik med Tyskland, er no arena for harde kampar.
I desember har det vore fleire droneangrep som har tatt livet av over hundre personar i regionen, mellom anna angrep mot ein barnehage og eit sjukehus i byen Kalogi der 43 av dei drepne var barn, ifølge FN.
Sudanarar i området, som ønsker å vere anonyme, fortel NRK om ekstremt vanskelege levekår i fleire byar.
– Vi er under RSF si omleiring. Strategien deira er å omringe byen for så å angripe kontinuerleg, seier ein som bur i byen Dilling.
– Nord-Kordofan er kanskje det viktigaste kampområdet akkurat no. Kontroll over området gir RSF ei nøkkelposisjon mellom Darfur og hovudstaden Khartoum, seier Sudan-forskar Gunnar Sørbø ved CMI.
Dei fleste RSF-krigarane si løn er løyve til å plyndre byane og heimane dei kjem til. Det er også noko av grunnen til at særleg RSF si krigføring er så grenselaus og valdeleg, seier Sørbø.
Gunnar Sørbø
Sosialantropolog og tidlegare direktør ved CMI
Hæren har begått det som truleg utgjer krigsbrotsverk i fleire byar og regionar sidan krigen starta.
Først i oktober i år, då dei tok kontrollen over byen Al-Fashir i Darfur, retta verda blikket mot krisa.
Fryktar nye massakrar
Byen Al-Fashir har blitt einstydande med eitt av dei mørkaste kapitla i krigen.
I halvanna år sirkla RSF rundt byen, strupte mat, vatn og kommunikasjon, før dei gjekk inn i bykjernen i oktober og utsette sivilbefolkninga for masseovergrep og massakrar.
FNs menneskerettssjef Volker Türk åtvara nyleg om at det same er i ferd med å skje igjen.
– Det er sjokkerande å sjå historia gjenta seg sjølv i Kordofan så kort tid etter grusomheitene i Al-Fashir.
Tine-leiren i Tsjad, dit mange frå Nord-Darfur har flykta i haust.
Foto: Amr Abdallah Dalsh / Reuters / NTB
Særleg byen El-Obeid i Nord-Kordofan blir peika ut som neste store krise. På same måte som med Al-Fashir, har RSF og samarbeidshærar sirkla rundt denne byen i månadsvis.
– Det er mykje som tyder på at RSF vil ta El-Obeid på det same viset som i Al-Fashir, med informasjonsblokade og struping av ressursar, seier Emadeddin Badi frå GI-TOC.
Barn kjem åleine
Hundrevis av barn som flykta frå Al-Fashir dei dramatiske dagane då RSF tok over, har kome åleine til flyktningleiren i Tawila.
Dei fleste ber på tunge traume etter flukta.
I leiren er det også spedbarn, dei yngste berre nokre veker gamle, funne av framande langs fluktruta der dei har klamra seg til foreldra sine lik, skriv The Washington Post.
I flyktningleiren i Tawila, rundt sju mil frå byen Al-Fashir, i Darfur.
AFP og Veronicah Mbogo / Plan International
– Vi tar imot barn som har gått i fleire dagar for å kome seg hit, seier Veronicah Mbogo.
Ho jobbar med barnebeskytting for Plan International, og fortel at hjelpeorganisasjonane i Tawila har registrert rundt 1500 einslege barn etter Al-Fashirs fall.
Mbogo trur det reelle talet er høgare.
– Dei har sett folk bli drepne, blitt trakasserte eller utsette for vald. Nokre jenter har opplevd seksuelle overgrep, og mange av dei som kjem hit, veit ikkje kvar foreldra deira er.
Veronicah Mbogo
Plan International i Tawila, Sudan
I ein video tilsendt NRK, fortel eit av dei einslege barna at han flykta då krigen braut ut i området han kom frå, og at han no bur på gata.
– Kan nokon ta vare på oss, vere med oss og gi oss ein stad å bu? spør han.
Han er ein av 21 gutar som Mbogo oppdaga i eit hus laga av jord og greiner. Der budde dei i lag, og leita gjennom søppel eller tigga for å få tak i mat.
Den unge guten og 20 andre barn bur i desse husa i Tawila.
Foto: Veronica Mbogo
Hjelpeorganisasjonane i flyktningleirane prøver å gi desse barna noko som liknar på eit liv. Mbogo jobbar mellom anna med å få barn i leik, gi dei psykososial støtte, og få dei vekk frå gata i nokre timar om dagen.
Behova er langt større enn hjelpa som finst. Likevel ser Mbogo spirer til håp.
– Målet er at dei alle skal få vere barn igjen.
Podkasten Urix er for deg som er interessert i nyheiter og reportasjar får heile verda: