- Statsadvokater slår alarm om manglende psykiatriske sengeplasser og økende alvorlig kriminalitet begått av psykisk syke personer.
- Flere psykisk syke får først adekvat behandling etter kriminelle handlinger er begått, mener de.
Vis mer
Et klart mønster tegner seg på tvers av landet.
Listen over personer som dømmes til tvungent psykisk helseverntvungent psykisk helsevern En rettslig beslutning om at en person med alvorlige psykiske lidelser skal få behandling uten eget samtykke, ofte etter å ha begått en straffbar handling blir stadig lenger.
Samtidig har tallet på psykiatriske sengeplasser stupt.
Nå er kapasiteten sprengt:
– Vi har kommet dit at sengeplassene er fylt opp av personer idømt tvungen psykisk helsevern, slik at andre psykisk syke ikke får adekvat behandling, sier førstestatsadvokat Hugo Henstein i Troms og Finnmark.
– Det har gitt oss den absurde situasjonen at du i dag lettest får adekvat behandling gjennom først å begå alvorlig og farlig kriminalitet. Det er ikke verdig for de psykisk syke eller de som utsettes for deres handlinger.
Hugo Henstein
Førstestatsadvokat i Troms og Finnmark.
– At dette kan utgjøre en fare, er klart.
Flere statsadvokaterstatsadvokaterEn jurist som representerer staten i straffesaker og har ansvar for å føre saker for retten. varsler at psykisk sykdom i økende grad tar opp mer kapasitet i arbeidet til politiet og påtalemyndigheten.
– Holdningen er at dette langt på vei skjer fordi psykiatrien beklageligvis ikke er rustet til dette selv, sier statsadvokat Jogeir Nogva i Møre og Romsdal.
Eirik Stolt-Nielsen førstestatsadvokat i Hordaland, Sogn og Fjordane. Foto: Paul S. Amundsen / VGÅpenbar mangel
For å undersøke konsekvensene av kutt i antall sengeplasser, har VG stilt de samme spørsmålene til alle landets statsadvokatembeter.
Vi har blant annet spurt:
- Har statsadvokaten det siste året ført saker der en alvorlig psykisk syk gjerningsperson burde hatt en sengeplass i psykiatrien, men ikke har hatt det?
- Opplever statsadvokaten at det er en mangel på sengeplasser for psykisk syke personer som kan utgjøre en fare for samfunnet?
VG har fått svar fra ni av ti sni av ti sVG har ikke fått svar fra Statsadvokatene i Vestfold, Telemark og Buskerudtatsadvokatembeter.
Tilbakemeldingene er krystallklare:
- Syv av ni sier at de har sett en klar økning i saker med psykisk syke tiltalte som ikke har fått adekvat oppfølging i helsevesenet.
- Fem av ni sier at de har hatt saker der de har ment at den tiltalte skulle hatt døgnplass i psykiatrien før den alvorlige handlingen ble begått.
– Det er åpenbart en mangel på sengeplasser basert på signaler vi mottar fra
behandlingsapparatet og politiet, svarer Eirik Stolt-Nielsen, som er førstestatsadvokat i Hordaland, Sogn og Fjordane.
Foto: Lise Åserud / NTB
Statsadvokat i Oslo Cecilie Schløsser Møller er bekymret:
– Vi har stadig saker der alvorlige psykisk syke personer ikke har fått den behandlingen de burde hatt av helsevesenet. Det største problemet med mangelen på sengeplasser er etter vårt syn at mange ikke blir utredet ordentlig. De tvangsinnleggestvangsinnleggesNår en person blir innlagt på en psykiatrisk institusjon uten eget samtykke, ofte fordi de anses som en fare for seg selv eller andre. akutt, men skrives ut straks de ikke lenger er suicidale eller utgjør en for andre, sier hun.
Statsadvokat i Oslo Cecilie Schløsser Møller Foto: Mattis Sandblad / VG
Møller sier at det ikke nødvendigvis er riktig at alle skulle hatt permanent døgnplass på instutisjon – men flere skulle blitt tvangsmedisinerttvangsmedisinertAdministrering av medisiner til en pasient uten deres samtykke, ofte brukt i psykiatrien for å behandle alvorlige psykiske lidelser. og hatt tettere oppfølging.
Statsadvokaten gir følgende eksempler på konkrete saker hun har ført i retten, beskrevet med hennes ord:
«En mann drepte sin nabo i 2023. Det viste seg at han hadde en alvorlig psykosesykdom og drapet var psykotisk motivert. Han hadde vært tvangsinnlagt på akuttpsykiatrisk avdeling flere titalls ganger de siste årene, men oppholdene var så korte at han aldri ble utredet og riktig diagnostisert. Han fikk dermed ikke den behandlingen han burde hatt, herunder antipsykotisk medisin. Han fikk tilbud om frivillig utredning, men møtte aldri opp. De sykeste er jo ikke i stand til det fordi de som regel ikke har sykdomsinnsikt. Først da det gikk alvorlig galt og han begikk et drap ble han innlagt og utredet skikkelig. Han fikk dom på TPHTPHDømt til tvungen psykisk helsevern 2024 og får nå for første gang adekvat behandling. Per nå har han døgnplass, men han responderer godt på behandlingen og vil etter hvert kunne klare seg i en bolig – uten å være til fare for andre – dersom han tvangsmedisineres og følges opp tett av helsepersonell.»
Og denne fra 2024:
«I 2024 drepte en kvinne sin far i psykotisk tilstand. Hun var allerede under tvungent psykisk helsevern administrativt – hun hadde hatt en kjent psykose-diagnose i mange år. Tvangsvedtaket innebar at hun ble tvangsmedisinert og fulgt opp av et såkalt FACT- team (ambulerende helsepersonell). Hun bodde i en kommunal bolig. På tross av antipsykotisk medisin hadde hun omfattende psykotiske symptomer. Hun hadde flere ganger truet sin far, herunder med kniv og personellet som behandlet henne var klar over det. Hun var etter min mening så syk at hun burde hatt en sengeplass. Hun fikk dom på TPHTPHDømt til tvungen psykisk helsevern – og dermed døgnplass på lukket psykosepost.»
Får hjelp etter kriminell handling er begått
Statsadvokatene understreker at det er vanskelig å gi eksakte tall, men peker på mange av de samme utfordringene:
En av utfordringene er at sykehusene er pålagt å ta imot personer som er idømt tvungen psykisk helsevern.
Det gjør at andre psykisk syke personer risikerer å ikke få tilstrekkelig hjelp.
Førstestatsadvokat i Nordland, Hilde Stoltenberg, peker på samme utfordring:
– Årsakene til at manglende helsehjelp ikke gis tidsnok kan være så mange, f.eks. at sykdom ikke kommer til overflaten før det er «for sent», med andre ord ikke før en svært alvorlig hendelse inntrer.
– Tidsnok helsehjelp kunne ha avverget en straffbar løpebane for enkelte mennesker, sier hun.
– Inn og ut av psykiatrien
Flere av statsadvokatene nevner at personer som dømmes til tvungen psykisk helsevern, ofte har hatt flere kortvarige tvangsinnleggelser.
Førstestatsadvokat i Nordland, Hilde Stoltenberg, lister opp en rekke eksempler der psykisk syke er dømt til tvungent psykisk helsevern det siste året.
Et av eksemplene er et drapsforsøk, der domfelte hadde vært underlagt tvang to ganger tidligere før drapsforsøket. Drapsforsøket skjedde to dager etter siste utskrivelse.
Statsadvokat Carl Henning Leknesund i Agder peker på samme mønster.
Han sier at en dom på tvunget psykisk helsevern i mange tilfeller kan anses som en «reklamasjon» over en psykiatri som ikke har evnet å gi behandling.
– Når vi begjærer dom på tvungent psykisk helsevern etter straffeloven §62 straffeloven §62En paragraf i den norske straffeloven som omhandler vilkårene for å idømme tvungent psykisk helsevern., så er det i prinsippet «siste utvei».
Enkelte av statsadvokatene viser også til at sprengt kapasitet gjør at psykisk syke pasienter må bo hjemme mens de er underlagt tvangsregler.
Det fører til at pasienter akuttinnlegges, blir raskt utskrevet igjen, og deretter begår ny kriminalitet.
Lovendringer og samtykkekompetanse
Flere av de spurte statsadvokatene understreker samtidig at økningen i antall saker med dom på tvungent psykisk helsevern ikke kan forklares med mangelen på sengeplasser alene.
Endringer i lovverket har også bidratt til at flere alvorlig psykisk syke først fanges opp i straffesystemet.
I 2016 og 2020 ble vilkårene for å idømme tvungent psykisk helsevern endret, slik at det ikke lenger er et krav at det må være begått en svært alvorlig straffbar handling.
Samtidig har innføringen av strengere krav til samtykkekompetansesamtykkekompetanseEn persons evne til å forstå og ta informerte beslutninger om egen medisinsk behandling. i psykiatrien i 2017 gjort det vanskeligere å holde pasienter under tvang over tid.
Flere statsadvokater beskriver at dette i praksis har ført til kortvarige innleggelser, hyppige utskrivelser og en «svingdør»-effek«svingdør»-effekEn situasjon der pasienter ofte blir innlagt og utskrevet fra psykiatriske institusjoner uten å få langvarig behandling, noe som kan føre til gjentatte innleggelser.t – særlig for pasienter med kombinasjon av rus og alvorlig psykisk sykdom.