Gamere™ har kjeklet om hvilken konsoll som er best, kraftigst, har de beste spillene, den mest behagelige kontrolleren, det lekreste designet, og gudene vet hva, i mer enn to tiår. Sony-fanboys i det ene hjørnet, og Xbox-fantaster i det andre.
«Konsollkrigen er død», bedyrer Gamestop, men pratet om Sony og Microsofts neste konsoller har stått på i høst. Selv om det sannsynligvis er noen år igjen før vi «må» kjøpe nye konsoller, er det mye som tyder på at vi er på vei inn i den niende konsollgenerasjonens høst.
Storspill skulle selge
Den niende konsollgenerasjonen ble for alvor sparket skikkelig i gang 10. november 2020, da Microsoft slapp Xbox Series X og S løs på markedet. Bare to dager senere (ni i Europa) dukket PlayStation 5 opp i butikkhyllene.
Folk flest fikk imidlertid ikke tak i en PlayStation 5 på lanseringsdagen. Det var nesten klin umulig å få tak i en PlayStation 5. Ikke bare var det enorm etterspørsel på grunn av den pågående pandemien hvor folk bare satt hjemme. Det var attpåtil global chip-mangel, som gjorde det vanskelig for Sony å produsere nok konsoller til å møte etterspørselen. Butikkene holdt sågar lotteri for å avgjøre hvem som skulle få kjøpe en konsoll når de fikk inn begrensede partier med Sonys flaggskip.

PlayStation 5.
Audun Rodem/Gamer.no
Sony la seg på en trygg, og kanskje litt kjedelig linje da de la strategien for den niende konsollgenerasjonen. Maskinvaren skulle være kraftig, og oppslukende «blockbuster»-titler du ikke kunne spille noe annet sted skulle drive salget av den nye maskinen. «If it ain’t broke, don’t fix it», som ordtaket lyder på nynorsk.
Kanskje det mest spennende med PlayStation 5, foruten spillene, var kontrolleren: DualSense. Den var spekket med spennende teknologi, og særlig har triggerknapper med haptisk motstand dratt oss inn i spill på en ny måte.
Et langsiktig økosystem
Selv om Microsoft også ga ut en vel så kraftig konsoll som Sony, hadde de tenkt større enn sin hovedkonkurrent når de planla hvordan de skulle vinne den niende konsollgenerasjonen. Planen var å bygge et langsiktig økosystem drevet av spill-abonnementet Game Pass. Konsollsalg var sekundært. Microsoft skulle nok gjerne solgt flere konsoller enn de har gjort, men jeg tror de var forberedt på å ikke selge mest.
For å underbygge satsingen på spill som en tjeneste, slapp Microsoft også en mindre kraftig konsoll, uten diskdrev. Den var beregnet på de mer «casual», og kanskje til og med uerfarne spillerne, og var perfekt for Game Pass, hvor man fikk tilgang til et relativt svært bibliotek av digitale spill.
Game Pass var og er hjørnesteinen i strategien til Microsoft. Her fikk man alle spillene Microsofts utviklerstudioer lagde på lanseringsdagen, i tillegg til en så stor bunke med spill at du aldri i verden ville kommet gjennom alle. Microsoft har brukt år, og milliarder av kroner på å komme i denne posisjonen.

Xbox Series S og X.
Audun Rodem/Gamer.no
I løpet av de siste årene har Microsoft gjort det de kan for å videreutvikle Game Pass fra en hjørnestein, til hele grunnmuren i deres spilløkosystem. Ikke bare er Game Pass tilgjengelig på Xbox, du har tilgang på PC, og til og med på deres nye håndholdte ROG Xbox Ally X. «Alt er en Xbox», virker å være strategien nå. Hvorvidt det er nøkkelen til suksess gjenstår å se.
Særingen
Vi kan ikke glemme Nintendo oppi det hele. De har lagt seg i utakt med Sony og Microsoft, og har sluppet sine siste konsoller midt i den gjeldende Xbox og PlayStations levetid. Med årets lansering av Switch 2 kan man kanskje si at de er i gang med ni komma femte konsollgenerasjonen?
Japanerne har alltid gått sin egen vei, og gjort sine egne greier ganske lenge nå. Den originale Switchen har mildt sagt solgt som varmt hvetebrød (154 millioner eksemplarer i skrivende stund), og pandemien var nesten for en gullalder å regne, da mange ville ha en rimelig spillkonsoll for å få tiden til å gå. Switch 2 har dessuten fått en kanonstart det halve året den har vært på markedet. Likevel teller Nintendo liksom ikke, når man skal gjøre opp status for en konsollgenerasjon lenger.

Switch 2 har tatt spilmarkedet med storm etter lanseringen i sommer.
Fredrik Olimb/Gamer.no
Nintendo konkurrerer ikke om det samme kundesegmentet som Sony og Microsoft gjør. Ikke bare byr på de mest originale måtene å spille på, men de lager også knakende gode og attraktive spillopplevelser man ikke får noe annet sted. De eviggrønne eksklusive spillene er den store styrken. Breath of the Wild, Tears of the Kingdom, Super Mario Odyssey, Animal Crossing New Horizons. Bare disse fire titlene er det enkelt å legge igjen hundrevis av timer i. Og det er bare toppen av isfjellet fra Nintendo Switch.
Spillene
Til syvende og sist er det spillene som definerer konsollene, og gjør at vi bruker tid på dem.
Sony lanserte med en kruttsterk oppstilling av eksklusive spill. På lanseringsdatoen fikk vi en oppusset versjon av Spider-Man, Spider-Man: Miles Morales, en remake av Demon’s Souls, Sackboy: A Big Adventure og ikke minst Astro’s Playroom, som viste fram teknologien i den nye DualSense-kontrolleren.
I løpet av konsollens to første leveår kom storspillene som perler på en snor:
Det er rett og slett knallsterkt. I tillegg ble biblioteket krydret med oppussede PlayStation 4-titler. Siden da har det ærlig talt dabbet ganske kraftig av. Sony har sluppet flere av sine eksklusive titler til PC, men ellers har det vært ganske dårlig med storspill fra japanerne. Death Stranding 2: On the Beach fra i sommer er det siste siden Ragnarök i mine øyne. Sony har imidlertid minst ett ess til i ermet med Marvel’s Wolverine før konsollgenerasjonen er over, men det spillet er et års tid unna.
Marvel’s Spider-Man 2 er et av de store høydepunktene på PlayStation 5.
Håvard Ruud/Gamer.no
Microsoft kom på sin side tregt i gang med spillene, selv om de lanserte sin konsoll først. På grunn av den meget gode bakoverkompatibiliteten, var det ikke manko på ting man kunne spille på den nye konsollen. Men det var lite man kunne spille for første gang, og bare på Xbox. Halo Infinite skulle egentlig være en lanseringstittel. Microsoft ble mobbet og latterliggjort til å utsette det et års tid, da en sniktitt på spillet i forkant av lanseringen så…vel…uferdig ut.
Selv om det var langt mellom de eksklusive sluggerne på Xbox de første årene, klarte Microsoft likevel å tilby et lukrativt tilbud med Game Pass. Mange ikke-eksklusive spill kom først til Game Pass på dag én. De som satt på andre plattformer måtte pent vente. Det var alltid noe å spille på Game Pass.
En ting som har blitt tydelig i løpet av denne konsollgenerasjonen er at Microsoft ikke bryr seg noe særlig om eksklusivitet lenger. Det viktigste er at folk kjøper og spiller spill fra de mange utviklerstudioene Microsoft har kjøpt opp de siste årene. Etter en treg start kom det jevnlig storspill fra Microsoft-eide utgivere, eller som Xbox Game Studios selv står som utgiver av:
Alt dette var inkludert i Game Pass og tilgjengelig på dag én, men også på Steam og andre plattformer. Snart kan du sagtens spille Halo PlayStation(!). Så lenge folk kjøper spill Microsoft står som utgiver av, eller abonnerer på Game Pass, virker Phil Spencer & co fornøyd.
Folk som spiller mye og liker å teste forskjellige ting, har nok jevnt over vært fornøyd med Game Pass-abonnementet sitt også. Bare i 2025 har man kunnet spille spill som Expedition 33, Hollow Knight: Silksong, Blue Prince, Doom the Dark Ages, Avowed og The Outer Worlds 2.
Game Pass har rett og slett vært en skikkelig god deal. En deal som nylig viste seg å ha vært for god til å være sann. For ikke lenge siden fortalte Microsoft at prisen på Game Pass skal opp. Ikke rent lite heller. Det kan potensielt bite dem i baken.
Det snakkes altfor lite om hvor bra Microsoft-utgitte Psychonauts 2 er.
Håvard Ruud/Gamer.no
Hva med neste generasjon?
Det har vært mye prat om de kommende konsollene fra Sony og Microsoft denne høsten. Noen har spekulert i at Microsoft har laget sin siste konsoll. At de går all-in på «everything is an Xbox»-kjøret, og at det blir flere samarbeid à la ROG Xbox Ally X. Selv har de bekreftet at de jobber med ny maskinvare, men at det neste flaggskipet fortsatt er noen år unna. Plattformesksklusivitet er gammeldags, melder Phil Spencer. Fellen Microsoft bør tenke på, er at om alt er en Xbox, selv en PlayStation, hvorfor skal jeg i det hele tatt kjøpe en Xbox i framtiden?
Sony har ikke vært like bastante om plattformeksklusivitetens død som hovedkonkurrenten, selv om de har sluppet flere av storspillene sine også til PC. Jeg kan imidlertid ikke se for meg at Last of Us eller God of War blir å finne på Game Pass i overskuelig framtid, eller på den neste Xboxen i det hele tatt for den sakens skyld. Oddsen er nok lav for at Sony fortsetter i samme tralten som siden PlayStations morgen; kraftig maskinvare og ettertraktede spill som får folk til å handle.
Nintendo har tjuvstartet neste generasjon med Switch 2 (eller har de kommet etter?). Nintendo kommer nok også til å kjøre sin egen greie. Deres neste konsoll, som ikke er en revidert Switch 2, kommer neppe før vi har begge beina godt plantet i 2030-årene. Hva de finner på er ikke godt å si, men jeg tar en sjanse og tipper det blir noe annet enn et tredje Switch-konsept.
Nå har Steam kastet seg uti med et nytt forsøk på Steam Machine også. Det er mer en PC i konsollformat enn en konsoll (noen av ryktene skal ha det til at Microsoft jobber etter samme tankegang). Enkelte med innsideinfo melder at Steammaskinen blir ganske mye dyrere enn det man forventer å betale for nye konsoller. Således er det kanskje ikke en direkte konkurrent med tradisjonelle konsoller, selv om det kanskje blir den beste og mest allsidige løsningen? Den er uansett ikke planlagt lansert i Norge, så foreløpig er den ikke et reelt alternativ for de fleste her på berget uansett.
Wolverine-spillet som angivelig kommer til høsten kan bli et sent høydepunkt i PlayStation 5s levetid.
Hvordan vinner man?
Hva er egentlig en konsollgenerasjon lenger? Både Xbox One og PlayStation 4 ble støttet i mange år inn i den nåværende generasjonen. Dagens konsoller får nok samme behandling når neste generasjon har meldt sin ankomst.
Konsollgenerasjoner er mer for overgangsperioder å regne i disse tider. Og det er egentlig bare Nintendo som setter en hard grense, hvor noen av de nye spillene deres rett og slett ikke er tilgjengelig på den forrige konsollen.
Ser vi på rene salgstall er det veldig lett å kåre en vinner. Sony har nemlig angivelig solgt omkring tre ganger så mange konsoller som Microsoft denne generasjonen. 84 millioner PlayStation 5 mot Microsofts drøyt 28 millioner solgte Xbox Series X og S.
Er Xbox så langt bak fordi Microsoft tapte den forrige generasjonen så innmari? Kinect var det motsatte av suksess på Xbox One, og Sony solgte nær dobbelt så mange konsoller den generasjonen. Phil Spencer og gjengen prøver å late som konsollsalg ikke er så viktig, men de har nok ikke solgt så mange konsoller de hadde forestilt seg.
Game Pass var et modig grep, og har gjort at jeg personlig har fått mye mer glede av Xbox Series X-en min enn PlayStation 5-maskinen, som stort sett bare er brukt til de store, eksklusive titlene. Jeg liker at Microsoft tør å tenke annerledes, men tallene tyder på at det fortsatt er eksklusive spill på én plattform som flytter konsoller fra butikkhyllene og til de tusener av hjem.
…og vinneren eeeeer…
Så hvem vant egentlig den niende konsollgenerasjonen? Er det lov å svare PC-spillerne? De har fått storspill fra Microsoft-studioene både på Steam og gjennom et rimeligere Game Pass-abonnement. Ikke minst har de fått flere av kjempetitlene til Sony. Riktignok en god del senere enn de som eier en PlayStation, men satsespillene til Sony er stort sett verdt å vente på.
For oss forbrukere er konsolleksklusive spill en uting. Heldigvis tyder trenden på at det som gir den beste og mest allsidige spillopplevelsen er å ha en gaming-PC.
…og en Switch på siden.