Tine har ikke sluttet med Bovaer – melk fra forskningskyr havner fortsatt i butikk

Kort fortalt

Tine bekrefter at melk fra kyr som får Bovaer fortsatt selges i butikker.

Bruken av Bovaer ble midlertidig stanset på norske gårder grunnet uro fra Danmark.

Katrine Toreid Knudsen kritiserer Tine for manglende åpenhet om Bovaer-bruken.

Salget av økologisk Røros-melk har økt kraftig som følge av debatten.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Trodde du at Tine har pauset Bovaer helt? Det er det mange som har gjort.

Tidligere i år meldte meierigiganten at bruken av det omstridte metanhemmende fôrtilsetningsstoffet var satt på pause i norsk melkeproduksjon.

Nå bekrefter Tine at melk fra kyr som har fått Bovaer i fôret fortsatt går rett inn i den vanlige melkestrømmen.

Det har de hele tida vært åpne om, hevder de overfor Dagbladet.

Økende uro

12. november sendte Norsk melkeråvare, som er heleid av Tine, ut en pressemelding.

Selskapet opplyste at bruken av Bovaer på norske gårder ble stanset midlertidig, noe Dagbladet skrev om i saken under:

Stanser bruk umiddelbart

Begrunnelsen var økende uro etter meldinger fra Danmark om kyr som skal ha blitt syke, produsert mindre melk – og i enkelte tilfeller dødd – etter innføringen av metanhemmere i fôret i høst.

Hva er Bovaer?

• Bovaer er et fôrtilsetningsstoff som brukes til storfe for å redusere utslipp av metan fra kyr.

• Stoffet virker ved å hemme enzymene som danner metan i kua sin fordøyelse.

• Den aktive ingrediensen heter 3-nitrooxypropanol, ofte forkortet 3-NOP.

• Målet med tilsetningen er å gjøre melke- og kjøttproduksjon mer klimavennlig.

• Tilsetningen blandes inn i fôret og virker bare så lenge kua får stoffet.

• Bovaer påvirker ikke metanutslipp fra gjødsel, kun metan som dannes i fordøyelsen.

• Stoffet er godkjent for bruk i EU etter vurderinger fra EUs mattrygghetsorgan.

• I økologisk drift er Bovaer ikke tillatt, fordi syntetiske tilsetningsstoffer er forbudt.

• Bruken av Bovaer har skapt debatt om dyrevelferd, mattrygghet og forbrukertillit.

Vis mer
Vis mindre

Flere danske medier har omtalt tilfeller der kyr fikk akutte helseplager, dramatisk fall i melkeproduksjon og dødsfall, noe som utløste kraftig politisk og faglig debatt. 

Norske myndigheter har så langt ikke konkludert med en dokumentert årsakssammenheng, men uroen har vært stor nok til å skape betydelig motstand også utenfor Danmark.

Vedums frokostbilde vekker harme

Det var denne uroen Norsk melkeråvare viste til da de valgte å «ta en fot i bakken» i Norge, av føre-var-hensyn. 

Budskapet kan ha blitt oppfattet som at Tine-melk nå kommer fra kyr som ikke får Bovaer i fôret, men dette stemmer ikke helt.

Tine: – Går ikke til spille

Katrine Toreid Knudsen, som er en aktiv motstander av metanhemmere, reagerer sterkt på at Tine ikke har gitt seg helt med Bovaer.

Hun viser Dagbladet en chat hun har hatt med selskapet på Facebook, hvor hun spør om de har sluttet helt med Bovaer og andre metanhemmere.

I svaret viser Tine til et pågående samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, der Bovaer brukes i forskning.

Forskningsprosjektet kalles MetanHUB.

FORTSETTER: I chatten bekrefter Tine at forskning på Bovaer fortsetter på NMBU. Foto: Skjermdump

Knudsen spør direkte om forbrukere kan være sikre på at melk fra NMBU ikke havner i Tines produkter.

Da svarer Tine at denne melka blir blandet med all annen melk hos dem.

«Melk fra NMBU går ikke til spille. Den inngår i TINEs ordinære melkestrøm på lik linje med annen rå melk. Det betyr at melken samles inn, behandles og brukes i produksjon etter samme kvalitetskrav, rutiner og kontrollsystemer som all annen melk TINE mottar.»

BEKREFTER: Katrine T. Knudsen har sendt denne chatten med Tine på Facebook, hvor de bekrefter at forskningsmelka går rett inn i den vanlige produksjonen. Foto: Skjermdump

– Blir ikke opplyst

Knudsen har lagt ut skjermdumpene du ser over i Facebook-gruppa Vi vil ha ren melk og rent kjøtt – Nei til metanhemmere i dyrefor, som teller over 60 000 medlemmer.

Dette er noen av reaksjonene:

«Tine er så svartelistet her i huset at det nesten komisk.»

«Det er rett og slett skremmende at man ikke har stoppet med dette umiddelbart.»

«Vi fortsetter å boikotte.»

Til Dagbladet hevder Katrine Toreid Knudsen at mange er sinte og skuffet.

FORSKNINGS-KU: Kronprinsesse Mette-Marit hilser på ei ku med såkalt koøye, som brukes for å kunne studere fordøyelsen hos drøvtyggere, på magen i Teknofjøset ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i 2017. Foto: Lise Åserud / NTB

– Som kunde er jeg veldig skuffet over at vi ikke blir opplyst om hva som er i melka. Tine lar NMBU levere melk som er fra forskning, som vi ikke vet konsekvenser eller langtidsvirkninger av, sier hun til Dagbladet.

Det er per i dag ikke kjente negative effekter som har dokumentert sammenheng med bruk av Bovaer i Norge, ifølge Norsk melkeråvare.

– Bovaer påvirker ikke melkekvaliteten på noen måte, og derfor er det heller ikke nødvendig med noen informasjonstiltak overfor forbrukere.

Tine

Knudsen fortsetter:

– Jeg synes det er lite tillitvekkende at Tine ga uttrykk for at de hadde sluttet med Bovaer, men så viste det seg at dette ikke er tilfellet. Mange er sinte og skuffet over Tine. 

Knudsen har lagt inn et høringsinnspill til Stortinget, og sier at hun håper at så mange som mulig nå benytter forbrukermakten sin og gjør det samme som henne. 

Les hva Tine svarer under!

LITER PÅ LITER: Melkekyr ble fram til midten av november fôret med metanreduserende tilsetningen Bovaer, som skal kutte utslipp uten å endre melkas sammensetning. Foto: Charpaud Christopher / ABACA / Shutterstock

Tine: – Har hele tida vært åpne

Tine har blitt forelagt kritikken som kommer fram i denne saken, og vi har spurt om dette:

• Vi har fått flere tips om at
  Tine fortsatt bruker Bovaer-melk fra NMBU. Kan dere forklare hva som er årsaken
  til at dere har fortsatt med Bovaer derfra, samtidig som dere har stanset med
  Bovaer-melk fra norske gårder?
• Kan dere bekrefte at denne
  melka blir blandet inn i Tines ordinære melkestrøm, altså havner i den samme
  melka «alle» drikker?
• Vi har pratet med en
  forbruker som sier at folk er sinte og skuffet over å høre at Tine ikke har
  sluttet med Bovaer, slik de trodde. Har dere en kommentar til dette?
• Vi har også pratet med en
  markedsføringsekspert som kaller det hele «snikete», og som mener at Tine aldri
  burde ha gitt folk inntrykk av å ha sluttet helt med Bovaer. Vil dere
  kommentere det?

Tanita Kveinå Gaze
Tanita
Kveinå Gaze

Kommunikasjonssjef i Tine.

På alle disse spørsmålene svarer Tines kommunikasjonssjef Tanita Kveinå Gaze dette:

– Vi har hele tida vært åpne på at forskningen på Bovaer fortsetter på NMBU, men at tildelingen av Bovaer ute på de konvensjonelle gårdene er pauset. 

– Bovaer påvirker ikke melkekvaliteten på noen måte, og derfor er det heller ikke nødvendig med noen informasjonstiltak overfor forbrukere. 

Videre viser hun til det tidligere nevnte føre-var-prinsippet.

– Bovaer er pauset ut fra et føre-var-prinsipp med hensyn til mulige koblinger til dyrehelse – ikke melkekvalitet. Ellers foregår prosjektet ved NMBU under døgnkontinuerlig overvåking av veterinærer og forskere.

Hva er MetanHUB?

• MetanHOB er et norsk samarbeid som jobber for å redusere metanutslipp.
• Satsingen retter seg særlig mot landbruk, husdyrhold og biogass.
• Huben samler næringsliv, forskningsmiljøer, myndigheter og bønder.
• Tine deltar som en sentral aktør fra meierisektoren.
• NMBU bidrar med forskning og faglig kunnskap.
• Målet er raske, målbare og dokumenterbare kutt i metan.
• Metan er en kortlivet, men svært kraftig klimagass.
• Kutt i metan gir rask klimaeffekt sammenliknet med CO₂.
• Metanhub fokuserer på praktiske løsninger som kan tas i bruk på gårdsnivå.
• Løsningene skal være realistiske, økonomisk gjennomførbare og skalerbare.

Les mer om prosjektet her. 

Vis mer
Vis mindre

Eksplosiv vekst

Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan interessen for melk fra det økologiske Rørosmeieriet har eksplodert parallelt med den betente Bovaer-debatten. 

Økologisk melk inneholder ikke melk fra kyr som har fått metanhemmeren Bovaer i fôret, fordi kunstige eller syntetisk framstilte tilsetninger ikke er tillatt i økologisk drift og produksjon.

NorgesGruppen, som eier Kiwi, Meny og Joker, har fortalt at salget av Røros-melk har økt med 30 prosent på kort tid. 

– Vi får rett og slett ikke nok melk til å dekke etterspørselen, sa kommersiell leder i Rørosmeieriet, Kristin Bendixvold, til Dagbladet. 

Salget har eksplodert

Markedsføringsekspert: – Burde ikke gjort det

Markedsføringsekspert Karl-Fredrik Tangen mener debatten om metanhemmere først og fremst handler om tillit, språk og forestillingen om hva melk er – og skal være – for norske forbrukere.

Også han trodde at Tine hadde sluttet helt med Bovaer i Norge.

– Ut fra det som har surret rundt i offentligheten, har jeg fått inntrykk av at folk har forstått det som om Tine har sluttet med metanhemmere, sier han til Dagbladet.

Karl-Fredrik Tangen
Karl-Fredrik
Tangen

Markedsføringsekspert og førstelektor ved Høyskolen Kristiania.

Han opplever at dette skaper et gap mellom kommunikasjon og praksis, som igjen vekker uro.

– Det virker litt snikete. Jeg synes Tine skaper ett inntrykk offentlig, og så gjør de noe annet. Det burde de ikke gjort.

Ifølge Tangen er melk et ekstra sårbart produkt fordi det er så tett knyttet til helse og naturlighet.

– Dette handler ikke om detaljert forståelse av hva metanhemmere er, men om forestillingen om at melk er naturlig. Da må også kuene være naturlige.

Tangen mener Tine i større grad burde stått i debatten og vært tydeligere.

– Tine er nødt til å få ned utslipp på et eller annet vis. Dette bygger på en overordnet idé om at det finnes en teknisk løsning. Folk forstår ikke helt dette.

Avslutningsvis advarer han om at høy tillit også betyr høy risiko.

– Tilliten fra norske forbrukere er veldig høy, men også truet.

Regjeringen og landbruksnæringen har vedtatt at metanreduserende fôr skal fases inn i norsk melkeproduksjon fra 2027.