2025 er straks over – og vi legger bak oss et år som har krevd både utholdenhet og omstilling. Men nyttårsaften handler ikke bare om å telle opp det som har vært; det handler om å stake ut kursen for det som kommer. For Lillehammer og dalen er 2026 ikke bare et nytt årstall i kalenderen. Det er et år der vi må våge å velge retning.

Når vi ser i speilet for 2025, ser vi en region som har stått i stormen – både bokstavelig og økonomisk. Vi har også i år følt på kroppen at klimaet endrer seg. Vi har også dette året måttet tåle naturkrefter og ødeleggelser. Dyrtida er fortsatt her. Sjøl om mange familier og husholdninger har fått reallønnsvekst og noe mer å rutte med det siste året, var det igjen svært utfordrende for alle lokalpolitikere som skulle prøve å sy sammen et kommunalt budsjett før jul. Vi har diskutert skolestruktur så busta føyk, og vi har kjempet for arbeidsplasser i distriktene. Det har vært enda et år tidvis preget av alvor, men også av stort og positivt engasjement.

2026 vil også by på krevende prioriteringer. Den største utfordringen i vår region er kanskje den mest lavmælte, men også den mest kritiske: Demografien. Vi blir flere eldre, og de unge flytter ikke hjem i den takten vi trenger for å holde hjulene i sving i alle ledd av velferden. Dette krever at vi i 2026 slutter å snakke om «gamle dager» og heller diskuterer hvordan vi skal skape en region som er attraktiv for de som skal bygge landet de neste 40 åra.

Vi må også tørre å diskutere kommunesammenslåinger. Jo lenger vi venter, dess mer bakpå kommer vi.

Midt i det realistiske bildet glimter håpet sterkt. For Lillehammer og Gudbrandsdalen sitter på verdier som resten av verden skriker etter i 2026: Plass, natur, trygghet og ekte opplevelser.

Vi har mulighetene og kompetansen til å være ledende på bærekraftig ressursbruk. Fra skogbruk til moderne teknologi – her ligger nøkkelen til nye, grønne arbeidsplasser.

Vi er en av landets fremste kultur- og reiselivsregioner! I 2026 må vi gjerne bli mindre beskjedne på dette feltet. Vi skal ikke bare være et stoppested på vei til hytta eller gjennom dalen – men vi skal være destinasjonen folk velger fordi vi tilbyr noe autentisk i en stadig mer digital og overfladisk verden.

Mitt ønske for 2026 er at vi klarer å kombinere sindigheten vår med en dristigere optimisme. Vi må heie fram de som tør å satse – enten det er gründeren som starter kafé i Ringebu, ungdommen som velger å flytte hjem til Gausdal for å etablere seg, eller lokalpolitikeren som tør å tenke litt annerledes.

Vi i GD skal være kritiske når det trengs, for lokal- og regionavisens oppgave er å holde makten i ørene. Men vi ønsker også å være et lim i samfunnet som bidrar til å løfte fram suksesser og engasjement. La 2026 bli året der vi snakker opp nabokommunen, der vi ser verdien i samarbeid på tvers av kommunegrenser. La også 2026 bli året hvor vi enda tydeligere viser at Gudbrandsdalen ikke er en utkant, men et sentrum for Det Gode Liv.

Godt nytt år, alle sammen!