Ninni Anker-Hansen er kanskje et navn som ringer en nostalgisk bjelle hos noen (Hint: Hotel Cæsar), mens andre assosierer henne med radio, musikal, foredrag eller som yogalærer. 

Kanskje har du bare fått med deg at en dame ved navn Henriette Lien skal være en av deltakerne i Farmen Kjendis 2026, og lurt på hvor du har henne fra?

Såpeserien Hotel Cæsar gjorde Henriette – eller Ninni Anker-Hansen om du vil — til en superstjerne over natta tilbake på 90-tallet. Å være stjerne er dog ikke ensbetydende med å føle at man passer inn overalt. Henriette ønsker å slå et hardt slag for at folk slutter å tilpasse seg andres forventninger til hvordan man skal være som person. Vær deg sjæl, sies det. Hvor vanskelig kan det eeegentlig være? Henriette mener hun sitter på mye av løsningen. 

Henriette Lien (55)

Henriette Lien er danser, skuespiller, programleder, yogalærer, foredragsholder, coach, mamma og eventyrer. Du husker henne kanskje som Ninni i Hotel Cæsar, eller som en stemme i Radio Norge. I dag bruker hun mesteparten av tiden på yoga, foredrag og coaching. Du finner Henriette på Instagram under @henriettelien_.

Vis mer
Vis mindre

– Jeg har alltid hatt behov for mye alenetid. FOTO: Privat

Introvert og alene

Helt fra Henriette var ung har hun kjent på et utenforskap. Ikke fordi hun ikke fikk være med på ting, men fordi hun følte seg annerledes. Hun sto ofte på «sidelinja» og observerte andre. Hun prøvde å forstå hvorfor de gjorde ting på visse måter når hun hadde behov for noe annet. 

– Jeg har aldri vært som alle mann alle. Jeg har søkt mye inn i meg selv, og alltid hatt behov for mye alenetid, forteller Henriette.

Det var først da hun leste boken Silence av Thich Nhat Hanh at puslespillbitene falt på plass.

– Der dukket ordet introvert opp, et ord jeg aldri hadde hørt før. Plutselig fikk jeg en mye større forståelse for meg selv, sier hun og forteller at hun som introvert henter energi innenifra og foretrekker rolige omgivelser.

Og nettopp her er essensen i det Henriette så gjerne ønsker å få frem; Finn ut hvem du er, og vær den personen — hundre prosent (eventuelt 110%, i likhet med mange reality-deltakere).

Vi kaster bort tiden

Henriette understreker at hun alltid har stått støtt i seg selv, selv om hun ikke har speilet seg i andre. Observasjonen av andre har mer vært av nysgjerrighet, og ikke fordi hun mislikte den hun var. Nettopp denne tryggheten skulle hun ønske flere klarte å finne – ved å våge å være seg selv, fullt og helt.

– Man får ikke et godt liv hvis man hele tiden prøver å være som alle andre. Mange føler seg feil bare fordi de er seg selv. Men du må tørre å stå i det. Når du viser hvem du egentlig er, tiltrekker du deg folk som faktisk matcher deg. Hvis du bare viser halve deg, blir du oppfattet som vag. Da får du også vage relasjoner tilbake, sier hun og fortsetter:

– Folk er glad i deg selv om du sier nei eller ikke er perfekt. Dette forstår man mer med alderen. Jeg skulle ønske flere innså dette tidligere. Det jeg trodde hadde stor betydning før, har jeg funnet ut egentlig ikke betyr noe, sier Henriette.

Hun har blitt enda tryggere i seg selv med årene, men mener vi ikke trenger å vente til vi er 50 for å føle oss friere og mer ekte. Hun synes alt for mange er unødvendig selvkritiske og bruker for mye tid på å tilpasse seg andres forventninger, i stedet for å være tro mot seg selv.

– Man må tørre å være seg selv, ikke hele tiden prøve å tilpasse seg andre. Vi kaster bort så mye tid på å prøve å være likt, i stedet for å bli glad i oss selv, sier hun.

– Man får ikke et godt liv hvis man hele tiden prøver å være som alle andre. FOTO: Privat

Null respekt for autoriteter

Henriette har aldri vært redd for å skille seg ut – eller å være upopulær for den saks skyld.

– Jeg har ikke et snev av «flink pike»-syndrom i meg. Da jeg for eksempel havnet hos rektor på skolen, traff det ingenting i meg. Jeg har aldri hatt respekt for autoriteter bare fordi de har en tittel. For meg handler det om hvordan du er som menneske.

– Så du kunne ikke vært med på Kompani Lauritzen?

– Jo da, det kunne jeg. Men det måtte være fordi jeg selv valgte det, i motsetning til skolen. Du får ikke min respekt bare fordi du er lærer. Det må være en gjensidig transaksjon. Jeg har en idiot av en rebell inni meg, sier hun og ler, før hun kommer på at Kompani Lauritzen ikke hadde vært noe for henne likevel. 

– Jeg er ikke noe glad i kaldt vann forresten, så det hadde jeg faktisk ikke orka! 

– Si nei. Det er faktisk helt greit.

Lien mener at vi også må tørre å si nei, selv til dem vi kaller venner. Hun er tydelig på at det ikke er verdt å ofre egne behov for å bli likt av andre.

– Hvis du ikke vil være med på noe vennene dine foreslår, så si nei, da vel. Ikke si ja bare fordi du er redd for å bli mislikt. Hvis de ikke takler et nei, er det kanskje ikke et så godt vennskap i utgangspunktet? påpeker hun.

Henriette understreker at man selvfølgelig skal stille opp for venner selv om man kanskje ikke alltid har lyst, men at man i bunn og grunn skal ta det valget selv, og ikke la seg styre av andre.

– Har du venner som ikke respekterer grensene dine, gå ut og finn deg nye venner! nærmest proklamerer Henriette.

Hun mener mange overvurderer hvor vanskelig det er å bygge nye relasjoner — ja, kanskje spesielt i livsfaser der gamle fellesskap går i oppløsning.

– Etter studiene, for eksempel, når folk flytter og starter i ulike jobber, da må du være åpen for nye vennskap. Ta kontakt med gamle bekjente, og viktigst;  vær deg selv. Da vil du finne folk som faktisk passer deg.

Henriette legger til at vi selv må ta ansvar for å finne mennesker som passer til oss selv. Det vil si; finne mennesker som passer til oss slik vi er i dag og ikke slik vi var for ti år siden. 

Du har for eksempel kanskje utvidet horisonten din nok til at Justin Bieber ikke lenger er hele meningen med livet? Og du har muligens sluttet å identifisere deg med Paradise Hotel- eller Ex on the Beach-deltakere?

FOTO: Privat

– Vi må slutte å se oss selv med andres øyne

Lien snakker høyt og engasjert om at det er vanskelig å bli trygg i seg selv hvis man aldri har tatt seg tid til å bli kjent med hvem man faktisk er.

– Hele livet handler om hva du skal bli, hvem du skal gifte deg med… Men det er nesten ingen som spør: Hvem er du egentlig? Vi identifiserer oss altfor mye med hva vi gjør og altfor lite med hvem vi er.

Lien understreker at hvis du blir bedre kjent med deg selv og bruker tid alene, blir du tryggere og mindre sårbar for andres meninger. Hun mener mange blir mer sårbare og selvkritiske nettopp fordi de er for opptatt av å bli likt – og glemmer å like seg selv.

– Hvis du hele tiden snakker og handler fra utsiden, blir du mye mer mottakelig for negative kommentarer. Er du deg selv, fullt og helt, er du ikke like lett å vippe av pinnen.

Sigrid Skeide (40)

Sigrid Skeide er psykolog og forfatter bak boka Selvkritisk – et møte med din indre kritiker samt den nylig utgitte oppfølgeren Selvkritisk – en arbeidsbok for deg og din indre kritiker – begge skrevet sammen med psykolog Aksel Inge Sinding. Hun underviser også som høyskolelektor ved psykologisk institutt på Oslo Nye Høyskole.

Vis mer
Vis mindre

Hvorfor husker vi det negative best?

Psykolog og forfatter Sigrid Skeide forklarer at grunnen til at vi så lett fester oss ved kritikk og negative kommentarer handler om det som kalles negativitetsbias – som handler om at negative kommentarer treffer hardere og setter seg bedre enn positive.

– Dette har sannsynligvis røtter langt tilbake i tid. For våre forfedre var det viktig å være oppmerksom på farer og trusler for å overleve – også sosialt. Uten flokken vår var det nærmest umulig å overleve, så kritikk, himling med øynene eller andre negative signaler fra menneskene rundt oss kunne indikere fare for utstøtelse og dermed død, forklarer hun.

I dag merker vi denne tendensen i hvordan vi tar imot tilbakemeldinger:

– En negativ kommentar kan trigge skam og følelser av utilstrekkelighet, som er sterke og smertefulle følelser. Det setter seg dypere enn ti hyggelige kommentarer, fordi de ikke aktiverer like sterke følelser, sier hun.

Hun understreker at negative kommentarer ofte bekrefter eksisterende tanker vi har om oss selv – og dermed «mater» vår indre kritiker.

Psykolog Sigrid Skeie. FOTO: Privat

Bryt tankekjøret

Lien oppfordrer til å ta kontroll over den indre stemmen, ja stemmen i hodet ditt altså, og ikke la den løpe helt løpsk.

– Tankekjør? Si høyt til deg selv: «STOPP!» Hvis du hadde en treåring på sukkersjokk, hadde du ikke bare latt den løpe rundt. Et tips når tankekjøret melder seg er å lukke øynene og se for deg at hjernen smelter og renner nedover kroppen. Tenk på magen, hjertet, beina. Ja, flytt bevisstheten bort fra hodet og ut i kroppen, sier hun engasjert.

Hun mener vi må tillate oss selv å stoppe opp og faktisk kjenne etter, og ikke hele tiden søke bekreftelse utenfra, fra alle andre. 

– Jeg tror mange ikke tør å gjøre ting alene fordi de er redde for hvordan det vil se ut. Men du må faktisk lære deg å like ditt eget selskap hvis du ønsker å stå tryggere i deg selv. Legg bort mobilen. Gå inn i deg selv. Og vær der en stund, sier Henriette tydelig. 

Meldt savnet av pappa

I kontrast til det sosiale livet hun skal leve på Farmen, elsker Henriette til vanlig å dra på tur alene. Hun har bygget om en varebil til campervan, og tilbringer gjerne flere dager alene – i godt selskap med naturen og hunden. Men da sitter det gjerne en bekymret forelder igjen i byen.

– For litt siden var hunden min og jeg på tur langt ute på vidda. Jeg hadde det helt nydelig, men plutselig banket det på bilvinduet. Det var en politimann. Pappa hadde meldt meg savnet fordi jeg var borte fra “Hvor er”-appen. Jeg hadde jo ikke WiFi, sier Henriette lattermildt og forteller at hun var mektig imponert over at politiet hadde tatt seg så langt ut på vidda bare for å lete etter henne.

– Så du klarer deg fint uten mobildekning noen timer?

– Ja, absolutt. Jeg elsker mitt eget selskap, svarer Henriette raskt.

Og dette er kanskje selve nøkkelen i Henriettes budskap: Når vi tør å være oss selv, fullt og helt, blir vi ikke bare tryggere. Vi blir friere.

Gode øyeblikk for Henriette er øyeblikk i fred og ro. FOTO: Privat

Slik kan du trene hjernen til å fokusere mer på det positive

Psykolog Sigrid Skeide forklarer hvordan man kan trene hjernen på å legge mer vekt på positive tilbakemeldinger:

Bevisstgjøring: Første steg er å bli bevisst på når man henger seg opp i negative tilbakemeldinger, og hvordan det påvirker en. Ved å se mønsteret, kan man begynne å utfordre det. Det handler også om å bli kjent med sin indre kritiker – den stemmen som lagrer negative erfaringer og minner deg på alt du ikke får til. Den kan ha en hensikt, men uten bevissthet blir den ofte mer destruktiv enn hjelpsom.

Anerkjenn og forsterk det positive: Øv deg på å legge merke til og ta inn positive tilbakemeldinger. Skriv dem gjerne ned og reflekter over hvorfor de kan være sanne, og tillat deg selv å kjenne på de gode følelsene de gir. Man kan aktivt minne seg selv på disse positive tilbakemeldingene, spesielt når den negative kritikken melder seg.

Selvmedfølelse: Når man mottar negative tilbakemeldinger, er det lett å bli selvkritisk. Øv på å møte deg selv med vennlighet og forståelse i stedet. Minn deg selv på at alle gjør feil og mottar kritikk. Selvmedfølelse kan fungere som en buffer mot den negative effekten av kritikken.

Sosial støtte: Deling av sårbare tanker og følelser med mennesker du stoler på kan også hjelpe med å ta brodden av negative tilbakemeldinger. 

Vis mer
Vis mindre