På vei gjennom sikkerhetskontrollen inn til Stortinget kan jeg skimte henne gjennom en glassdør. Ikledd en, passende nok, mørkegrønn dress. 

Frøya Skjold Sjursæther (19) er den yngste ­stortingsrepresentanten gjennom tidene. Mens de jevnaldrende ­venninnene går på skolen for å studere, drar Frøya på jobb på Stortinget, der hun representerer Miljøpartiet De Grønne. Hun ­baner vei opp noen trapper, hilser på kolleger på veien og finner frem til en sittegruppe i et stort, stille rom.

Frøya Skjold Sjursæther (19)

Politiker

Er fra Bergen.

Ble i høst valgt inn på
Stortinget for Miljøpartiet
De Grønne.

Er singel.

Bor i et kollektiv med
venninner i Oslo.

Vis mer
Vis mindre

– Det er jo en enorm tillits­erklæring, og det føles som den viktigste oppgaven jeg skal ta fatt på her i livet. Det er veldig stas, smiler hun.

– Det må jo være litt skummelt også?

– Ja, absolutt. Det føles litt sprøtt å bli valgt inn på Stortinget. Det tror jeg alle i samme situasjon føler – uansett alder. Men det er jo ekstra kult å få lov til å representere ungdomsgenerasjonen på Stortinget, som har vært underrepresentert ganske lenge.

TIDENES YNGSTE: Frøya er kun 19 år gammel. Foto: Ida Bergersen

Juryens begrunnelse

MDG gjorde et brakvalg i høst,
og partiets Frøya Skjold Sjursæther
ble valgt inn på Stortinget som
norgeshistoriens yngste
stortingsrepresentant. På kort tid er
hun blitt en viktig profil for MDG,
og hun beskrives som en sylskarp
debattant. Den hardtarbeidende
19-åringen er ikke redd for å ta plass
og si hva hun mener. Hun kjemper
for det hun tror på og er et godt
forbilde og en demokratiforkjemper
for den yngre generasjonen. Vi
trenger profiler som Frøya – og det
er en glede for KK å gi henne
prisen som Årets Stjerneskudd
2025.

Vil gi pengene til

Frøya vil gi pengene til
Leger uten grensers arbeid
i Gaza.

Vis mer
Vis mindre

Skaper reaksjoner

At en 19 år gammel kvinne skal sitte i Norges nasjonalforsamling, er det mange som hisser seg opp over. Frøya har fått brev i postkassen, og drapstrusler i kommentarfelt og innboks.

– Det er de mest dedikerte menneskene som finnes. Fy søren, sier hun oppgitt.

– De aller verste kommentarene må jeg jo bare politianmelde. Jeg orker ikke å bruke tid og energi på det selv. Men jeg synes det er synd. Det er et demokratisk problem – jeg tror mange, særlig unge kvinner, lar være å delta i samfunnsdebatten fordi de ser hvor krevende det kan være å stå i offentligheten.

Kommentarene er ofte de ­samme. Folk som mener at hun er for ung til å kunne sitte på Stortinget.

– De mener at jeg ikke vet hva jeg snakker om. At jeg er hjerneskadet. Jeg tror mange synes det er irriterende med en ung kvinne som sier hva hun mener, og at det er ekstra irriterende med en fra MDG som ønsker en endring i klimapolitikken, sier hun, og legger til:

– Men det preller ganske lett av. Jeg klarer ikke å la det gå så veldig inn på meg.

Det er jo en grunn til at nettopp Frøya har fått denne jobben. Hun representerer over 15 000 hordalandsvelgere som har gitt henne sin stemme for å få ­henne inn på Stortinget.

– Jeg skylder disse velgerne ikke å gå rundt og kvie meg for å ta plass og gjøre jobben min.

HISSER SEG OPP: – Jeg tror mange synes det er
irriterende med en ung kvinne
som sier hva hun mener,
forteller Frøya. FOTO: Ida Bergersen

Kan kjenne på nervene

På Stortinget finnes det politikere som har jobbet der i en årrekke. Det kan være litt ­vanskelig å finne sin rolle i en slik forsamling, men Frøya prøver å ikke legge vekt på det.

– Jeg nekter å gå på akkord med meningene mine ­eller se på dem som mindre viktige enn kollegaenes, uansett hvor lenge de har sittet på Stortinget.

Litt nerver og press kjenner man naturligvis i en slik situasjon.

– Jeg tror alle er litt nervøse for å gjøre ting feil. Og det er veldig mye å sette seg inn i på kort tid. Det er mye jeg ikke kan, men jeg har tillit til at jeg klarer å lære meg det.

Kjernesaker

Frøya har fire kjernesaker: klima­kampen, dyrevelferd, Palestina-saken og å få flere ut av fattigdom.

– Disse sakene ligger hjertet mitt nærmest. Det er gøy å føle at jeg gjør noe viktig. Læringskurven har vært bratt, og jeg gleder meg til å få mer kontroll på det jeg driver med.

Men hvor kommer egentlig hennes politiske engasjement fra? Er det foreldrene som skal ha æren for det?

– Jeg har egentlig vært politisk ­engasjert så lenge jeg kan huske. Jeg fikk mitt første verv i Grønn Ungdom da jeg var 12 år gammel. Da skulle jeg være sekretær i Grønn Ungdom Bergen. Jeg husker at jeg måtte kjøpe meg en pc for å kunne skrive innkallinger og referater fra styremøtene. Og så har det bare ballet på seg, forteller Frøya.

Familien skal nok ha mye av æren for det. Ikke fordi de er så politisk ­aktive, men de er politisk engasjerte. Diskusjoner hørte liksom til rundt middagsbordet – som krydder i maten.

– Jeg har en litt sånn raddis-familie, der de fleste hører hjemme på venstresiden. Vi diskuterte ofte dyrevelferd, klima, Palestina og flyktningpolitikk. Det kunne bli litt opphetede diskusjoner, men vi var stort sett ganske enige, forteller hun.

DROPPET UT: Frøya fullførte ikke vidergående skole, men hun forteller at det var litt trist å slutte. Foto: Ida Bergersen

– Trist å slutte

En skoleklasse kommer inn i det åpne rommet, med lange, nysgjerrige blikk. Frøya forteller at det ofte er skoleklasser på besøk på Stortinget. Vi lar ungdommen ta rommet, og flytter oss til en sittegruppe utenfor.

– Hvem var du på skolen?

– Jeg var nok ikke den som rakte opp hånden først, men jeg hadde meninger om det meste. Jeg trivdes veldig godt på skolen, så jeg forsøkte å være heltidspolitiker og heltidselev samtidig, men jeg fant ut at det ikke gikk. Det var litt trist å slutte.

Likevel var det ikke et alternativ å gjøre noe annerledes.

– Jeg har ett råd til unge kvinner som jeg mener er viktig: Si ja til muligheter som dukker opp! Ikke si nei til ting av frykt for at du ikke er kvalifisert nok. Jeg tror en del unge kvinner spesielt kvier seg for å gripe muligheter fordi man synes det er vanskelig. At man opplever et snev av «imposter syndrome». Noen ser nok for seg at politikere som representerer MDG, er veldig miljøbevisste. Frøya mener at hun ikke er perfekt, og at hun selv kan gjøre noen forbedringer.

– Jeg skulle ønske at jeg var bedre på å leve mer bærekraftig enn jeg gjør. Men jeg mener det er viktig å huske på at man ikke trenger å være perfekt for å ønske en endring i klimapolitikken i Norge. Noen ganger føler jeg at folk kanskje forventer at medlemmer av MDG skal være så enormt mye flinkere enn alle andre når det gjelder klima.

Største last

Det har vært naturlig for Frøya å kutte ut kjøtt. Hun ble vegetarianer allerede på barneskolen, og har vært ­veganer en stund.

– For meg var det ikke vanskelig å slutte å spise kjøtt. Jeg har en artig mor – hun er buddhist og snakker ­tyrkisk. Hun sluttet å spise kjøtt og drikke melk da jeg var liten, av dyrevelferdshensyn. Så jeg føler meg heldig.

– Hva er din største last?

– Det jeg synes er aller vanskeligst, er å kjøpe mindre klær og fly litt sjeldnere. Men det er vanskelig å leve helt perfekt.

Bor i kollektiv

I september gikk flyttelasset fra Bergen til Oslo. Frøya bor sammen med to gode venninner i et kollektiv, noe som fungerer veldig bra.

– Det føles litt mindre overveldende å flytte til en ny by og skulle starte i ny jobb når man har et sikkerhetsnett hjemme. Jeg kunne flyttet inn i en leilighet alene, men det føltes mer naturlig å bo sammen med folk på min egen alder, og kanskje leve et litt vanlig liv utenom jobb.

MENINGSFYLT: – Jeg får så enormt
mye igjen for å gjøre
noe jeg føler er viktig,
sier Frøya. FOTO: Ida Bergersen

For Frøya lever ikke det samme livet som 19-åringer flest. Men hun mener likevel at hverdagen ikke er så veldig annerledes.

– Jeg har hatt en litt annen arbeidshverdag enn ­vennene mine, men ellers har jeg ikke levd et så veldig unormalt liv. Jeg har ikke følt meg som et utskudd i vennegjengen.

– Hvem er du i vennegjengen?

Frøya ler litt. Forteller at hun hadde med NRK på et vorspiel med venninnene sine for litt siden.

– Vennene mine sa at det finnes to versjoner av meg: Den ene er den Frøya man ser på tv, som kanskje ikke stemmer helt overens med den versjonen de kjenner meg som. Jeg er ikke den som drar hjem først om jeg er ute på byen.

Ikke søkende

Frøya elsker å være sosial, men jobben gjør at hun av og til må stå over noen sammenkomster.

– Jeg har tidvis vært mye bortreist på jobbturer, eller bare hatt veldig mye ­arbeid å gjøre. Jeg har gått glipp av en del venninnekvelder, hytteturer og fester. Men ­likevel har det vært greit, fordi jeg får så enormt mye igjen for å gjøre noe jeg føler er viktig. At jeg kan bruke engasjementet mitt på noe som betyr noe. Men akkurat nå føler jeg at jeg har en perfekt balanse mellom jobb og det sosiale.

IKKE HELT UNORMAL: Frøya føler ikke at hun lever et veldig annerledes liv fra vennene sine. Foto: Ida Bergersen

Enn så lenge er Frøya singel, og hun er ikke aktivt søkende, forteller hun.

– Datingapper er litt flaut akkurat nå, hvis noen kjenner meg igjen der. Så jeg har satt de kontoene på pause på ubestemt tid, ler hun, før hun legger til:

– Hvis noen skulle dukke opp, er jo det bare fint.

Har du et tips?

Hei, jeg heter Ida Bergersen, og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi bør skrive om?