I over 30 år har klimaforsker Ketil Isaksen studert tundraen på Svalbard, med stadige forskningsturer. Lenge har han observert hvordan klimaet på øygruppa har endret seg. 

Men det synet som møtte ham sommeren 2025, hadde han aldri trodd han skulle se. 

Forskeren hadde klatret opp på ryggen på Janssonhaugen, innerst i Adventdalen på øya Spitsbergen, nær en av målestasjonene.

– Da jeg kom opp og kikket utover, ble jeg helt målløs.
Tundraen hadde sprukket opp og åpnet seg. 

Han måtte gå ned i dalen for å se
det nærmere. 

– Overalt hadde bakken kollapset. Ferske sprekker og dype grøfter, overalt. Nærmest som
skyttergraver.

VEKKER OPPSIKT: Isaksen har fulgt utviklingen tett de siste 30 årene, og synes det var sterkt å se synet som møtte han ved Janssonhaugen på Svalbard. – Jeg viste også bildene til kolleger i inn- og utland. Og de reagerte på samme måte. Foto: Ketil Isaksen

Isaksen anslår overfor Dagbladet at sprekkene er en til to meter dype. Han sier at sprekkene var markante i store områder i indre deler av Adventdalen.

Kollapsen skyldes at permafrosten i bakken tiner. Permafrost er løsmasser og berggrunn der temperaturen i løpet av to sammenhengende år ikke overstiger null grader, og dekker rundt 15 prosent av landområdet på den nordlige halvkulen, ifølge Store norske leksikon.

MÅ UNDERSØKES: Isaksen tok tror flere dalfører i Svalbard vil bli studert og undersøkt i 2026. Foto: Ketil Isaksen

Permafrosten på Svalbard har trolig vært stabil i flere tusen år, ifølge Isaksen. Han mener at sprekkene er helt nye, og trolig er akselerert av de rekordvarme somrene i 2024 og 2025. 

Store endringer

– Jeg var også der i 2024 og begynte å se noen tegn på endringer, men ikke på langt nær i den skalaen vi så i 2025. Jeg har også fått bekreftet fra kolleger som har feltarbeid i samme område at store endringer skjedde sommeren 2025, sier Isaksen til Dagbladet. 

Han viser til at sprekkene ser ferske ut, med store tuer og biter av tundraoverflaten der vegetasjon har falt ned i forsenkningene som er skapt av den tinende permafrosten.

– Det å se med egne øyne at bakken
kollapser, og at det har skjedd i løpet av noen få år, etter tusener av år, gjorde veldig inntrykk, sier Isaksen. 

HER LIGGER DET: Adventdalen på Spitsbergen. Foto: Skjermdump Google maps

Han så endringene i Adventdalen, som ligger like øst for Longyearbyen. Han har foreløpig ikke hørt rapporter eller sett bilder fra de andre dalførene. 

– Men jeg vil tro vi også finner store endringer der. Målingene våre indikerer i alle fall det. Dette vil nok bli nærmere studert og undersøkt i 2026, sier han. 

VARSKO: Klimaforsker Ketil Isaksen mener endringene er et varsko. Foto: Meteorologisk institutt

Isaksen fortalte om sin opplevelse under arrangementet Klimastatus onsdag, der Meteorologisk institutt oppsummerte fjorårets værhendelser og klima.

Året 2025 ble det varmeste året målt i Norge noensinne, ifølge Meteorologisk institutt. Gjennomsnittstemperaturen var 1,5 grader høyere enn normalen fra 1991 til 2020. Sammenligner vi med førindustriell tid, var landet vårt 2,7 grader varmere i 2025.

Ingen steder går oppvarmingen fortere enn i nord. I Arktis har temperaturen steget tre ganger
mer enn det globale gjennomsnittet, ifølge statsmeteorolog Pernille Borander. 

– Forutså det ikke

Situasjonen er alvorlig, mener Isaksen.

– Det er alvorlig at endringene skjer så raskt. Man forutså ikke for noen tiår siden, at bakken ville kollapse og
endre seg slik, sier klimaforskeren.

OM VINTEREN: Forsker Ketil Isaksen ved målestasjonen i Jonssonhaugen. Foto: Privat

Han peker på at permafrosten inneholder store mengder organisk materiale. Når permafrosten tiner, frigis klimagassene karbondioksid og metan til atmosfæren. 

Dette øker den globale oppvarmingen, som igjen kan føre til enda mer opptining av permafrosten og mer utslipp, en såkalt tilbakekoblingseffekt. Både FNs klimapanel og klimaforskere har lenge advart om konsekvensene av tining av permafrosten. 

MERKET: Dalbunnen ved foten av Janssonhaugen. Foto: Ketil Isaksen

– Man vet ennå ikke helt hvor stor
effekt disse brå endringene har for det globale klimaet. Men at det har
betydning, er helt klart. Dette er enda et varsko om at naturen er i fullstendig ubalanse, sier Isaksen. 

– Gjør stort inntrykk 

Klima- og miljøminster Andreas Bjelland Eriksen, som var til stede på Klimastatus, sier til Dagbladet at Isaksens bilder fra Svalbard gjør stort inntrykk. 

– Fjoråret var det varmeste året i Norge noensinne. Hvor alvorlig vil du si at situasjonen er? 

– Det er jo
alvorlig i den forstand at vi kan
ikke tenke at klimaendringene er noe som ligger foran oss. Det er noe som
påvirker oss her og nå. Vi hører jo òg veldig tydelig hvordan vi allerede nå
opplever mer ekstremvær enn før, og at ekstremvær òg blir tøffere enn det har
vært før, sier Eriksen. 

Han sier at samfunnet må forberedes på ekstremvær. 

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland eriksen, her fra FNs klimatoppmøte i Belem i Brasil i november 2025. Foto: Mauro Pimentel / AFP / NTB

– Det har en kostnad, det påvirker oss. Det må vi gjøre nå, hvis folk
rundt omkring i hele landet vårt skal kunne føle seg trygge. Det betyr òg at vi
må klare å sette agendaen for klimatilpasning  på en litt annen måte enn før, for å sørge for
at vi er forberedt. 

– Nå som det er så mye annet som skjer i verden, hvordan skal du klare å sette klima på agendaen? 

– At det er mer krevende å jobbe med klima og klimaendringer enn før,
det er det ingen tvil om. Vi må være realistiske optimister i det arbeidet vi
er i. Og vi må gjøre dette på en måte som òg står seg gitt de andre
samfunnsoppgavene vi er nødt til å løse. Men jeg tror kanskje særlig det som er
med ekstremvær, og det å trygge det nære, sørge for at boligen din er trygg, at
lokalsamfunnene dine er trygge, at veiene du kjører på hver dag, er trygge, at
de turene du går, kan være trygge, der tror jeg det ligger mye potensial for å
motivere folk til å være med på innsats. For det handler jo egentlig om på
samme måte som at vi investerer i Forsvaret, for å være forberedt på framtida, sier Eriksen.