Ukrainas allierte har tirsdag blitt enige om sikkerhetsgarantiene for Ukraina den dagen en fredsavtale er signert.
Garantiene vil bestå av fem elementer, går det fram i en erklæring:
- USA-ledet overvåking og verifisering av en fremtidig våpenhvile, i samarbeid med koalisjonspartnerne
- Støtte til Ukrainas egne forsvarsstyrker
- En internasjonal sikringsstyrke
- Støtte til Ukraina hvis Russland angriper igjen
- Langvarig militær støtte og samarbeid med Ukraina
Ukraina-president Volodymyr Zelenskyj setter spesielt stor pris på at landets allierte er villige til å bidra med soldater. Det er bred enighet om at det er et effektivt tiltak for å avskrekke Russland fra å forsøke å invadere på nytt i fremtiden:
– Vi ønsker å være klare sånn at når diplomatiet får til en fred, så kan styrkene til koalisjonen bli utplassert, sier Zelenskyj tirsdag kveld.
Innholdskarusell med 20 artikler.
Får støtte fra USA
Og den såkalte koalisjonen av villige får støtte fra USA og deres spesialutsending Steve Witkoff.
– Vi er enige med koalisjonen om at varige sikkerhetsgarantier og robuste velstandsforpliktelser er avgjørende for en varig fred i Ukraina, og vi vil fortsette å samarbeide om denne innsatsen, skriver Witkoff i et X-innlegg tirsdag kveld.
Han hyller dagens fremdrift i Paris-møtet.
Russland avviser: – Uakseptabelt
En viktig del av sikkerhetsgarantiene er altså internasjonale styrker på ukrainsk jord. Så sent som tirsdag gjorde statsminister Jonas Gahr Støre det klart at også norske soldater vil utplasseres.
Men Russland har flere ganger de siste månedene uttalt at utenlandske soldater i Ukraina, som en del av sikkerhetsgarantiene, er helt uaktuelt:
– Russland kommer ikke til å diskutere en utenlandsk intervensjon i Ukraina i noen form eller format, sa det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova i september.
Zakharova la til at en internasjonal sikringsstyrke ville være «fundamentalt uakseptabelt» og at dette ville «undergrave all sikkerhet».
I desember la hennes overordnende, Sergej Lavrov, til at Russland «ville svare» dersom europeiske land sendte soldater inn i Ukraina som en del av sikkerhetsgarantiene.
– Vi har ingen planer om å kjempe mot Europa, men vi vil svare på ethvert fiendtlig steg, inkludert utplasseringen av europeiske tropper i Ukraina, sa Lavrov.
President Putin har sagt at vestlige styrker i Ukraina, som en del av en våpenhvile, vil være «legitime mål».
Hvordan Russland vil svare på dagens utvikling, gjenstår å se. Russiske myndigheter har foreløpig ikke kommentert sikkerhetsgarantiene Ukrainas allierte ble enige om tirsdag kveld.
Norsk Russland-forsker: – Vanskeligere for Russland
Tor Bukkvoll er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han tror kveldens enighet om sikkerhetsgarantier kan sette Russland under et press når det gjelder kravene deres i fredsforhandlingene:
– Det gjør det nok, men som alltid ligger djevelen i detaljene. Hvor mange soldater skal utplasseres? Hvor i landet skal de utplasseres? Hvilken utrustning og mandater vil de ha? sier Bukkvoll til Nettavisen, og presiserer dermed at mye fremdeles er usikkert.
Han fremholder at USAs rolle er avgjørende, etter at Russland har drøyet fredsforhandlingene i mange måneder:
– Hvis USA gjennom Witkoff støtter dette, så gjør det det klart vanskeligere for Russland å være absolutte i sin avvisning, sier Bukkvoll til Nettavisen.
I Polen er man forsiktige optimister:
– I dag i Paris snakket Europa, USA, Canada og andre med én stemme om sikkerhetsgarantier og Ukrainas fremtid. Men jeg er fortsatt skeptisk til Russlands intensjoner, skriver Polens statsminister Donald Tusk i et X-innlegg.