SKARPHALLEN (iTromsø): De siste ukene har man knapt lest om annet enn hvor mange millioner TIL har brukt på nye spillere. Fire navn inn til en kostnad på nærmere 40 millioner kroner, er noe som vekker oppsikt. Hva TIL gjør og ikke gjør er igjen blitt noe å diskutere i sosiale medier og rundt kaffebordet – også utover det helt lokale.
Fans og supportere nærmest elsker det, når klubben de følger, handler spillere og det til og med for rekordstore summer. Det kommer til å bli fulgt med argusøyne hvordan Mathias Tønnessen (13 millioner), Jesper Grundt (10 millioner), Troy Nyhammer (10 millioner) og Lars Olden Larsen (3,5 millioner) gjør det.
Allerede på TILs første treningsøkt i 2026, inne i den iskalde Skarphallen, var det lett å snakke om disse nye guttene. Noen få skuelystne hadde tatt turen for å se hvordan laget så ut, på dagen nøyaktig to måneder før sesongen starter. Her fikk de ingen svar av betydning om hvor dette bærer, annet enn at alle salgsobjektene, representert ved Tobias Guddal, Jens Hjertø-Dahl, Sedi Kinteh og Ieltsin Camöes er inntil videre i TIL. Hvem av disse som selges først, og når, kan man bruke dager og uker på å snakke om. Spesielt Kinteh fremstår nært å dra.
Før vi, og TIL, kommer dit er det verdt å snakke om en profil som onsdag også kom tråkkende inn i hallen. Tidligere har han vært en av TILs viktigste spillere – på og utenfor banen. Med sin forfriskende ærlighet utenfor og nådeløse stil på banen, har «Kenta» blitt en favoritt gjennom årene.
Tross alt har det blitt noen år siden sommeren 2011, da han som tenåring flyttet fra Storsteinnes til Tromsø, for å kunne leve av fotballen. Helt inntil han i august i fjor dro til svenske Värnamo, hadde han vært 15 år i klubben, 13 av dem på A-laget.
Han har overlevd Per-Mathias Høgmo, Agnar Christensen, Steinar Nilsen, Bård Flovik, Simo Valakari og Gaute Helstrup som hovedtrenere, og selv om han langt fra alltid har vært den som har ropt høyest, har de ikke beholdt ham over så lang tid på grunn av veldedighet eller for å være grei.
Nye kontrakter har blitt skrevet, den siste bare dager etter at Helstrup og spillerkollega Jostein Gundersen dro til Glimt, for to år siden. Siden da, med Jørgen Vik som sjef, har det sakte, men sikkert blitt mer og mer klart at Antonsen ikke ser ut til å være tiltenkt en sentral rolle.
– Kent-Are er i en utfordrerposisjon, sa hovedtreneren onsdag, som med en fersk tredjeplass i Eliteserien i bagasjen, har ekstra god tyngde bak sine sportslige avgjørelser.
Samtidig er det verken nytt eller dramatisk at voksne spillere blir vraket etter mange år. Laguttak er alltid en kime til diskusjon.
Det som ikke har vært bra i TIL, er måten de har behandlet enkelte kulturbærere, som det Antonsen representerer i avslutningen av karrieren. Om han skal benkes eller ikke, er en annen sak, men jeg synes klubben skal vise litt ekstra respekt for en som ham. Dette er ikke hvem som helst, med sine 338 kamper for TIL, nummer fire i klubbhistorien.
Gjennom årene har det både gjennom enkeltepisoder og over tid vært lokale profiler som har opplevd uverdig behandling. Ole Martin Årst og Hans Åge Yndestad ble vraket i cupfinalen i 2012, noe som til den dag i dag merkes i dem. Det hjalp heller ikke på at TIL tapte mot et 1.-divisjonslag den gangen, tidenes sjokk i en cupfinale.
Morten Gamst Pedersen ga tydelig beskjed om at han ikke likte måten han ble behandlet på, da Simo Valakari valgte annerledes før 2019-sesongen. Like høylytt var ikke Magnus Andersen, men å signere den ærekjære finnmarkingen på en ettårsavtale, for så å sette ham på tribunen omtrent i hele 2021, var uverdig.
Lasse Nilsens vei ut av TIL ble litt av samme historien som Andersen, der han ble meget stemoderlig behandlet, og til slutt knapt nok var en parentes.
Når vi da kommer til Kent-Are Antonsen, får jeg litt av den samme følelsen. Han trente periodevis på onsdagens økt i Skarphallen sammen med andre man kan få inntrykk av ikke har noen fremtid i TIL, som Heine Åsen Larsen. Det trenger man sikkert ikke å tolke for mye utav, men er et godt bilde, som det heter, på hvor han ligger i løypa. Andre spillere, ta for eksempel Jesper Grundt, er yngre og hentet inn for mye penger. Flere andre er per nå også foran i løypa.
Jeg synes ingenting om at Antonsen skal gå rundt i korridorene i sitt siste kontraktsår som en som knapt hører hjemme i en 20-mannstropp inn i en eliteseriekamp. Han er ingen junior.
– Nei, heldigvis ikke, var svaret.
14 måneder senere er forutsetningene annerledes. Her bør TIL være voksne og la ham gå gratis til den klubben han vil. På den måten vil de verken kaste bort 2026 for hans, eller klubbens del. Det gikk såpass ok i høst i Sverige at han beviste at han kan få en ny start borte fra Alfheim, selv om det er mest nostalgisk å tenke at «Kenta» kun skulle vært TIL-spiller hele profflivet sitt. I ytterste konsekvens burde de om så kjøpe ham ut av kontrakten, selv om jeg forstår at en slik beslutning sitter lengre inne.
Han fortjener, i motsetning til flere av forgjengerne sine, noe bedre. Det gjør strengt talt også TIL.