Kommunekommisjonen, Jens Stoltenberg | Kommunekommisjon med slagside

For et snaut år siden, i slutten av januar 2025, varslet Sp at partiet forlot Støre-regjeringa på grunn av uenighet om energipolitikken.

En av de viktigste årsakene til at Sp gjorde et godt valg i 2021 og Ap/Sp-regjeringa kom til regjeringsmakt, var Sps iherdige kamp mot tvangssammenslåing av kommuner.

Noen måneder etter at Sp forlot regjeringa, i mai, satte den rene Ap-regjeringa ned en kommunekommisjon.

Fredag leverer kommisjonen sin første av to rapporter, inkludert anbefalinger, til kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran og finansminister Jens Stoltenberg.

I store deler Kommune-Norge er ikke forventningene til kommunekommisjonens anbefalinger særlig store. Det er flere grunner til det.

Kommisjonen fikk i oppgave å «foreslå endringer som gjør at kommunene kan bruke ressursene på en god og fleksibel måte, og løse oppgavene mer effektivt».

Daværende kommunal– og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) erklærte at «det er nødvendig at vi tenker nytt i den krevende situasjonen kommunesektoren står i, både når det gjelder økonomi og tilgang til arbeidskraft».

Dersom Støre-regjeringa virkelig ønsket nye tanker etter Solberg-regjeringas utmattende sammenslåings-reform, er det vanskelig å forstå hvorfor fire av tolv medlemmer i Aps kommunekommisjon er hentet fra Erna Solbergs gamle sammenslåings-lag.

Det svekker naturlig nok kommisjonens legitimitet, selv om resten av kommisjonen kan stå for nytenking.

De fire er Høyres tidligere «sammenslåingsminister» Monica Mæland, professor Lars Erik Borge (NTNU), professor Signy Irene Vabo (Universitetet i Oslo) og spesialrådgiver i kommunaldepartementet, Eivind Dale. Dale leder dagens kommunekommisjon.

Under tidligere statsminister Erna Solbergs bestrebelser på å nå målet om kun 100 kommuner i Norge, var Eivind Dale departementsråd, og talte varmt for kommunesammenslåing.

Professor Lars Erik Borge ledet et ekspertutvalg som anbefalte å kutte ned tallet på kommuner fra (den gang) 428 til 100. Kommuner kan ikke ha under 15.000-20.000 innbyggere, mente Borge-utvalget.

Professor Signy Irene Vabo ledet det såkalte Vabo-utvalget, et ekspertutvalg nedsatt av Solberg-regjeringa i 2014, der Lars Erik Borge også var med. I Vabo-utvalgets første rapport var anbefalingen prikk lik Borges: Kommuner bør ha minimum 15.000-20.000 innbyggere. Antall kommuner bør reduseres fra 428 til omkring 100.

Vabo-utvalgets anbefalinger lå til grunn for Solberg-regjeringas kostbare og smertefulle sammenslåings-reform. Høyre-utvalgenes begrunnelse for å utradere kommuner, var i hovedsak «stordriftsfordeler».

«Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget var politiske aktører på linje med politikerne selv», innvendte demokratiforsker og professor ved UiO, Øyvind Østerud (som døde i fjor), i Aftenposten i 2016.

«Det er kanskje ikke overraskende at politiske debattanter rendyrker sitt syn, men det er mer forbløffende at såkalte eksperter ikke veier motstridende hensyn mot hverandre.» Østerud var uvanlig sterk i sin kritikk.

Ett av professor Østeruds viktige poenger var at kunnskap og erkjennelse av dilemmaer, ikke minst demokratiske dilemmaer, må ligge til grunn for kommune-reformer.

Ny politikk og nye reformer bør bygge på ny og bred kunnskap, og på en grundig evaluering av hva Solberg-regjeringa gjorde feil i sin kommunereform. En slik evaluering kan ikke foretas av de samme som sto bak Høyres reform. Det vil med rette oppfattes som «bukken til havresekken».

Så hvorfor utnevnte Støre-regjeringa sentrale aktører fra Solberg-regjeringas kommunesammenslåings-lag? Er ikke evaluering av Erna Solbergs mislykkede og opprivende kommunereform et viktig kunnskapsgrunnlag?

Mistanken om at Ap dilter i Høyres fotspor framfor å finne nye, kunnskapsbaserte tilnærminger til kommunenes store utfordringer, er forsterket av både finansminister Jens Stoltenberg og lederen for kommunekommisjonen, Eivind Dale.

Dale sier til Nationen at de minst effektive kommunene «bør skjerpe seg». Spørsmålet er selvsagt «effektive i forhold til hva»? Og hvem mener kommisjonen det er som ikke er effektive, det er vel knapt ansatte i hjemmesykepleien?

Er det noe kommuner i økonomisk krise ikke trenger, så er det vel slike formaninger og mangel på nyanser og forståelse. Finansminister Stoltenberg gikk så langt som å avvise at kommunene i det hele tatt er i økonomisk krise.

Vi bør kunne ha større forventninger til Støre-regjeringas forståelse av, og respekt for, kommunenes viktige rolle som ansvarlige for innbyggernes velferd her til lands, enn det Solberg-regjeringa framviste.

Det er da enda godt at alle ser ut til å være enige om at kommunene dynges ned av for mye statlig styring.

Dersom kommunekommisjonen kommer opp med konkrete og fornuftige kutt i den arbeidsmengden staten legger på kommune-administrasjonene, vil det gjøre enhver kommune mer effektive i det viktige arbeidet med å ivareta innbyggernes helse og velferd.