Iver Stabæk kjører post i Røyken og Hurum i Akershus, og han kan ganske mange adresser utenat.
– Jeg har vel rundt 5000 husstander på ruta, ganget opp i folk blir det godt og vel 15.000 mennesker, sier han mens han svinger postbilen ut på veien.
MYE KUNNSKAP: Som postbud vet Iver Stabæk hvor ganske mange bor.
Foto: Terje Haugnes / NRK
I dag får vi brev og pakker levert i postkassa annenhver dag.
Nå foreslår regjeringa i forslag til ny postlov å kutte til levering én dag i uka. Enkel hoderegning sier at det kommer til å bli behov for færre postbud.
Frykter for beredskapen
Omlegging av posten er uunngåelig. Vi sender færre brev og har blitt mer digitale.
Styreleder i kommunesektorens organisasjon KS, Gunn Marit Helgesen, ser at det er fornuftig å ha postlevering én dag i uka, men hun mener postbudene må få andre oppgaver.
POSTEN SOM BEREDSKAP: Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen mener vi må tenke på Posten som en viktig del av sivil beredskap.
Foto: William Jobling / NRK
– Posten har en landsdekkende infrastruktur. De har en enorm kompetanse om hvor alle innbyggere i dette landet bor. Så i en krig eller krise vil Posten og den kompetansen være helt avgjørende for å kunne gi viktig informasjon til innbyggerne, men også eventuelt levere ut medisiner og varer.
Hvis regjeringa kutter i leveringstilbudet uten å gi postbudene nye oppgaver tror hun vi vil miste mange postbud – og dermed kunnskap som er viktig i krisetid.
– Det vi reagerer på er at man nå skal skalere ned. Man skal ha levering én dag i uka. Det er greit, med da må man innføre På dørterskelen (se faktaboks) som et nasjonalt prosjekt, sier hun til NRK.
På dørterskelen
- KS og Posten samarbeider om pilotprosjektet
- Ni kommuner har deltatt: Balsfjord, Hitra, Tinn, Ørsta, Bømlo, Evje og Hornes, Ringsaker, Asker og bydel Stovner i Oslo kommune.
- Essensen i tjenesten er at postbudene ukentlig ringer på døren til alle over 75 år og leverer post samt et ukentlig informasjonsskriv fra kommunen.
- Målet med tjenesten er at flere eldre kan bo lengre hjemme, redusere ensomhet og digitalt utenforskap og øke lokalt engasjement.
- Bakgrunnen for prosjektet har vært å bruke Postens allerede godt etablerte distribusjonsnett og tillit til å styrke informasjon til og dialogen med innbyggerne.
Kilde: Evaluering av På dørterskelen, Rambøll
Positive erfaringer
Iver Stabæk i Røyken er med i prosjektet På dørterskelen i Asker kommune. Han besøker folk over 75 år, leverer ut post og et skriv om hva som skjer i kommunen den neste uka.
– For mange av dem jeg er hos, er jeg kanskje den eneste de har besøk av den uka. De gleder seg til at jeg kommer og jeg tror det er viktig for dem at jeg ikke står med stoppeklokka, at jeg har dårlig tid, sier Stabæk.
Iver Stabæk leverer ikke bare post, han gir også ut informasjon til eldre over 75 år gjennom På dørterskelen.
Foto: Terje Haugnes / NRK
KS skriver i sitt høringssvar til Postloven at På dørterskelen bør rulles ut i alle kommuner i Norge, finansiert av Samferdselsdepartementet.
– Men er det lønnsomt å opprettholde et så stort distribusjonsnett?
– Man oppnår tilleggsverdier som er samfunnsøkonomiske. Det kan være eldre kan bo lengre hjemme og vite at det kommer noen på døren. Noen blir mer aktiv i nærmiljøet. I tillegg motvirker man mange overflødige ansatte i Posten som alternativt måtte over på Nav. Så dette er samfunnsøkonomisk fornuftig, sier Helgesen.
Bør postbud drive med På dørterskelen?
ja, da vil man også beholde kompetansen deres i krisetider
Nei, det er en oppgave for helsevesenet
Vis resultat
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet.
Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener,
og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
Det å gjøre På dørterskelen til en nasjonal ordning er estimert av Posten til å koste rundt 500 millioner kroner i året.
På oppdrag fra KS har Rambøll gjort en evaluering av pilotprosjektet, som viser positive erfaringer fra de ni pilotkommunene.
– Se til Ukraina
I starten av desember skrev samfunnsøkonom i Civita Steinar Juel et innlegg i Dagens Næringsliv der han oppfordrer regjeringa til å tenke nytt om postbudene. I likhet med KS er han opptatt av beredskapsperspektivet.
SE TIL UKRAINA: Samfunnsøkonom i Civita Steinar Juel mener Norge må lære av hvilken rolle posten i Ukraina har hatt i sivil beredskap.
Foto: CF-WESENBERG/kolonihaven.no / CF-WESENBERG
– Vi har dette nettverket med postbud, som kan være noe vi kan bruke i krisesituasjoner, som f.eks. hvis det er anslag, sabotasje, mot elektriske systemet, mot basestasjoner for mobiltelefoner og andre ting som gjør at de digitale løsningene våre ikke lenger fungerer. Det kan være kriser som gjør at det er behov for å distribuere ting til folk. Det kan være penger, det kan være sedler og mynt, det kan være vann.
Han mener vi må se til Ukraina og lære av hvor viktig posten er der.
– Jeg tror postnettet kan bety veldig mye i en krisesituasjon. Der kan vi lære av hvordan dette er i Ukraina. Der omtaler myndighetene posten og jernbanen som blodårene i sivilsamfunnet, sier han til NRK.
– Ikke en oppgave for Posten
I regjeringa sitt forslag til ny postlov har de landet på å ikke gjøre ordninga På dørterskelen nasjonal. Statssekretær i Samferdselsdepartementet sier Cecilie Knibe Kroglund (Ap) forklarer hvorfor.
IKKE DEL AV POSTEN: Statssekretær i samferdselsdepartementet Cecilie Knibe Kroglund mener På dørterskelen ikke hører hjemme som en del av Posten.
Foto: Sunniva Linjord / NRK
– Målet med dørterskeltjenesten er å bidra til at flere eldre bor lenger hjemme, og til å redusere ensomhet. Vi syns jo at dette er et spennende prosjekt, og det er fullt mulig for kommuner å kjøpe en sånn type tjeneste av eventuelt posten, men det er altså ikke en posttjeneste.
Hun er ikke enig i at beredskapen blir dårligere når regjeringa nå foreslår å kutte levering fra annenhver dag til én dag i uka.
– Selve postnettet som vi har i dag, det blir beholdt. Og det er selve muligheten til å ha postnettet tilgjengelig som er viktig, og det blir jo da opprettholdt. Så selve nivået har ikke så stor betydning for beredskapsfunksjonen når vi først eventuelt kommer i en krise.
Silotankegang
Steinar Juel synes regjeringa tenker for snevert og driver med det han kaller silotankegang.
– Norsk forvaltning er veldig preget av at hvert departement har sitt ansvarsområde. Og så tenker man lite på tvers. Det kalles silotankegang.
Han skulle ønske forvaltninga tenkte på en annen måte:
– Man kan heller ta ansvar og si at her har vi en god idé, invitér andre til å vurdere dette i andre departementer og etater. Og så kan vi se om vi kan gjøre noe som er nyttig for samfunnet både i krisesituasjoner og i normalsituasjoner. Den type tanker er det dessverre lite av i Norge, sier Juel.
KAN ADRESSENE: Iver Stabæk har full oversikt over hvor folk på ruta bor. Her i samtale med leder Rune Lislelid.
Foto: Terje Haugnes / NRK
I Røyken leverer Iver Stabæk en av dagens siste pakker. Han kjører til en gård langt utpå et jorde. Ingen er i hovedhuset, men han kjenner de som bor der og vet hvordan han skal få tak i dem.
– Hvem andre sitter på den kunnskapen om hvor folk bor som du gjør?
– Nei, det er vel ingen, det. Utenom postbudene, avslutter Iver Stabøk.
Publisert
09.01.2026, kl. 08.15