De siste årene har antall ADHD-diagnoser i Norge skutt i været.
Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at 110.077 nordmenn hentet ut ADHD-medisiner på apotek i 2024. Folkehelserapporten 2025 viser at stadig flere får ADHD-diagnose i Norge.
En ny studie kaster nytt lys over de vanligste medikamentene for ADHD – og med den følger en advarsel.
Påvirker kjedelige oppgaver
I flere tiår har man trodd at sentralstimulerende medisiner virker ved å direkte påvirke hjerneområder som er ansvarlige for oppmerksomhet.
Ny forskning fra Washington University School of Medicine i St. Louis viser at sentralstimulerende ADHD-medisin ikke fungerer slik man har trodd, ifølge en artikkel i WashU Medicine.
Sentralstimulerende midler er de vanligste medikamentene som gis til barn med ADHD, ifølge NHI.
Les også: Selvsagt har du ADHD
Hensikten med medisinen er at barnet skal føle seg roligere, mindre impulsivt og i bedre stand til å konsentrere seg, ifølge Helsebiblioteket.no.
Den nye studien peker derimot på at medisinene ikke har direkte påvirkning på konsentrasjonen. I stedet gjør de to andre ting:
1) De «vekker» hjernen slik at man føler seg mer våken og opplagt.
2) De gjør at oppgaver som vanligvis føles kjedelige eller uinteressante (som skolearbeid eller husarbeid), føles mer givende.
Les også: – Jeg burde helt klart fått hjelp før
– Gjør nytten
Leder av Norsk psykiatrisk forening Lars Lien sier til Nettavisen at han ikke har sett noen lignende studier om at medisinene fungerer på denne måten, men understreker at det viktigste er at medisinene virker.
– For meg blir det et for kunstig skille mellom hvordan medisinene virker og hva de gjør i praksis. For pasienter spiller det nok ikke en så stor rolle. Om medisinene gjør at du opplever at deg mer våken fordi du får bedre søvn eller føler deg mer rolig vil det uansett gjøre hverdagen lettere.
Etterligner følelsen av en god natts søvn
Ifølge studien aktiverte medisinene systemer som gir følelsen av belønning og årvåkenhet. I tillegg reverserte de hjernemønstre knyttet til søvnmangel.
Med andre ord indikerer studien at sentralstimulerende midler kan forbedre prestasjoner ved å få personer med ADHD til å føle seg mer våkne og mer interessert i det de holder på med. I stedet for å direkte spisse fokuset.
Les også: FHI: Risikoen for spontanabort øker ved bruk av ADHD-medisiner
Forskerne i studien observerte også mønstre i hjerneaktiviteten som etterlignet effektene av en god natts søvn, og motvirket typiske hjerneendringer som er forbundet med søvnmangel.
BEKYMRINGSFULL UTVIKLING: Leder av Norsk psykiatrisk forening Lars Lien deler forskernes bekymring etter nye funn om ADHD-medisiner.
Foto: Anne Kristine Bergem/Norsk psykiatrisk forening
Advarer mot en farlig sirkel
Forskerne advarer mot en farlig sirkel når det gjelder søvn og medisinering, fordi medisinene kan skjule de negative effektene av for lite søvn. Det betyr at et barn kan fungere godt på skolen takket være medisinen, selv om de er kronisk trøtte.
De peker også på risikoen for feildiagnostisering av barn med søvnmangel, ettersom medisinen viste seg å kun ha prestasjonsfremmende effekt på barn med ADHD og barn som led av søvnmangel.
Les også: Det som ble sagt i bryllupet bidro til å ødelegge min mentale helse
Forskerne uttrykker bekymring over at det å bruke medisiner for å kompensere for søvnmangel kan være skadelig over tid, og understreker at det å ikke få nok søvn alltid er dårlig for deg, og spesielt dårlig for barn.
Feildiagnostiseringer
Lien deler forskernes bekymring over risikoen for feildiagnostiseringer.
– Søvnmangel kan absolutt påvirke muligheten for feildiagnostiseringer. Det må vi ta veldig på alvor, spesielt med tanke på økningen i antall personer som får en ADHD-diagnose.
– Det er en bekymringsfull utvikling, og vi ser at barn og unge sover langt mindre enn for bare 10-12 år siden, legger han til.
– Burde man vurdere å gjøre endringer i hvordan man behandler symptomer på ADHD?
– Ja, denne kunnskapen gjør at vi i mye større grad bør ha fokus på søvn for pasienter med symptomer på ADHD. Ny kunnskap om medisinene kan også bidra til å forklare pasientene hvordan medisinene virker.