Saka samanfatta:

  • Veterinærar anbefaler å kle på kjæledyr som små hunderasar, unge, eldre og dei med lite pels for å verne dei mot kulda.
  • Frostskadar kan oppstå på potane, og det blir anbefalt å bruke potesokkar og potesalve.
  • Strikka eller sydde klede til kjæledyr blir stadig meir populært, og mange lagar matchande plagg til seg sjølv og dyret, ifølge garnbutikkar.
  • Kortare turar og rett kledning er viktig for kjæledyr som slit i låge temperaturar.

Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRKs journalistar før publisering.

– Vi merkar pågang nå, seier Camilla Schilling Tønnesen.

Når kulda set inn, er det ikkje berre tobeinte som treng å kle seg. Også kjæledyr, som hundar, kan trenge klede og potesokkar.

Tønnesen, som driv ein garnbutikk i Fredrikstad, fortel at mange vel å lage klede til dyra sine sjølve.

Camilla Schilling Tønnesen i Garnpikene.

Camilla Schilling Tønnesen fortel at mange strikkar og heklar for å halde dyra varme i kulda.

Foto: Caroline Bergli Tolfsen / NRK

Det har blitt meir og meir inspirasjon og oppskrifter lett tilgjengeleg, fortel ho.

– Det er veldig masse idear ute på nett. Det er ulike nettsider som lagar oppskrifter og idear, og så kjem folk til oss og kjøper garn.

Det er også aukande interesse for å sy matchande plagg til seg sjølv og kjæledyret, seier ho.

Theo (5) i kulda. Theo (5) med klær på i kulda.

Theo (5) har på seg dekken på tur i marka.

– Folk vil ha tjukke, gode genserar, skjerf, vottar, luer og så vidare. Og det ønsker dei jo også for dyra sine.

Mange hunderasar klarer seg fint i fleire minusgrader. Mens andre treng dekken, potesokkar og genserar for å halde seg varme.

Nokon kan få frostskadar om dei ikkje er godt nok kledde.

Din nettleser støtter ikke innbygging av eksternt innhold

– Pass spesielt på litt mindre rasar

– Ein ser ofte at dei får sår mellom potane om dei får frostskadar. Dei kan bli veldig stive, begynne å skjelve litt og ein kan ofte sjå at slimhinnene blir lysare i fargen, seier veterinær Julie Johansen.

Gradestokken kryp under minus 10 grader fleire stader dei neste dagane. Søndag er det meldt ned mot 16 minusgrader i delar av Austlandet.

To hunder og to personer er avbildet i et rom. Den ene personen står bak et bord og holder i en hunds sele, mens den andre personen står ved siden av og gir hunden oppmerksomhet. Rommet har hvite vegger og en arbeidsbenk med utstyr og en datamaskin. I bakgrunnen er det en plakat på veggen som viser informasjon relatert til dyrepleie. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Veterinær Julie Johansen og veterinær Linn Therese Andersen saman med hunden Stitch (7).

Foto: Werner Winlund / NRK

Johansen rår folk til å passe ekstra på dei yngste og eldste dyra.

– Pass spesielt på litt mindre rasar, dei unge, dei eldre og dei som har mindre pels, da dei ofte har litt dårlegare varmeregulering.

Ho seier ein bør ta kortare turar for hundar som slit i kulda.

←

  • En person står på en snølagt vei og holder i to brune hunder. Den ene hunden ser opp på personen, mens den andre står foran. Bakgrunnen viser bygninger i variert stil, med snødekke på bakken. Området ser ut til å være landlig og vinterlig. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

    Jon Bingen er ute med dei irske settarane Embla (4) og Frøya (13) i Fredrikstad. Dei toler kulda godt så lenge dei er aktive og får springe rundt, fortel han. Blir det veldig kaldt har han eit dekken til dei. 

    Foto: Werner Winlund / NRK

  • En kvinne sitter innendørs med en hund i armene. Hun har på seg en grå genser og en fargerik skjerf. Ute er det snø og trær i bakgrunnen, synlig gjennom vinduet. Det er diverse dyrefr og tilbehør synlig i omgivelsene. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

    Elena Hannestad er hos veterinæren med hunden Luna (7). Luna likar seg ute og har på seg klede dersom det blir veldig kaldt. Dersom det er mykje snø, må matmor passe ekstra på potane, der får ho snøklumpar som heng fast. 

    Foto: Werner Winlund / NRK

→

– Når ein går ut, ha gjerne på dei klede, ta på potesokkar og gjerne smør med potesalve ein får kjøpt på apotek eller hos veterinær.

Kattar som er mykje ute kan også bli påverka av kulda. Johansen seier ein bør passe på at katten har ein trygg, lun og varm stad å gå til.

10 råd for god dyrevelferd i vinterkulda:

  • Dyrevelferd: Vern dyr mot frostskadar og unødige belastningar i kulda.
  • Helse: Kontakt veterinær om kulda forverrar sjukdom eller endrar åtferda.
  • Tilgangen til katten: Sørg for at kattar har katteluke eller alltid kan sleppe raskt inn.
  • Dokasse: Tilby kattar dokasse inne når kulde eller snø gjer utelivet vanskeleg.
  • Heimlause kattar: Bidra med mat, frostfritt vatn og isolerte varmekasser.
  • Potevelferd: Bruk potesokkar mot vegsalt, sprekkar og kuldekrampar.
  • Hundetur: Gå fleire korte turar og bruk varmedekken på hundar som frys.
  • Kaninar: Gi tilgang til oppvarma hus, isolerande underlag og isfritt vatn.
  • Ville dyr: Hjelp fuglar med mat for å klare vintermånadene.
  • Varsling: Meld frå om du ser dyr som manglar tilsyn, mat eller ly.

Meiner det er meir populært

Garnius, som sel garn på nett i Norden, opplever at pågangen for klede til dyr har med vêret å gjere. Hos dei er det foreløpig eit lite segment.

– Behovet for dyreplagg er ofte situasjonsavhengig knytt til kulde, korte lufteturar eller behov for ekstra synlegheit, skriv dagleg leiar Raymond Østrem i ein e-post.

En dachs i kulda med klær på.

Veterinæren oppfordrar til å passe på dei minste rasa.

Foto: Caroline Bergli Tolfsen / NRK

Det dei derimot ser aukande interesse for nå på vinteren, er bruk av refleksgarn til hund.

– Spesielt til enkle vestar eller detaljar som gir betre synlegheit i mørket. Her er motivasjonen klart knytt til sikkerheit og ansvar som dyreeigar, framfor pynt eller mote.

←

  • Det store bildet Hans Cosson-EideDet store bildet: Vinteren blir kortare

    Færre dagar med snø og minusgrader.

    Den norske vinteren har allereie blitt kortare.

    Kor mykje mindre snø vi får i framtida, kjem an på kor mykje klimagassar vi slepp ut frå fossile drivstoff og andre kjelder i åra som kjem.

    Sveip vidare for å lese meir.

  • Et skilt med teksten "lite snø"

    Cornelius Poppe / NRK

    Vi mistar vinterdagar

    I Oslo var det årleg 22 færre vinterdagar i perioden 1991-2020, enn dei 30 åra før.

    Bodø har mista 48 vinterdagar, mens Røros berre har mista to, ifølge Meteorologisk institutt.

    Fleire stader langs kysten, som Kristiansand, Stavanger og Bergen, oppfyller ikkje lenger krava i definisjonen til meteorologane av vinterdagar.

  • Et kart over Noreg som viser hvilke område som vil miste mest snø fram mot 2100

    Norsk klimaservicesenter / NRK

    Her forsvinn det mest snø

    Jo mørkare farge på kartet, jo større nedgang ventar Norsk klimaservicesenter i snømengda innan år 2100.

  • et fjell dekket av snø

    Tore Meek / NRK

    Nokre stader kan det bli meir snø

    Klimaendringane er komplekse. Når temperaturane aukar, blir det også meir nedbør. Det kan faktisk føre til meir snø nokre stader.

    Dei fleste stader betyr den kombinasjonen mindre snø og meir regn. Men i høgfjellet kan den auka nedbøren framleis komme som snø, ifølge Norsk klimaservicesenter.

  • en lang mur med gjerde og folk som går på den

    Halvard Alvik / NTB

    Kan vi gjere noko med det?

    Vi får ikkje tilbake vinteren frå gamle dagar, men utviklinga kan bremsast.

    Jo meir klimagassar verda kuttar i åra som kjem, jo mindre oppvarming får vi.

    Det vil også gjere at temperaturane vil auke mindre, og at vi unngår dei verste endringane i nedbørsmønster.

→

I garnbutikken i Fredrikstad er det mange friluftsinteresserte som vil strikke eller hekle sjølve til dyra sine, seier Tønnesen.

– Det er folk som likar å vere ute i marka og gå på tur og vil sørge for at hunden er godt kledd på tur.

Publisert

11.01.2026, kl. 11.24

Oppdatert

11.01.2026, kl. 11.28