Meningsinnlegg av Andrea Edvardsen, Beate Danielsen, Camilla Dyrstad Engedal, Charlotte Lavine Larsen, Elin Venseth Hansen, Ertur Kurdali, Jorunn Leland, Julie Fjell, Karen Oftenes, Linda Olsen Stensland, Maren Fløystøl, Mariann Tørressen, Nina Helene Abildsnes, Rebekka Ariansen, Ruth Gine S. Gundersen, Silje Engedal, Silje Skagestad, Tabea K. Imeland, Tijana Nmcevic og Wenche Ødegård som er av ansatte i helse- og omsorgstjenesten i Lindesnes kommune.

Lindesnes kommune og fagforbundene kom ikke til enighet om ny turnusavtale for 2026. Når det ikke foreligger en avtale, kan arbeidsgiver ikke benytte de fleksible ordningene i tariffavtalen. Turnus må da utformes utelukkende etter arbeidsmiljølovens minimumskrav. Resultatet er at ansatte i helse- og omsorgstjenestene nå er pålagt en såkalt AML-turnus for 2026. Vi ønsker å gjøre det tydelig for innbyggere og politikere hva dette faktisk innebærer i praksis, og hvorfor situasjonen oppleves som både urimelig og belastende for ansatte i turnus.

Bruddet i forhandlingene skyldtes krav fra kommunen som vi opplevde som uforståelige og urimelige. Det ble foreslått økt helgebelastning, opptil 19 helger i året, mer arbeid i sommerperioden og svekkelse av ordningen med erstatningsfri dag. I dag jobber vi allerede 17 helger i året.

Ansatte i 100 prosent stilling har i dag fire erstatningsfrie dager. Det betyr at når vi jobber på en rød dag, får vi en annen dag fri med lønn. Samtidig forventes det at ansatte jobber opptil seks røde dager i året. Kommunen har vært tydelig på at behovet for helgearbeid skal økes ytterligere, samtidig som kompensasjonen for dette arbeidet reduseres.

Mange av oss er på jobb julaften, nyttårsaften, i påsken og på 17. mai. Vi sørger for trygge og gode tjenester når resten av samfunnet har fri. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor nettopp turnusansatte skal gi fra seg det lille av kompensasjon vi har for ubeleilig arbeidstid, mens andre yrkesgrupper i kommunen har fri med lønn på røde dager som faller på ukedager. Hvorfor starter man innsparinger nettopp hos dem som allerede stiller opp når andre har fri?

Selv om turnusen formelt følger lovens minimumskrav, oppleves den som langt mer rigid og klart mindre helsefremmende enn tidligere ordninger. I praksis innebærer den blant annet:

  • Minst 11 timers hvile mellom vakter.

  • Forbud mot å jobbe mer enn annenhver rød dag uten individuell avtale.

  • I praksis ingen mulighet til å bytte helger med kollegaer.

  • Umulig å kombinere kveldsvakt og påfølgende dagvakt, som gir flere kvelder på rad.

  • Svært begrensede muligheter for sammenhengende friperioder.

Resultatet er flere oppmøtedager, hyppigere helgearbeid og mindre reell fritid. Dette går direkte utover restitusjon, familieliv og helse. Turnusen er lovlig på papiret, men lite bærekraftig i virkeligheten.

Vi vil understreke at lokal ledelse har gjort sitt beste innenfor de rammene som forelå, og vi er takknemlige for arbeidet som er lagt ned der.

Kommunen tilbød individuelle avtaler som åpnet for opptil 48 timers arbeidsuke. Dette kunne gi lengre friperioder, men også betydelig økt belastning over tid. For mange opplevdes dette som et press for å godta løsninger som utfordrer både arbeidsmiljølovens intensjon og hensynet til helse. Disse avtalene har skapt splittelse og uro på arbeidsplassene. Kollegafellesskapet er satt under press, og flere steder har arbeidsmiljøet blitt merkbart svekket. At flertallet valgte å ikke signere, handler ikke om å være vanskelige, men om prinsipp, ansvar og respekt for forsvarlige arbeidsvilkår. Helsefremmende turnus kan ikke bygges på individuelle unntak.

AML-turnusen er verken billigere eller mer effektiv. Den krever mer bemanning, gir mindre fleksibel ressursbruk og skaper ustabilitet i tjenestene. Tidligere ga langvakter brukerne mer innhold og kvalitet i hverdagen. Dette er nå vanskelig å gjennomføre, og også brukerne rammes. Vi ba ikke om nye goder. Vi krevde ingen forbedringer. Det eneste vi ønsket, var å beholde turnusen fra 2025 – med samme rettigheter, samme fleksibilitet og samme forutsigbarhet.

Rekruttering til helse- og omsorgstjenestene er allerede krevende. En kommune preget av turnuskonflikter og arbeidsplaner som vanskelig lar seg kombinere med familieliv, blir ikke mer attraktiv for nye ansatte.

Forhandlingene om turnus for 2027 starter allerede i februar. Før disse settes i gang, mener vi det er avgjørende at dagens turnusordning forhandles på nytt. Kommunen må vise reell vilje til kompromiss, slik at vi får en turnus som minst er like god som i 2025. De som allerede jobber 17 helger og seks røde dager i året, kan ikke pålegges mer helgearbeid eller miste flere fridager. Dette er ikke et urimelig krav. Det er nøkternt og nødvendig. Å videreføre en turnus som skaper uro, splittelse og dårligere psykososialt arbeidsmiljø er ikke bærekraftig – verken for ansatte, tjenester eller innbyggere i Lindesnes.

Til slutt spør vi: Er rådmannen, ordføreren og politikerne fullt ut kjent med konsekvensene av en AML-turnus, og hvem som faktisk rammes hardest?