Iran, Russland | Iran-opptøyene skaper Putin-hodebry: – Ryggraden i Russlands arsenal

De siste ukene har Irans regime vært under svært hardt press fra både egen befolkning og det internasjonale samfunnet.

Minst 2003 personer har mistet livet i protestene de siste to ukene, melder den USA-baserte menneskerettighetsgruppen HRANA tirsdag.

Gunnar Stavrum: Norge må støtte de modige opprørerne mot det brutale prestestyret i Iran

Både USA og EU har de siste dagene iverksatt strenge sanksjoner mot regimet, gjennom straffetoll og utvisning av diplomater.

– Iranske patrioter, fortsett å kjempe! skriver Donald Trump i en Truth Social-melding tirsdag ettermiddag.

– Hjelpen er på vei, lover den amerikanske presidenten, og signerer meldingen med «MIGA» – altså «Make Iran Great Again».

Zelenskyj: Iran-kollaps får russiske konsekvenser

Hvis demonstrantene lykkes med å få gjennom en regimeendring i Iran, kan det få konsekvenser for Russland.

– Det som skjer i Iran nå, store protester og i praksis et folkeopprør, er et klart tegn på at ting ikke vil bli enklere for Russland, skriver Ukraina-president Volodymyr Zelenskyj i en melding på sosiale medier.

Presidenten publiserer vanligvis meldingene sine på ukrainsk og engelsk. Denne har han også lagt ut på persisk.

– Ethvert anstendig menneske på denne planeten ønsker virkelig at Irans folk omsider skal klare å frigjøre seg fra det nåværende regimet, som har brakt så mye ondskap til Ukraina og andre land, legger Zelenskyj til.

Norsk ekspert: – Ryggraden i Russlands arsenal

Iran og Russland har hatt et omfattende dronesamarbeid i lang tid. Fra og med oktober 2021, altså noen måneder før Russland iverksatte sin fullskala-invasjon, har Russland kjøpt iranske missiler til en verdi av nesten 30 milliarder kroner, melder Bloomberg mandag.

VENNER: Putin og Irans øverste leder Ali Khamenei, her fra et møte i Tehran i juli 2022.
Foto: AP

På toppen av dette har Russland og Iran samarbeidet om droner. Det iranske regimet har støttet Russland med Shahed-droner og delt den banebrytende teknologien med russerne, gjennom en avtale verdt 18 milliarder kroner, ifølge Bloomberg. Ved å lære av den iranske teknologien kunne Russland raskt starte opp sin egen produksjon av Geran-2, den russiske versjonen av Shahed-136.

Vil du se neste video?

Hva ville Russlands dronekrig vært uten Iran?

– Ryggraden i Russlands enveis angrepsdrone-arsenal er en videreutviklet iransk modell. Så det er rimelig å anta at Russland fort ville ligget minst to-tre år etter i utvikling uten iransk støtte, sier Lars Peder Haga til Nettavisen.

Haga er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, og underviser i blant annet internasjonal politikk og luftmakt.

Iran var skuffet – men bidrar stadig

Haga tror likevel at et iransk regimeskifte nå vil ha lite å si for Ukraina:

– Min forståelse er at Russland nå er helt uavhengig av Iran i produksjonen av Geran-2, sier Haga til Nettavisen.

CNN skrev i august om at russerne har bygget en enorm dronefabrikk i Russland, som produserer Geran-droner etter iransk modell i stor skala. Minst 90 prosent av dronene Russland bruker produseres nå i russiske fabrikker, ifølge CNNs etterretningskilder.

PRODUKSJON: Dypt inne i Russlands Tatarstan-region, i byen Jelabuga, ligger Russlands enorme droneproduksjon. Bildet er tatt fra russisk fjernsyn.
Foto: Zvezda

Denne produksjonen gjør at Russland ikke lenger er like avhengig av Iran, noe som virker å ha gått utover forholdet mellom de to landene.

Vil du se neste video?

For etter at iranske atomanlegg ble bombet av USA i fjor sommer, skal iranske myndigheter ha vært svært misfornøyde med Russlands manglende støtte, etter at Iran altså hadde vært til stor hjelp for russerne før dette. Russlands avmålte reaksjoner i sommer viste den «rent transaksjonelle naturen» i Russlands samarbeid med Iran, skrev CNN i august.

Men Russland importerer stadig enkelte Iran-droner, antagelig noen hundre i året, trolig med den hensikt å lære av iranerne, sier Haga.

– Som Shahed-107 og muligens jetdrevne Shahed-138. Russerne vil teste om nye iranske modeller tilfører evner de har nytte av, for så eventuelt å kopiere, videreutvikle og bygge egne versjoner, sier luftmakteksperten.

– Så et eventuelt brudd med Iran vil først og fremst skape utfordringer for framtidig utvikling, ikke for løpende produksjon og bruk av Geran-2, legger Haga til.

Nettavisen skrev i september om hvordan Russland mangler egen kompetanse på den militærteknologiske fronten.

– Bildet vi sitter med er at Russlands innovasjonsevne, og deres teknologiske utvikling av nytt materiell, er svekket etter tre og et halvt år med krig. Det fremstår som at det er nedprioritert, sa FFI-forsker Julie Udal til Nettavisen den gang.

Vil du se neste video?

Les mer her: Russlands «Manhattan-prosjekt»: – Enorme mengder penger