De 120 fornærmede etter skytingen i Oslo som ikke fikk erstatningskravene sine behandlet i rettssaken mot drapsmann Zaniar Matapour, har inngått forlik med Matapour.
Det bekrefter koordinerende bistandsadvokat Christian Lundin til NRK.
Partene møttes i et meklingsmøte i Oslo tingrett tirsdag.
De 120 fornærmede vil alle få 350.000 kroner hver i oppreisningserstatning, totalt 42 millioner kroner. Det er det samme beløpet som de andre i samme gruppe fikk tilkjent i dommen mot Matapour.
Matapour-dommen
I Oslo tingretts dom fra juli 2024, ble gjerningsmannen Zaniar Matapour dømt til å betale oppreisningserstatning til 312 fornærmede.
De fornærmede ble delt inn i fire forskjellige grupper:
Gruppe 1:
Fornærmede med skuddskader eller andre fysiske skader. Ti personer ble tilkjent 550.000 kroner i oppreisning.
Gruppa 2:
Fornærmede som utsatte seg for fare ved å pågripe tiltalte. Ni personer ble tilkjent 450.000 kroner i oppreisning.
Gruppe 3:
Fornærmede uten fysiske skader som befant seg i området på gjerningstidspunktet. 291 personer ble tilkjent 350.000 kroner i oppreisning.
Gruppe 4:
De etterlatte. To personer ble tilkjent 500.000 kroner i oppreisning.
Sammenlagt ble Matapour dømt til å betale totalt 112.400.000 kroner i oppreisningserstatning til de fornærmede.
Siden Matapour selv ikke har penger til å betale dette, legger staten ved Kontoret for voldsoffererstatning ut.
De 115 «nye» fornærmede som meldte seg etter Matapour-dommen og krevde erstatning av terrortiltalte Arfan Bhatti, er alle i gruppe 3.
Leder Espen Evjenth i Støttegruppa 25. juni sier dette er «fantastiske nyheter».
– Dette er en voldsom lettelse for de 120 som har søkt om oppreisning og har stått i de økonomiske konsekvensene av et terrorangrep i 3 år, 6 måneder og 19 dager. Så er det en lettelse og endelig få en avgjørelse i denne saken.
– Det føles godt å ha denne avklaringen på plass før Bhatti-dommen kommer, sier Evjenth til NRK.
Han roser partene i meklingen:
– Her har partene tatt ansvar, gått i møte med hverandre og funnet ut hva som er riktig i denne saken. De kom heldigvis fram til at det er likebehandling som er veien å gå her.
Leder Espen Evjenth i Støttegruppa 25. juni.
Foto: Siri Kvehaugen Saugstad
– Det eneste riktige
290 personer fikk 350.000 i oppreisning i dommen mot Matapour. Han ble i 2024 dømt til lovens strengeste straff for angrepet i Rosenkrantz’ gate.
312 personer fikk erstatning i dommen, men etterlatte etter de to som ble drept i angrepet, samt de som fikk fysiske skader eller utsatte seg selv for fare, fikk et høyere beløp.
– Det er en veldig fornuftig løsning. Det er det eneste riktige. Alternativet til et forlik er å gjennomføre en rettssak hvor alle disse 120 forklarer seg og legger fram dokumentasjon, og så videre. Nå skånes de for den belastningen, og rettsapparatet skånes for å legge beslag på ytterligere ressurser, sier Lundin til NRK.
Han beskriver det som en stor lettelse for de det gjelder.
– Nå har man ivaretatt hensynet til likebehandling. Alle som var på samme sted og opplevde den samme situasjonen får nå tilkjent samme erstatning.
Det er etter all sannsynlighet Kontoret for voldsoffererstatning som vil utbetale oppreisningen til de fornærmede.
120 nye fornærmede
Da rettssaken mot Arfan Bhatti startet i Oslo tingrett i begynnelsen av september, krevde 115 «nye» fornærmede oppreisningserstatning av ham.
Dommeren hadde avklart på forhånd at erstatningskravene skulle være en del av straffesaken. At sivile krav blir en del av straffesaker gjøres for å spare tid og penger.
De «nye» fornærmede, et tall som nå har vokst til 120, fikk ikke behandlet kravene sine i rettssaken mot Matapour fordi de meldte seg for sent.
Flere av dem mener de har fått for dårlig informasjon, andre sier de ikke var klare før.
Men underveis i rettssaken mot Arfan Bhatti, snudde dommeren og sa at de sivile kravene ikke skulle behandles likevel.
Dermed gikk de «nye fornærmede» til sivil sak mot Zaniar Matapour. Det er denne saken som nå er løst i mekling i Oslo tingrett.
Vil ha Matapour-saken gjenopptatt
Matapours forsvarer Jon Anders Hasle sier det ikke er rettslig grunnlag for å bestride erstatningskravene så lenge Matapour er dømt for terror.
Han mener imidlertid at Matapour ikke burde være dømt for terror, men for drap.
– Det er trist at hans sak ikke har kommet fram. Hans sak er at dette ikke er ment som en terrorhandling. Målet om å få det fram har vi ikke gitt opp, sier Hasle til NRK.
I rettssaken mot Arfan Bhatti forklarte Matapour at det var frustrasjon mot staten som gjorde at han skjøt mot London pub og Per på hjørnet.
– Vår tanke er at det vil være riktig å gjenåpne denne saken på et tidspunkt, når vi får tilstrekkelig belyst at situasjonen er en annen enn terror. Det han forklarte er ikke terror, men drap, sier Hasle, og legger til at de sivile kravene også vil gjenåpnes i så fall.
Jon Anders Hasle er forsvareren til Zaniar Matapour.
Foto: John-Andre Samuelsen / NRK
Leder Evjenth i Støttegruppa 25. juni sier forsvaret må gjøre sine vurderinger i saken.
– Hvis de mener saken har fått feil utfall så har de rett til å jobbe for det. Men for meg har denne saken har hatt en voldsomt profesjonell behandling, og jeg har vanskelig å se at de skulle klare å lykkes med det på nåværende tidspunkt.
Publisert
13.01.2026, kl. 11.22
Oppdatert
13.01.2026, kl. 12.38