Regelen gjelder for 188 kommuner, og hele 34.000 har allerede søkt.
På Røros har samboerparet Ingeborg Hollum Skogås og Per Amund Feragen begge tre års utdanning fra NTNU i Gjøvik, og studielån.
– Det går ut noen tusenlapper i måneden, og vi kommer til å bli ferdig mye tidligere på nedbetalingen, sier Feragen.
Ingeborg Hollum Skogås utdannet seg som operasjonssjukepleier på NTNI i Gjøvik og har fått etterutdanning betalt av St. Olavs. Arbeidsplassen hennes på Røros er 200 meter fra hjemmet deres.
Foto: Lars Os / NRK
Begge to sier de ikke har noe særlig høy gjeld, fordi de bare gikk tre års utdannelse, men ser allikevel positivt på at de slipper å betale på gjelda om noen år.
– Egentlig så sitter vi godt i det, og det er andre ting som er viktigere for oss. Men spesielt de som har mye studielån og har studert lenge, så vil det nok gi et større utslag på sikt, sier Skogås.
Ble bråk
Mandag 5. januar ble det mulig for 55.600 personer med studiegjeld i Norge å søke om å få slette 25.000 kroner i året. Dette fordi de bor i såkalte usentrale kommuner i Norge.
Løsningen kom på plass over statsbudsjettet, men etter sterk kritikk da Arbeiderpartiet i fjor høst ville kutte i ordningen.
Det ble bråk, og Arbeiderpartiet snudde til slutt i saken.
Hos Lånekassen har det vært stor pågang. I løpet av ei uke har om lag 34.000 søknader kommet inn til Lånekassen.
– Vi henter inn opplysninger om søkerens bosted og yrkesaktivitet fra offentlige registre. Men hvis vi trenger flere opplysninger, så må det sendes inn manuelt i søknaden, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Gunnar Omsted til NRK.
Senior kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, Gunnar Omsted sier det er travelt, men at de får gjenno0m søkandene på løpende bånd.
Foto: Lånekassen
Han sier at de fleste søknader blir behandla maskinelt, men nå i starten vil vi ha en del manuell saksbehandling, derfor vil det ta litt tid.
Uansett om det tar tid å få godkjent søknaden, sier Lånekassen at slettingen gjelder fra den datoen søkeren har satt. Opptjeningsperioden er på 365 dager, og følger dato og ikke kalenderår.
Det vil si at hvis man ikke har registrert bosted i en av kommunene det gjelder sia 15. mars 2025, kan man søke om studiegjeldsletting fra 15. mars 2026.
– Man må også søke hvert år, for å få sletta gjelden sin, skriver Omsted.
Fin gest, men…
For Feragen er tydelig på at studiegjeldslettinga på 25.000 hver, ikke kommer til å gjøre noe med deres daglige utgifter. De vil bare bli ferdig med den raskere.
Per Amund Feragen vil helst se vekst i kommunen fra næringslivet og mener flere incentiver fra politikerne er viktig for at flere flytter hjem.
Foto: Lars Os / NRK
– Og det er jo en positiv ting, for da får vi bruke penger på andre ting. Men for oss er det viktigere at vi har norgespris tilgjengelig, og at barnehageplassen til datteren vår ble billigere.
De som har tegnet norgespris innenfor NO1 har ifølge strømpriser.no spart 1380 kroner i de tre siste månedene i 2025.
Feragen sier at på de kaldeste vinterdagene nå etter nyttår på Røros, har de halvert spotprisen på strøm.
– Og det gjør jo noe med regninga vår, poengterer han.
I tillegg mener han og samboeren at makspris på barnehageplass betyr mer for dem, etter at datteren Mathilde på snart to år ble en del av familien.
Ingeborg og Mathilde (snart 2 år) er glade for at de flytta tilbake til Røros, men mest fordi mange andre venner også gjorde det.
Foto: Lars Os / NRK
– Å gå fra 3000 til 1500 kroner har mye å si for lommeboka, sier Feragen.
Han mener pengene som brukes på nedbetaling av studiegjeld, kunne blitt brukt på andre ting.
– Å ha attraktive arbeidsplasser er nok det viktigste for alle unge som vil tilbake til lokalsamfunnet, sier han.
Publisert
13.01.2026, kl. 09.41