Hele 75 prosent av nordmenn tror økonomien blir like god eller bedre i 2026.

STOR OPTIMISME: En fersk undersøkelse utført på vegne av Nordea, viser at nordmenn er optimistiske for egen økonomi i 2026. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kort fortalt

Nordmenn er optimistiske om økonomien i 2026, ifølge en undersøkelse fra YouGov for Nordea.

30 prosent tror økonomien blir bedre, mens 45 prosent tror den forblir som i 2025.

Randi Marjamaa i Nordea sier prisveksten har avtatt og rentekutt begynner å virke.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

– Mange vil kunne få en god økonomisk utvikling framover, sier landssjef Randi Marjamaa i Nordea.

Nordmenn tror på bedret økonomi i 2026. Det kommer fram i en ny undersøkelse YouGov har utført på vegne av
Nordea. Ifølge den ser nordmenn flest lyst på egen økonomisk situasjon det kommende året. 

Så mange som 30
prosent svarer at de tror økonomien blir bedre i 2026, mens 45 prosent tror den blir
lik som i 2025. 

KUTT: Norges Bank har besluttet å senke styringsrenten til 4 prosent. Sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, advarer mot å gjøre et spesielt bankgrep.

– Dette stemmer godt med anslag vi har for
utviklingen i norsk økonomi og kjøpekraften til husholdningene. Prisveksten har
kommet ned, rentekuttene begynner å virke og vi har hatt lønnsoppgjør som har
gitt mange reallønnsvekst, sier Marjamaa i en uttalelse i forbindelse med resultatene.

– Utfordringer

Av de som svarer at de tror økonomien vil bedre seg i
2026, er det de yngste som er mest optimistiske. Mer enn dobbelt så mange av dem under 30 år tror de vil få en mye bedre økonomi det kommende året, mens de eldre
skiller seg ut i den andre enden.

– Det er godt å se, for vi vet at unge også har
utfordringer med å komme inn i arbeidsmarkedet. Vi har sett økt interesse for
sparing og investering fra unge, noe vi ser på som et godt tegn, sier Marjamaa.

På samme tid svarer én av fem av de spurte at de ikke har nok oppsparte midler
til å håndtere en uforutsett utgift på 10 000 kroner.

– Vi legger bak oss flere år preget av stigende
boligpriser, renteoppgang, og høye strøm- og matvarepriser. Mange har også
tæret på reservene i denne perioden, sier Marjamaa.

– Økt kjøpekraft

Det er imidlertid klare tegn til at husholdningene
har fokus på å sette av penger igjen, ifølge banken. 

Nordea oppgir at spareraten er høy, og at 53 prosent av de spurte prioriterer å spare til buffer.

– I takt med økt kjøpekraft har vi sett økt sparing.
Det er både på tradisjonell sparekonto, men også en klar økning i antallet som
sparer i aksjer og i fond. Denne utviklingen tror vi også vil fortsette inn i
det nye året, sier Marjamaa.