En ny rapport viser at de nordiske landene alle har topplasseringer når det gjelder FNs bærekraftsmål. Flott, tenker du kanskje, men rapporten mer enn antyder at vi bør holde (selv)begeistringen litt tilbake. For selv om Norden ligger i toppen blant de europeiske kollegene, har vi fortsatt betydelige utfordringer. Og noe tyder på at det går i feil retning.
Nordens Visjon 2030 er ikke bare tenkt som en ambisjon – den er en forpliktelse til handling og vår sjanse til å vise at klimalederskap styrker konkurranseevne og samfunnssikkerhet, skriver innleggsforfatteren.
Lise Aaserud / NTB
Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.
Rapporten, som er utgitt av United Nations Sustainable Development Solutions Network (UN SDSN), ser nærmere på de nordiske landenes skår og tilhørende effekter når det gjelder FNs bærekraftsmål (Sustainable Development Goals, SDG).
Ifølge rapporten er Finland, Danmark og Sverige rangert som nummer én, to og tre i Europa, mens Norge er rangert som nummer fem og Island som nummer ti. Rapporten analyserer også forholdet mellom regionens resultater på bærekraftsmålene og visjonen som har styrt all aktivitet i Nordisk ministerråd siden 2020.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Nordens Visjon 2030 ble vedtatt av de nordiske statsministrene i 2019 og er tett knyttet til SDG-ene. Den har som ambisjon å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige og integrerte region. Mange av SDG-ene, spesielt mål om klima, innovasjon, ansvarlig forbruk og sosial likhet, er direkte innarbeidet i den nordiske visjonen.
Les også på Altinget: Stor oversikt: Her er 56 sakprosabøker som kommer våren 2026Fare for stagnering
Men hvorfor skal vi da holde begeistringen tilbake, tenker du?
Jo, fordi vi ikke beveger oss på flere avgjørende parametere. I 2022 viste en midtveisevaluering av Nordisk ministerråds Visjon 2030 flere utfordringer med spesielt mål 13 (klimainnsats) og mål 12 (ansvarlig forbruk). Denne nye rapporten viser enda lavere poeng for mål 13 og 12 enn fra midtveisevalueringen, og også for mål 14 (liv i havet) og mål 15 (liv på land) på tvers av alle de nordiske landene.
Vi må derfor konkludere med at SDG-ene blir vanskelige å nå med den nåværende hastigheten – også for en foregangsregion som Norden. Dessuten advarer rapporten om at det økte fokuset på forsvar og nasjonal sikkerhet som følger av den ustabile geopolitiske situasjonen og krigen i Ukraina, utgjør betydelige utfordringer for Agenda 2030 både i Norden og globalt.
Det er disse realitetene vi lever med, men vi har også en unik styrke i det nordiske samarbeidet. Nordens Visjon 2030 er ikke bare tenkt som en ambisjon – den er en forpliktelse til handling og vår sjanse til å vise at klimalederskap styrker konkurranseevne og samfunnssikkerhet.
Vi har også en unik styrke i det nordiske samarbeidet.
Nordisk nytte
I Nordisk ministerråd støtter vi de nordiske landenes ambisjoner om å bli klimanøytrale, arbeide mot tapet av biologisk mangfold og redusere regionens forbruksbaserte klimabelastninger. Og i programmene våre for klima, natur og bærekraftig forbruk tar vi ikke bare ansvar for våre egne utfordringer, men bidrar også til globale løsninger. Nettopp slik SDG-ene tilsier. Spesifikt for SDG 13 (klimainnsats), SDG 14 (livet i havet) og SDG 15 (livet på land) gjelder det at vi må leve opp til de internasjonale forpliktelsene våre.
Det er velkjent at dette blant annet krever utfasing av fossilt brennstoff, målrettet klimatilpasning, økte investeringer i bærekraftig industri, beskyttelse av land- og havområder i overensstemmelse med Kunming-Montreal-avtalen, restaurering av truede økosystemer og integrering av naturkapital i den økonomiske styringen samt å fremme sirkulære løsninger innenfor landbruk, skogbruk og fiske.
Helt konkret har vi flere innsatser som fremmer et mer bærekraftig forbruk i Norden. Svanemerket, som de fleste nordboere kjenner, veileder innbyggere og produsenter til bærekraftige og mindre miljøbelastende innkjøp. Vi samarbeider også blant annet om økt gjenbruk i byggebransjen, om bærekraftige offentlige innkjøp og om tekstilgjenbruk.
Tallene viser oss at utviklingen står i fare for å stagnere.
På klimaområdet samarbeider vi for eksempel om tilpasningsstrategier og klimarisikoer relatert til kritiske forsyningskjeder, og i havprogrammet vårt ser vi på arealplanlegging og naturrestaurering og på bærekraftig sameksistens mellom fornybar energi, biologisk mangfold og den blå økonomien. Vi arbeider også aktivt med å redusere plastforurensning i de nordiske havene og å implementere grønne skipskorridorer. Vi har et program som arbeider med å fremme naturbaserte løsninger, og et spesielt fokus i klima- og luftarbeidet vårt er rettet mot kortlivede klimaforurensere som metan, som både bidrar vesentlig til den globale oppvarmingen og har uforholdsmessig store effekter i Arktis.
Alt dette er arbeid som foregår akkurat nå. Tallene viser oss at utviklingen står i fare for å stagnere. Derfor er jeg glad for å konstatere at i det nordiske samarbeidet har aktivitetsnivået blitt intensivert og innsatsene mer fokusert siden 2022. Vi løser langt fra alt, men regionalt samarbeid er en viktig brikke i puslespillet.
Vi kaller det nordisk nytte.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.