Solaktiviteten har en syklus på elleve år og er nå på sitt maksimale. Da er sannsynligheten stor for voldsomme soleksplosjoner. De kan i verste fall skape kaos på kloden vår.
– Som regel kommer de største solstormene ett til to år etter maksimum, poengterer professor Mats Carlsson på Astrofysisk institutt ved UiO.
1. september 1859 oppdaget den britiske amatørastronomen Richard Carrington den største soleksplosjonen i menneskets moderne historie. Enorme mengder med plasma og magnetisk energi ble slengt ut i verdensrommet. Bare 17 timer senere traff solstormen jorden med en svimlende hastighet på 8,7 millioner kilometer i timen. Det er mer enn 2400 kilometer i sekundet. Vanligvis tar det to til tre dager før solstormer treffer jorden.
Den vakre effekten av solstormer er nordlys. Nordlys flommet over hele USA og var synlig helt ned til Colombia. Himmelen ble like lys som på dagtid.
Kraftige solstormer i moderne tid:
1859: Carrington-hendelsen. Den mest kjente solstormen i moderne tid. Satte telegrafsystemer ut av spill.
1921: Kraftig, geomagnetisk storm. Branner i telegrafsystemer.
1989: Quebeq-stormen. Strømbrudd i store deler av Quebec i Canada.
2003: Halloweenstormen. Forstyrret satellitter og strømnett.
2012: Ekstremt kraftig solstorm som heldigvis ikke traff jorden. Kunne ha ført til enorme skader.
2024: Den kraftigste solstormen på over to tiår.
2025: Solstorm traff mars og ikke jorden.
Ødeleggende
Det gikk derimot hardt ut over teknologien. Gudskjelov skjedde dette i elektrisitetens barndom. Ellers kunne skadene ha blitt mange ganger verre.
Telegraflinjer brant opp. Telegrafoperatører fikk støt. En rekke elektriske apparater fungerte selv om kontakten ikke var i. Forklaringen er at magnetismen fra en solstorm kan bli så sterk at det dannes kraftige, elektromagnetiske felt rundt elektriske installasjoner.
Carrington-hendelsen er den mest kjente og kraftigste solstormen i moderne historie. Den er et skrekkeksempel på hva som kan skje neste gang jorden blir truffet av en like sterk storm.
I dag er vi mye mer sårbare.
– Med all vår elektronikk ville en slik hendelse ha vært katastrofal. Det er ikke et spørsmål om det skjer igjen, men når, poengterer Mats Carlsson.
Solstorm-konsekvens:
- Satellitter kan slås ut. Det kan lamme både kommunikasjon og navigasjon.
- Astronauter kan bli utsatt for altfor høye stråledoser.
- Brann i trafostasjoner.
- Skader på høyspentnettet.
- Elektriske apparater kan skades.
Flere hendelser
Drøye 60 år senere, i 1921, oppstod det nye eksplosjoner i en solflekk. Gigantiske skyer med glovarm plasma ble sendt mot oss og påvirket jordens magnetfelt i tre døgn. En telegrafsentral i Karlstad og en rekke elektriske installasjoner på jernbanestasjoner i New York tok fyr.
I mars 1989 ble særlig Quebec-provinsen i Canada rammet. En trafostasjon brant opp. Strøm men var borte i mange timer.
I oktober 2003 gikk det hardt ut over det sørlige Sverige. Deler av høyspentnettet ble slått ut.
Disse soleksplosjonene var små i forhold til den voldsomme hendelsen i 1859.
Kunne blitt ille
Mandag 23. juli 2012 skjedde det atter en voldsom eksplosjon på solen. Denne solstormen kunne ha ført til uante og dramatiske konsekvenser for den moderne sivilisasjonen vår.
– Den var kanskje like kraftig som solstormen i 1859.
Heldig for oss jordboere sendte soleksplosjonen en plasmasky i en annen retning enn jorden. Plasmaet krysset jordens bane, bare ni dager etter at jorden hadde passert. Hvis plasmaskyen hadde truffet oss, ville vi ha vært midt i skuddlinjen.
– I dag ville sannsynligvis mange satellitter ha blitt slått ut. Det gjelder spesielt telekommunikasjonssatellittene, forteller Mats Carlsson.
De økonomiske tapene kunne ifølge det amerikanske finanstidsskriftet Forbes ha kostet oss mer enn to billioner dollar. Gjenoppbyggingen kunne ha tatt fire til ti år.
Forbes mente jorden kunne ha blitt kastet tilbake til teknologisk mørketid, der alt fra internett til vannforsyning ville ha vært ut av drift.
På spørsmål om hvor ofte vi på jorden vil oppleve en like dramatisk solstorm, svarer Carlsson:
– Kanskje en gang hvert hundrede år.
Men mindre solstormer – som likevel kan skade infrastrukturen vår – kan forekomme så ofte som fem til ti ganger om året.
– Geomagnetisk storm kan få strømnettet til å bryte sammen. Høyspentledninger kan slås ut. Store transformatorstasjoner kan ødelegges. Hvis dette skjer, kan det ta flere måneder å bygge dem opp igjen. Mange bruker bare elektrisk oppvarming om vinteren. Stearinlys er bare romantisk for én dag. Norge er spesielt utsatt, påpeker professor Sven Wedemeyer på Institutt for teoretisk astrofysikk.
Astronauter i verdensrommet kan bli utsatt for altfor høye stråledoser.
– Ved store utbrudd sendes det røntgen- og gammastråling mot oss. Noen av de verste stormene oppstår hvis det kommer en plasmasky og deretter enda en plasmasky som er raskere enn den første. Sammen kan de lage et helvete for oss. Dette er veldig komplisert og ikke helt forstått, poengterer Sven Wedemeyer.
Den moderne sivilisasjonen vår blir stadig mer avhengig av satellitter. Satellitter kan slås ut, gå tapt eller få forkortet levetid.
– Det er først og fremst de høyenergiske partiklene som kan skade elektronikken. For å unngå dette må satellittene settes i hvilemodus, forteller professor Wojciech Miloch på Fysisk institutt.
– Jo nærmere satellittene går i bane rundt jorden, desto mer beskyttet er de. De satellittene som går utenfor magnetfeltet til jorden, er veldig sårbare. Det er nettopp disse satellittene som brukes til telekommunikasjon, opplyser Mats Carlsson.
Navigasjonskaos
Satellitter blir stadig viktigere for navigasjon. Flytrafikken er avhengig av navigasjon. Droner trenger GPS. Og store skip må ha finnavigering for å komme til kai.
– I USA kjører en rekke autonome landbruksmaskiner på GPS. Under en solstorm kan de kjøre seg vill, sier Sven Wedemeyer.
I mai 2024 avstedkom det store problemer med satellittsignaler. Det gikk spesielt ut over kommunikasjonen og navigasjonen i Antarktis.
– Signaler som vi stoler på, blir ikke like nøyaktige. De som kjører den hundre kilometer lange ruten fra iskanten og inn til Trollstasjonen, kjører på satellittnavigasjon. Det er store bresprekker langs ruten. Når sikten er dårlig, er det uheldig om navigasjonen svikter, forteller Wojciech Miloch.
Sven Wedemeyer legger til:
– Etter den store solstormen for tjue år siden, som vi har kalt for Halloween-stormen, er vi mennesker blitt enda mer avhengige av systemene. Nå fungerer ingenting uten internett. Så en tilsvarende solstorm som den i 2003 ville ha blitt enda verre for oss i dag, frykter Wedemeyer.
Datasystemer som stiller klokken etter satellitter, vil også få problemer.
– Hvis tidssynkroniseringen svikter, kan vi få problemer over hele verden, sier Miloch.
Frykter enda sterkere solstorm
Halloweenstormen var en meget kraftig hendelse, men i verste fall kan solstormene bli enda verre.
– Vi ser at det finnes mye sterkere utbrudd på andre sollignende stjerner. Det skumle er: Vi forstår fortsatt ikke om dette også kan skje på solen, hvor fort de oppstår og om det finnes muligheter til å forutsi dette, sier Wedemeyer.
Og noe som de færreste skjenker en tanke: Den ekstra energien fra solvinden varmer opp atmosfæren. Da ekspanderer den litt, og satellittene bremses opp. De trenger da å bruke mer energi for ikke å miste høyde. Resultat: Levetiden forkortes. Her snakker Wojciech Miloch om så mye som ett til to år.
Det blir ikke problemer bare i polområdene. Hele ionosfæren på jorden kan påvirkes. Det kan også føre til kaos så langt unna som ekvator. Da er det viktig å kunne stole på romværvarsler.